CAS forskjellsbehandlet Johaug. Her er beviset

Er det slik at Norge og Therese Johaug har blitt ekstra sterkt straffet av CAS? I en sammenligning mellom tennisstjernen Maria Sharpova og Johaug, er det store likheter i gjerning men stor eforskjeller i domsavsigelse og argumentasjon. Les selv.

Likheten består i at begge saker involverer en idrettsutøver som fikk dårlige råd av en betrodd rådgiver. I Sharapova sitt tilfelle, en agent (uten m,edisinsk kompetanse), i Johaugs sak, en lege. Begge ble dømt for å ha begått et anti-doping brudd og begge innrømmet å ha fått i seg stoffer på den forbudt liste ved en feil.

Men deretter er det en betydelig forskjellsbehandling. Sjarapova fikk en redusert dommen med hele ni måneder slik at hun ikke etter en kort periode kunne fortsette sin profesjonelle karriere med minimal virkning på trening og konkurranser. I Johaugs tilfelle ble straffen utvidet med fem måeder,  noe som førte til at hun går glipp av OL i 2018. Shapalova fikk stor sympati i sin forklaring, Johaug det motsatte.


La oss se litt på de forskjellige dommene:

CAS om Johaug:
"it is an athlete?s primary duty of care to read the packaging of products and to double-check with a medical person if the information refers to a prohibited substance"
CAS om Sharapova:
"an athlete can always read the label of the product used or make Internet searches to ascertain its ingredients, crosscheck the ingredients so identified against the Prohibited List or consult with the relevant sporting or anti-doping organizations, consult appropriate experts in antidoping matters and, eventually, not take the product. However, an athlete cannot reasonably be expected to follow all such steps in each and every circumstance."

CAS om Johaug:
"the Panel finds it striking that Ms Johaug did not perform the most important of them. She was given the packaging of the Trofodermin but did not conduct even a cursory check of the label.  It follows that a top athlete must always personally take very rigorous measures to discharge these obligations. The CAS has specifically noted that the prescription of medicine by a doctor does not relieve the Athlete from checking if the medicine contains forbidden substances or not"
CAS om Sharapova:
"even though, under the TADP, it is the Player?s personal duty to ensure that no prohibited substance enters his/her body (Article 2.1.1) and it is the responsibility of each player to be familiar with the most current edition of the Prohibited List (Article 3.1.2 in fine), nothing prevented the Player, a high-level athlete focused on demanding sporting activities all over the world, from delegating activities aimed at ensuring regulatory compliance and more specifically that no anti-doping rule violation is committed"

CAS om Johaug:
"It is not appropriate for an athlete, without any substantiation, to draw a conclusion that her doctor has carried out his responsibilities properly, and subsequently adjust her own level of diligence according to what she thought the doctor could have done."
CAS om Sharapova:
"The Panel wishes to emphasize that based on the evidence, the Player did not endeavour to mask or hide her use of Mildronate and was in fact open about it to many in her entourage and based on a doctor?s recommendation"

CAS om Johaug;
"the appropriate level of fault is No Significant Fault (?NSF?)"
CAS om Sharapova:
"the Panel concludes that the Player?s claim of NSF can be accepted"

STRAFF:

Johaug (increased sanction from 13 to 18 months):
"Ms Johaug?s overall circumstances place her level of fault in the middle of the 16 ? 20 month range"
Sharapova (reduced sanction from 24 to 15 months):
"the Panel has determined, under the totality of the circumstances, that a sanction of fifteen (15) months is appropriate here given her degree of fault"
How should we think of this athlete?

CAS om Johaug:
"Considering Ms Johaug?s extremely high level of experience and success as an international athlete, her failure to conduct a basic check is very surprising. Throughout her ten-year career as a professional cross-country skier she has been subject to approximately 140 doping control tests. As such, she should have been very familiar with the rigorous standards expected of an athlete such as herself."
CAS om Sharapova:
"The Panel wishes to emphasize that based on the evidence, the Player did not endeavour to mask or hide her use of Mildronate and was in fact open about it to many in her entourage and based on a doctor?s recommendation, that she took the substance with the good faith belief that it was appropriate and compliant with the relevant rules and her anti-doping obligation"

Sammenligning er gjort av Roger Pielke Jr.


 

Feil å dra det politiske kortet mot 14 års gamle barn

Det faller noen få tungt for brystet at det har kommet noen 14 års gamle jenter fra Pyongyang i Nord Korea til Norge for å spille fotball. At de gir barna på sletta en leksjon i hvordan fotball skal spilles, er en ting. Men noen prøver iherdig å dra det politiske kortet i denne saken. Det føler jeg kan bli feil. Likevel gir vårt land rom for fritt å komme med ytringer. Meningsutveksling og dialog er som regel den beste veien til forståelse og løsninger. Min blogg er en hyllest til barna.

Min blogg om disse jentene er derfor ingen hyllest til et regime, slik noen feilaktig prøver å fremstille det. Det er en hyllest til barna - vår verdens fremtid. Og en sterk kritikk av norsk fotballs arroganse. Det er samtidig en fortelling om en gjeng jentebarn med drømmer om å komme seg ut i den store verden med idrett som døråpner. Fotballskolen i Pyongyang har, med sterkt begrensede ressurser i forhold til vår overflod, fått frem en gjeng utrolig talentfulle fotballungdommer. Norsk fotball er i krise - damefotballen i vårt politisk korrekte land med kvinnefrigjøring på den politiske agenda, er skamfullt nedprioritert og respektert. Derfor er jeg overrasket over at verdens mest lukkede land med sine ørsmå ressurser, kan kreere så gode jentespillere - og ikke minst overrasket over at de kommer med fire ledere og 16 ungdommer til Norway Cup. Det bør honoreres, ikke sarkastisk slaktes. En saklig meningsutveksling må man dog tåle.

DIALOG: I mine øyne er det dialog som starter åpning av regimer. Tre ting går langt utenpå politikken: sport, kultur og hjelpeorganisajsoner. Det bør være utelukkende positivt at disse barna kommer til Norge, får oppleve vårt land fra sin aller beste side - uavhengig av politikk, rase og religion. At de har et vanvittig bra fotball-lag, er en bonus, men egentlig helt underordnet opplevelsen vi kan gi dem. Barna har tatt i mot vårt land med full glede og åpenhet, de har hatt full bevegelsesfrihet på sletta - og det føles godt når all verdens ungdommer, bokstavelig talt, omfavner disse jentene med hjertevarme og aksept. Det falt noen tårer på Gardermoen i dag da Pyonyang-jentene tok farvel med sine nye venner i vennskapsklubben Bjerke IL. De ble enige om at de skulle sees igjen...

REALTIVT SETT, FEIL: Noen fremstiller fotballskolen i Pyongyang som en eliteskole. Relativt sett blir dette feil sett i internasjonal målestokk . Denne skolen er ikke i nærheten av hva våre ungdommer blir tilbudt. Talentene er plukket fra alle samfunnslag ute i skolegårdene. Både JENTER og gutter har fått LIKE muligheter på denne skolen til å bli gode fotballspillere og samtidig få en utdannelse. Skolen disse barna går på i Pyongyang kan sammenlignes med et toppidrettsgymnas i Norge, men forholdene er selvfølgelig ikke på langt nær så gode. 

Faktum er at Norway Cup har invitert og tatt i mot en jenteklasse av to eksisterende på samme alderstrinn. Skulle man ha et lag fra Nord Korea, var dette eneste mulighet siden det ikke finnes andre klubblag på barnenivå. Skulle man sagt nei til Pyongyangs eneste klubb for barn når sjansen bydde seg? Er det viktigere at norske barns selvfølelse ikke skades enn dem enn at disse barna ikke får oppleve Norway Cup? Og er det så fornedrende å bli rundspilt av en utenlands klubb, atpåtil fra Nord Korea?

VIKTIG BUDSKAP:Jeg tror fokus må skiftes. Som Nord Koreanerne selv sier: det var viktig at disse jentene fikk møte ungdommer fra alle land på Ekeberg og at deres fikk med seg internasjonale inntrykk hjem i kofferten. Jeg håper folk forstår viktigheten og tyngden i disse ordene: Dette er friske, overraskende og positive toner fra et land mange tror ikke vil ha kontakt med vår verden. 

KAN IKKE SAMMENLIGNES: Dette er en idrettsprestasjon til tross for, ikke fordi at. Deres muligheter er ikke i nærheten av hva vi kan tilby våre unge. La meg presisere: disse unge spillerne har ikke samme helseoppfølgning, ikke muligheter for operasjoner hvis de blir skadet, ikke medisiner eller medsinsk utstyr, ikke godt nok sportsutstyr - og heller ikke samme varierte kosthold, som våre ungdommer her i Norge. Hvorfor? Fordi landet er underlagt store sanksjoner. Likevel har disse jentene en drøm: om å komme ut i den store verden for å spille fotball, gjerne i utenlandske klubber. Den drømmen mener jeg at vi ikke skal ta fra dem ved å kritisere disse barna for landet de kommer fra. De er helt uskyldige. La dem oppleve vårt land, la dem oppleve raushet - og ikke minst. forsterk drømmen.

LIKE TØFT I EUROPA: Samtidig vil jeg påstå at fotballungdommer(barn) kjøres minst like hardt, ja kanskje hardere, på fotballakademier i de store europeiske toppklubbene. Der er det ingen kjære mor når de plukker de beste talentene fra hele kloden, i håp om å utvikle talenter, vinne trofeer, og ikke minst tjene penger på spillersalg. Mon tro om ikke kynismen i dette er større enn på den Nord Koreanske skolen? Også norske junioravdelinger i enkelte av våre toppserieklubber, har en enorm proff satsing med stort støtteapparat og alle type ressurser på barn ned i disse jentenes alder.

I lys av dette: hvorfor klarer ikke Norge, med sine enorme ressurser, å skape gode fotball-lag? Hvorfor kan ikke et land som har vært et foregangsland innen kvinnefotball, varte opp med gode resultater?

MANGLER TÆL: "Vi mangler talenter", er unnskyldningen. Jeg er ikke enig: det mangler vilje, tæl - og trening. Vår Snapchat og Musically-generasjon er rent idrettslig i ferd med å sakke akter ut - og samtidig luller man seg inn i en verden hvort man naivt tror at all kompetanse ligger i Skandinavia. Man trenger ikke diktatorer for å skape idrettsfolk men man trenger disiplin i treningsarbeidet, inspirasjon til idrettsgleder - og ydmykhet for at andre har kompetanse - selv om de kommer fra land med et styresett vi forhåpentligvis aldri vil få.

IDRETT OG GLEDE: Til slutt: Idrettsprestasjoner og idrettsarrangementer har alltid vært god reklame for Norge ute i den store verden. Idrett samler folket og gir folket glede uavhengig av poilitikk, rase og religion. Nord Korea har ikke vært den nasjonen som internasjonalt har hatt gode idrettsprestasjoner å vise til og kan neppe beskyldes for at de bruker idrett i internasjonal propaganda. Men også deres befolkning har rett til å føle glede og stolthet uavhengig av styresett. Det er mennesker vi snakker om her: foreldre som er glad i barna sine, barn som er glad i sin mor og far. Mennesker med følelser som deg og meg. Således er idrett et aktivum og en døråpner, en åpning vi bør ta vare på når all annen politisk kommunikasjon er slutt. Tenk om...

Den Nord Koreanske fotball-leksjonen

Blide jenter på besøk i Oslo og tar gjerne bilde med unge fans etter at norske ungdommer har fått en leksjon i effektiv fotball. (Foto: Lasse olsrud Evensen)

14 års gamle jenter fra Pyongyang International Football school i Nord Korea har gitt norske, jevngamle jenter en leksjon i hvordan man skal spille fotball. Ja, ikke bare de, men hele det fotballinteresserte Norge har fått en fotball-leksjon som forbløffer. Helt frem til og med semifinalen har de en målforskjell på 41-0 - og det kunne vært nesten det dobbelte. På Norway Cup i dag fikk jeg det endelige svaret på hvorfor norsk fotball er i ferd med å sakke enda mer akter ut.

Jørn Andersen har åpnet grensene og er selv trener for herrelandslaget i Nord Korea(Foto: Lasse Olsrud Evensen)

De Nord Koreanske jentene trener opptil to ganger om dagen, fem dager i uka. De bor på internat og tar sin utdannelse samtidig som de formes som toppidrettsutøvere. Jentene fra Nord Korea er plukket fra skoler over hele landet og får komme inn på det som på folkemunne kalles "Messi-skolen". De kommer fra alle grupperinger i samfunnet, men en ting har de felles:  fotball-talentet har talt sitt eget språk da de ble hentet i skolegården. Disse jentene har hengt sammen siden de var 10 år. De utgjør en fremtidig stamme i Nord Koreas enorme fotball-satsing både på herre og damelandsalg. Det har blitt påstått av synsere at disse jentene nok er spesialplukket for Norway Cup. Tull. Jeg har filmet denne troppen lenge før Norway Cup ble aktuelt.

Nord Korea har hentet inn Jørn Andersen som landslagstrener for sitt herrelandslag. I sommer har de hentet inn nok en tysker, Thomas Gerstner, som trener for damelandslaget. Jørns posisjon har ført til at han har åpnet landet sportslig. Uten hans ønske om å bygge allianser, hadde ikke jentene kommet seg til Norge.

Trening hjemme i Pyongyang i Nord Korea(Foto: Lasse Olsrud Evensen)

SJOKKERT

Jeg har vært i Nord Korea tre ganger. Første gangen jeg så disse jentene i aksjon på treningsfeltet utenfor verdens største fotball-.stadion, May Day stadion i Pyongyang, ble jeg regelrett sjokkert over nivået. Min første tanke var: de må til Norway Cup.  Og her er de:  smilende, sjarmerende, med full åpenhet for pressen - og med et mål for øyet nemlig fair play og høflighet. Ja, de er såpass høflige at når en komfortabel ledelse er oppnådd, triller de ball for ikke å ydmyke motstanderen enda mer med en mengde scoringer. De har sågar blitt godvenner med vennskapslaget fra Bjerke IL på Nannestad. Gleden jeg så i jentenes øyne da de hygget seg i klatreparken på Sørum, invitert av Bjertke IL, var fornøyelig og rørende på samme tid..

Trening hjemme i Nord Korea. Opptil to ganger pr dag. (Foto: Lasse Olsrud Evensen)

FOLK MÅPER

Kampene deres har samlet flere tusen tilskuere. Folk måper. Dette har ingen sett maken til før. De rundspiller alle motstandere som nesten aldri får tak i ballen. Samspillet., teknikken, fotballforståelsen, er formidabel. Det skulle IKKE forundre meg om dette laget lett kunne spilt jevnt med flere av norges eliteserielag på seniornivå.

Jevngamle, norske jenter, er ikke i nærheten. De er verken fysisk eller teknisk rustet til å ta opp kampen med dem. Her må snart norsk fotball forstå at noe må gjøres. Det er ikke helsefarlig for 14 års gamle jenter å trene mye. For det er trening det står på. Det er bare å se til enkelte individuelle idretter. Problemet er at i Norge skal alle være like, ingen skal stikke seg ut - og alle skal få spille på førstelaget uavhengig av hvor gode de er. I klubber som satser, har vi råd til å tenke annerledes. Der hvor man har målsetting om masseidrett, er jeg helt åpen for at det SKAL være plass til alle. Gøymomentet må vi aldri glemme, men det går an å ha to tanker i hodet på en gang.

De trener mye og hardt, her med strikk for å fysisk styrketreining(Foto: Lasse Olsrud Evensen)

LØSNINGEN FOR NORGE

Norske toppklubber må satse enda mer på sine junioravdelinger og aldersbestemte klasser.. Fotball og skolegang må tilrettelegges bedre. Samtidig må trenerkompetansen i våre største klubber samt landslag heves.  De må vurdere å hente trenekompetanse utenfor Norge og Sverige.  Hvorfor ikke se til Tyskland som har hatt en enorm satsing fra år 2000 på aldersbestemte klasser? Både Bundesliga samt landslaget har hatt en formidabel kompteanseheving. I Tyskland er det nemlig gromt for en tidligere toppspiller å bli trener for aldersbestemte lag. I Norge er det nesten flaut å bli spurt. All praksis viser at seg Norges fotball-forbund og norske toppklubber beveger i verste fall til Sverige for å hente en "Søta bror". La meg i den forbindelse ydmykt nevne det går 30-40 arbeidsløse trenere i Tyskland som går utenpå de aller fleste norske. Selv Jørn Andersen har vært "for dårlig" for norske klubber. Jeg er skremt over arroganse og selvgodhet i Norge.

Jo da, jeg vet at vårt samfunn er helt annerledes en styresettet i Nord Korea. Men det er til sammenligning ikke Tyskland. De har vært bevist på sin satsning på ungdommen - med mye trening og displin som innhold.

I disse dager avslutter jeg en bok om Jørn Andersen som kommer utpå høsten. Samtidig lages en TV-dokumentar om samme mann for NRK i tillegg til en dokumentar om de Nord Koreanske jentenes reise til Norge og Norway Cup. En anstrengende høst, men jeg gleder meg til å vise frem resultatet.

De stiller alltid opp for media etter kampene og svarer ydmykt på de fleste spørsmåø. (Foto: Lasse Olsrud Evensen)

Eirik Jensen-jakt med uladde våpen

Therese Johaug blir dømt for bruk av anabole steroider

Hvorfor tror ikke folk på idrettsutøveres unnskyldninger og forklaringer når de blir tatt for doping? Hvorfor ser jeg stor skadefro på sosiale medier, fra enkelte utenlandske idrettsuøvere - og ikke minst aviskommentatorer? Det kan jo hende at utøveren snakker sant? At de faktisk har fått i seg et middel uten at meningen var prestasjonsfremmende. Eller at de faktisk har blitt misledet av leger - som i Therese Johaugs tilfelle.

Ja, jeg vet. Det er utøverens ansvar. De skal kunne alt om matinntak, legemidler og kosttilskudd. De skal ha oversikt over hva de putter i kroppen sin eller hva de påfører den.

Men hva med Therese Johaug? Hun har en alvorlig leppesykdom. Jeg har lagt merke til det flere ganger når jeg har intervjuet henne. Det er tydelig plagsomt.

Spørsmålene min er:

  1. Burde Johaug selv ha hatt nok kunnskap om kremen hun påførte leppen sin utover hva landslagslegen fortalte henne?
  2. Har hun gjort nok undersøkelser for ikke å få i seg dette middelet?
  3. Kan vi tro på denne forklaringen eller er dette en konstruert forklaring fra Norges Skiforbund.

Svar:

  1. Nei. Jeg mener det er umulig for en idrettsutøver å vite om alle preparater og hva de består av. Dette kan man ikke kan forlange. Utøverne er ikke leger eller farmasøyter. Det bør derfor, i saker som denne mot Johaug, ha formidlende omstendigheter med hensyn til en eventuell dom. Det betinger dog at hun og legen snakker sant.
  2. Ja. Hun har gjort nok undersøkelse ved at hunhar spurt fagmannen i troppen, landslagslegen. Han er den eneste med tilstrekkelig kunnskap til å vurdere. Mer kan vi ikke forlange av Johaug.
  3. Nja: Norges Skiforbund har et troverdighetsproblem i og med at det har kommet frem fakta i Sundby-saken som setter det medisinske støtteapparatet til landslaget i et spesielt lys samt at man ser at NSF har forsøkt å glatte over episoden i media med forklaringer som KAN vise seg ikke å stemme. I Johaug-saken imidlertid, ser vi en tydelig plage på Therese sine lepper samt at man har brukt et middel for å motvirke denne plagen. Samtidig er det en særdeles troverdig forklaring fra en lege som også trekker seg fra sin stilling. Jeg føler at forklaringen er sannferdig, men kan, på bakgrunn av Sundby-saken, likevel settes spørsmål ved grunnet skiforbundets svekkede troverdighet.

 

Selv om jeg tror på Therese, er dette en sak skinnhellige norske skiutøvere ikke trengte akkurat nå. Dette blir brukt mot dem for hva det er verdt, ikke minst internasjonalt. Den gryende mistanken mot norsk skisuverenitet, har plutselig blitt en sannhet uten modifikasjoner for kritikerne og konspirasjonsteoretikerne.

Bør Therese Johaug bli dømt? La oss se to scenarioer:

Ville hun blitt dømt i en norsk, sivil domsstol? Eller et mer relevant spørsmål: ville du og jeg blitt dømt for bruk av narkotikamisbruk hvis noen putta noe i drinken vår eller satte en sprøyte mens vi sov? Neppe. Men sånn fungerer ikke idrettens egne domsstoler.

Her blir Therese Johaug dømt uansett skyld. Urettferdig? Ja, jeg synes det, fordi:

Jeg tror nemlig 100% på Therese sin historie. Jeg synes veldig synd på henne nå. Dette fortjente kanskje ikke en av de nobleste og mest rettskafne idrettsutøvere vi har. Hun får straffen, ikke legen.

Det er bare det at min tro på uskyldighet, Thereses forklaring, eller legens "være lei seg-uttalelser" ikke vil hjelpe.

Therese Johaug, nasjonalikonet,  blir dømt for bruk av anabole steroider. Dermed basta.

hits