Eirik Jensen-jakt med uladde våpen

Therese Johaug blir dømt for bruk av anabole steroider

Hvorfor tror ikke folk på idrettsutøveres unnskyldninger og forklaringer når de blir tatt for doping? Hvorfor ser jeg stor skadefro på sosiale medier, fra enkelte utenlandske idrettsuøvere - og ikke minst aviskommentatorer? Det kan jo hende at utøveren snakker sant? At de faktisk har fått i seg et middel uten at meningen var prestasjonsfremmende. Eller at de faktisk har blitt misledet av leger - som i Therese Johaugs tilfelle.

Ja, jeg vet. Det er utøverens ansvar. De skal kunne alt om matinntak, legemidler og kosttilskudd. De skal ha oversikt over hva de putter i kroppen sin eller hva de påfører den.

Men hva med Therese Johaug? Hun har en alvorlig leppesykdom. Jeg har lagt merke til det flere ganger når jeg har intervjuet henne. Det er tydelig plagsomt.

Spørsmålene min er:

  1. Burde Johaug selv ha hatt nok kunnskap om kremen hun påførte leppen sin utover hva landslagslegen fortalte henne?
  2. Har hun gjort nok undersøkelser for ikke å få i seg dette middelet?
  3. Kan vi tro på denne forklaringen eller er dette en konstruert forklaring fra Norges Skiforbund.

Svar:

  1. Nei. Jeg mener det er umulig for en idrettsutøver å vite om alle preparater og hva de består av. Dette kan man ikke kan forlange. Utøverne er ikke leger eller farmasøyter. Det bør derfor, i saker som denne mot Johaug, ha formidlende omstendigheter med hensyn til en eventuell dom. Det betinger dog at hun og legen snakker sant.
  2. Ja. Hun har gjort nok undersøkelse ved at hunhar spurt fagmannen i troppen, landslagslegen. Han er den eneste med tilstrekkelig kunnskap til å vurdere. Mer kan vi ikke forlange av Johaug.
  3. Nja: Norges Skiforbund har et troverdighetsproblem i og med at det har kommet frem fakta i Sundby-saken som setter det medisinske støtteapparatet til landslaget i et spesielt lys samt at man ser at NSF har forsøkt å glatte over episoden i media med forklaringer som KAN vise seg ikke å stemme. I Johaug-saken imidlertid, ser vi en tydelig plage på Therese sine lepper samt at man har brukt et middel for å motvirke denne plagen. Samtidig er det en særdeles troverdig forklaring fra en lege som også trekker seg fra sin stilling. Jeg føler at forklaringen er sannferdig, men kan, på bakgrunn av Sundby-saken, likevel settes spørsmål ved grunnet skiforbundets svekkede troverdighet.

 

Selv om jeg tror på Therese, er dette en sak skinnhellige norske skiutøvere ikke trengte akkurat nå. Dette blir brukt mot dem for hva det er verdt, ikke minst internasjonalt. Den gryende mistanken mot norsk skisuverenitet, har plutselig blitt en sannhet uten modifikasjoner for kritikerne og konspirasjonsteoretikerne.

Bør Therese Johaug bli dømt? La oss se to scenarioer:

Ville hun blitt dømt i en norsk, sivil domsstol? Eller et mer relevant spørsmål: ville du og jeg blitt dømt for bruk av narkotikamisbruk hvis noen putta noe i drinken vår eller satte en sprøyte mens vi sov? Neppe. Men sånn fungerer ikke idrettens egne domsstoler.

Her blir Therese Johaug dømt uansett skyld. Urettferdig? Ja, jeg synes det, fordi:

Jeg tror nemlig 100% på Therese sin historie. Jeg synes veldig synd på henne nå. Dette fortjente kanskje ikke en av de nobleste og mest rettskafne idrettsutøvere vi har. Hun får straffen, ikke legen.

Det er bare det at min tro på uskyldighet, Thereses forklaring, eller legens "være lei seg-uttalelser" ikke vil hjelpe.

Therese Johaug, nasjonalikonet,  blir dømt for bruk av anabole steroider. Dermed basta.

Sosiale medier, den femte statsmakt, er livsfarlig

Den femte statsmakt: sosiale medier. De dømmer hardere enn domstolene og er mer kynisk og ondskapsfull enn politi, offentlige myndigheter og rettstaten. Her hersker intet legalt forsvar eller lovpålagt sensur. Dette er farlig fordi det er totalt ute av kontroll.

Samtidig ser jeg at rettsikkerheten og mulighetene for å få en rettferdig dom i det offentlige, er betydelig svekket. Dette er minst like farlig.

Konklusjon: jeg er redd.

Uavhengig av Hemsdals-saken og gruppevoldtekten: folket har blitt dommere i sin egen domsstol. Dommen de tre frikjente i Hemsedalssaken,  som utnyttet en ung, forvarsløs ungjente, har fått i sosiale medier, er ikke noe annet enn en offentlig livstidsdom. Og ikke bare de, men også familie går med i dragsuget. Hvorvidt de fortjener det eller ei, får hver enkelt vurdere.  Jeg synes saken i Hemsdal er grisete. Men samtidig er jeg redd. Redd for konsekvensene av at vi har fått den femte statsmakt. En makt som ofte styres av følelser, ikke fornuft. Følelser kan være ekstremt farlig.

Hver eneste dag, i større eller mindre grad, blir folk dømt i sosiale medier. Og det verste: mange er utsatt for falske, ondsinnede rykter som ikke har rot i fakta. Det gjelder folk i alle samfunnslag og i alle aldere. Ingen spares. Unge jenter blir hengt ut i venneflokken og på skolen, folk med en annen legning eller personlige problemer blir dømt og trakassert. Det blir verre og verre.  Mange skyr ingen midler i å sverte, ødelegge samt hevne.

Jeg lurer egentlig på hvor mange liv sosiale medier har tatt? Jeg lurer på hvor mange liv de har ødelagt?

I sinne og frustrasjon over at det offentlige rettsystemet ikke fungerer tilstrekkelig, må man kanskje se at også rettsstaten vår gir rom for overgrep mot de svake. I Hemsdal var den unge jenta på 18 den svake. Rettsikkerheten i Norge er betydelig svekket av flere årsaker. Når advokathonorarer overstiger 4000 kroner i timen, når rettsapparatet er myndighetstro til skattevesen, barnevern, NAV med omvendt bevisbyrde, når lekdommere uten juridisk innsikt skal synse i rettssaker - og når kun påstander uten bevis kan føre til domfellelse, er dette farlig for enkeltmennesket.

Det er lett å bli merket for livet, og ikke minst få et liv ødelagt enten man dømmes i rettsvesenet eller i sosiale medier. Det plager meg at folk blir dømt uskyldig hver eneste dag.

Tenk om det var lettere å få fri rettshjelp?  Tenk om våre dommere ikke var så myndighetstro, tenk om....

Tenk om at folk skjønte hvilken makt de sitter med når de karakterdreper folk på sosiale medier?

Jeg tenker at den femte statsmakt bygd på følelser er en del av demokratiet men samtidig ute av kontroll. Jeg tenker at det rike folk har større rettsikkerhet enn mannen i gata fordi de har penger. Og at folk i dommerkappe ofte blir blendet av det offentliges byråkrati og ufeilbarlighet.

Problemet er at jeg søren meg ikke har noe svar på hvordan dette kan løses....

 

 

Englands innsats i EM viser det dårlige nivået på PL

Englands forsmedelige tap mot island (2-1) i EM viser nivået i engelske Premier Leauge. En hel haug med middelmådige og overbetalte spillere får ufortjent mye oppmerksomhet i motsetning til spansk og eksempelvis tysk liga. Det er i disse ligaene kvaliteten ligger.

Blant norske fotballspillere blir liksom ikke drømmen oppfyllt før de kommer seg til en PL-klubb, koste hva det koste vil. Personlig tror jeg de utvikler seg mer i eksempelvis tysk liga. Der finnes treningsidisiplin, høyt nivå og en mer teknisk basert fotball. I tillegg er de overlegne taktisk. Det er bare å se på det tyske laget i dette EM. I mine øyne klare favoritter.

Egentlig er det utenkelig at England skulle bli slått ut av island. Jeg er  ikke så overrasket. PL utvikler spillere kun for tette taklinger, masse løping og lite teknisk fotball. Hvor er de elegante, tekniske og ikke minst underholdende spillerne fra England når vi kommer til internasjonal fotball? Vi ser dem ikke. Ei heller Wales og de andre "øy-lagene" har så mye å by på rent underholdningsmessig. For der jo det fotball er og skal være-underholdning.

Spansk liga er også bra, men der er det, i motsetning til Tyskland, veldig stor forskjell på de aller beste og de dårligste klubbene. Dog har god økonomi gitt spansk fotball stjernene: Messi, Ronaldo og hele bøtteballetten.

Jeg håper at Zlatan går til Manchester United. Da får vi en ekte stjerne i PL. Supersvensken vil bruke "tungt trente" PL-forsvarere som rundingsbøyer. På den måten får vi sett nivået slik det egentlig er.

Derfor: dere norske spillere som ønsker å bli gode, se til Tyskland:  brukbart lønnsnivå og ikke minst en annen treningshverdag enn dere er vant med. Og til Martin Ødegaard: du burde valgt en tysk klubb. Da hadde du hatt enda større utvikling enn å spille på nivå tre i Spania. Sikkert greit for pengeboka men ikke som ung spiller med ambisjoner.

 

Martin Ødegaard må gi litt mer fa....

Har Martin Ødegaard stagnert eller blitt en bedre spiller etter halvannet år i Real Madrid? Er spansk tredjedivisjon bedre enn norsk eliteserie? Og hva har han i så tilfelle blitt bedre på - eller av? Nei, Martin Ødegård må gi litt mer fa...

Å skrive noe negativt om Martin Ødegaard har vært selvmord for norske sportsjournalister. Dersom han skulle bli en verdensstjerne, ville kommunikasjonslinjene direkte inn til vidunder-gutten stoppe opp. Ikke en eneste av de store sportsredaksjonene har tatt den sjansen. De har sett gjennom fingrene på det meste. Hør:

Hva er status i dag, halvannet år etter. Den eneste forskjellen man kan se på Ødegaard, er at han har blitt mer mannfolk. Den utviklingen hadde han, naturlig nok,  hatt i norsk liga også. Derimot mener jeg at kamperfaringen i spansk tredjedivisjon har vært altfor dårlig. Sportslig sett hadde han hatt bedre av å holde seg i Norge. Økonomisk sett har selvfølgelig Spania vært det lureste. Sportslig og økonomisk burde han gått til en tysk toppklubb.

Faktum er at han ikke har utmerket seg slik han burde i disse lavrangerte kampene. Alle forventet jo at han ville briljere. Martin har utmerket seg med en passiv spillestill. Flotte enkeltprestasjoner, jo da, men tenk på motstanden. Tenk på nivået. Det er jo ikke all verden. Den litt passive, ja jeg vil si tilbakespillende stilen, ligger litt i guttens fremtoning. Han er en forsiktig, litt sjenert, ung mann. Han trenger et spark bak for å bli enda frekkere og råere, ja rett og slett gi mer fa...

Løpsfarten er og har vært Martins største motspiller. Man kan, inntil en viss grad, trene dette opp. Det krever mye, ikke minst eksplosiv styrke. Problemet er at Martin ikke har de muskelfibrene. Han kommer alltid til å ha farten som en av sine stor begrensninger.

Martin er ikke lenger er på alles lepper. Wow-effekten er borte. Hvem gidder å se på spansk tredjedivisjon på gjørmete baner på TV?  Svar: svært få når nyhetens interesse har lagt seg. Ei heller har han dominert de gangene han har fått sjansen på landslaget.

Derfor er det på tide at noe skjer. Og signalene fra Spania går også i den retningen når norske sportsjournalister nok en gang har pressekollegaer i Spania som kilde.

Hvor bør han gå? Å gå til andre nivå i Spania er bortkastet  Nei, Martin: gå til en tysk storklubb. For det første vil du kunne uvikle fysikken betydelig. Tyskerne trener mer enn andre lag i Europa og disiplinen vil passe. Det er jo nettopp egentrening og disiplin som har ført deg dit du er i dag. Samtidig vil du møte fulle stadioner med en herlig stemning hver eneste helg. Og tysk fotball er ikke noe springbrett. Derfra har du allerede hoppet. Bundesliga er kanskje Europas jevneste liga rent kvalitativt. Dersom det blir utlån fra Real Madrid, har du jo en retrett til en av verdens beste klubber.

Men nå vil vi se hva du duger til selv om du bare er 17 år. Ja, du skulle aldri gått til Spania etter min mening. Du skulle valgt en tysk klubb. Da hadde du allerede vært en internasjonal stjerne. For balltalentet ditt skal ingen ta fra deg.

All trening er målbevisst planlegging

All trening, enten det er hester eller mennesker, er målbevisst planlegging. For å bli best, må man trene best. Men hva betyr det? I TV-serien Razehorse har jeg forsøkt å gripe fatt i en del ting som jeg ikke forstår når det gjelder trening av travhest. Etter å ha snakket med trenere, sett på løp, er det mange ting som for meg ikke er logisk.

Jeg blir møtt med følgende uttalelse: hester har tynne bein, tung kropp, små lunger og hjerte relatert til en menneskekropp. Samtidig kan de ikke snakke. Konklusjon: de tåler ikke å trenes mye. Dette er også utgangspunktet til hovedtreneren i Razehorse, Heidi Moen. Jeg skal love dere at det er noen friske diskusjoner rundt dette på stalllen i Begnadalen.

Men jeg stiller likevel spørsmålene:  betyr dette at de ikke kan trene mer enn to-tre ganger i uka, at all restitusjon etter trening er å stå på boks eller i en liten innhegning? At mesteparten av treningen skal være intervall i et tempo hvor laktatnivåene er høye?

UENIG FERSKING

Jeg håper ikke det og er derfor uenig i disse treningsmetodene. Samtidig er jeg usikker. Jeg har masse erfaring med toppidrett men innen travsporten er jeg en fersking. Muligheten for at jeg er på gyngende grunn, er selvfølgelig tilstede.

Det jeg derimot vet med sikkerhet er at det er høy intensitet og fart som skaper skader. Det jeg også vet er at få, harde økter gir rask form og men samtidig en kort formtopp med rask nedgang fordi kroppen tappes for energi. Det bør også være udiskutabelt  at kun hard trening  over en lengre periode gir skader.

10% HARD TRENING

Espen Tønnessen leder testavdelingen på Olympiatoppen. Han har i de senere år kartlagt 45 VM OL-mestere. Fellesnevneren for dem er at kun 10% av treningen er hardtrening i sone 4 og 5. Resten foregår i sone 1,2 og 3 hvor sone fem er knallhardt og hvor sone 1 er veldig rolig. Når vi vet at en herremann som Martin Johnsrud Sundby trener 1100-1200 timer i året, betyr dette at i overkant av 100 timer er hard trening.

Hvorfor så lite hard trening? Fordi man VET at hard trening er skadefremkallende, at det tapper kroppen mer enn det bygger opp dersom antall harde økter økes. Man vet også at en toppidretsutøver må ha mye basistrening for å klare den tøffe treninga. I prakis betyr dette at man må trene for å kunne trene. Gjelder ikke dette hester?

Hvorfor skal hester trene 80-100% av alle treningsøkter hardt? Eller i verste fall 50-60% hardt?  Tåler plutselig hestene MER enn mennesker nå? Er ikke det å snu argumentasjonen på hodet? Kan noen av disse prinsippene og de forskningsresultatene man har på mennesker overføres til hester? For hva vet vi om resultatene av mye hard trening av hest? Jo, det er mye skader, mange hester blir ødelagt i ung alder - og at et stort antall travhester aldri kommer seg til start.

Kan man likevel forsvare treningsmetodene?

JA, AV ØKONOMISKE GRUNNER

Alle vet at det å trene hest tar mye tid og er altoppslukende. Proffe trenere har mange hester i trening, noen opp mot 100 individer. Når vi vet at det koster fra 8000-12000 kroner å ha en hest i trening hos lisensierte trenere, høres det mye ut - for eieren. Men ikke sett i forhold til de kostnadene trenerne har pr. hest. For eieren derimot, er dette en stor kostnad pr. måned.

Da oppstår følgende scenario: Eieren vil gjerne ha raske resultater for å tjene penger og redusere kostnadene, trenere derimot, har ikke kapasitet til å holde på døgnet rundt med hver enkelt hest siden det ikke er regningsvarende.

Resultat:  Det blir  i prinsippet praktisk umulig å jobbe/trene mer med hesten enn tre dager i uka. Da må det bli snarveier og man vet at mye intervall er løsningen på å komme i rask form.  

Konklusjon: Dersom man ikke skrur opp treningsavgiften, skal det mye til å gjøre noe med et slik opplegg som er godt innarbeidet i travkretser.

Jeg stiller meg dog spørsmålene: kan vi få flere hester til start ved å trene mer og annerledes? Er det bedre dyrevelferd i andre treningsmetoder? Og kan hester som er avskrevet eller skadet komme tilbake i banen?

Rent teoretisk , SETT PÅ BAKGRUNN AV HUMANIDRETTSLIG TRENING, er mitt svar JA. Er jeg derfor så dum at jeg ikke forstår at hestene er så fundamentalt forskjellig fra oss mennesker? Mange vil nok rope et klart JA på de også.

La meg først si: det er umulig for en hest å trene 1200 timer i året som eksempelvis Martin. Det er heller ikke det jeg mener. Jeg mener bare at man kan overføre noen av prinsippene fra humanidrettslig trening til hestetreningen.

KJENNE MELKESYRE

Hvor mange av dere som leser dette, kan med hånda på hjertet si at dere har kjent melkesyra ta over kroppens mekaniske funksjoner?  Jeg tror dessverre det er et fåtall selv om dere tror at dere har kjent det. Svært få idretter byr nemlig på den følelsen. De mest klare syreøvelsene er 400, 800 og til dels 1500 meter i friidrett eller 1000 , 1500 og til dels 3000 meter på skøyter. Den er omtrent fraværende på langdistanser samt i håndball og fotball.  For å forstå hestens koordinasjonsplager på siste langside, tror jeg det er en klar fordel å ha følt på dette selv som menneske. Det er rett og slett et smertehelvete.  Kan det trenes opp?

Ja. Men ikke uten å ha god basistrening for å tåle øktene i sone 4 og kanskje 5 som må til for å flytte terskel. Er man ikke basistrent, vil det mest sansynlig virke mot sin hensikt.

PLANMESSIG TRENING

På bakgrunn av dette mener jeg at planmessig periodisert trening av hest slik som toppidrettsutøvere jobber, er viktig for å skape resultater samt holde orden på hva man driver med. Lag et treningsopplegg som strekker seg over tid og sett opp målsettinger. Lag gjerne en plan for hele året og periodiser treningen.

Samtidig må man måle effekten under trening og av treningen man legger ned. Det er ikke nok å få svar dere og da. En treningsdagbok for utført trening er viktig for fremtiden for å kunne lære av eventuelle feil.

MÅLE TRENING

Siden hesten ikke kan snakke, kan man måle via laktat, puls og en følelsesmessig vurdering av individet. Disse tre elementene henger nøye sammen. Puls og laktat alene er ikke nok hvis man ikke kjenner på hesten i tillegg. Samtidig mener jeg at å kunne kjenne på hestens dagsform heller ikke er nok alene.  Dersom det står i programmet at man skal ta det rolig, bør man ta det rolig ? og ikke kjøre fortere enn planlagt fordi hesten virker pigg.

Det er ingen skam å ta det rolig nok.

VARIASJON OG RESTITUSJON

I treningen til mennesker, ser man at variasjoner og alternative treningsmetoder er viktig både fysisk og psykisk. Det SKAL være morsomt å trene. Dette må jo også gjelde for hest.  Å kjøre alle økter på bane, som noen gjør, tror jeg sliter på en hest psyke. Noen klarer det, men ikke alle.  Jeg tror også man kan variere med typer terreng samt både kjøre og ri. Og ikke minst variere distanser, tempo samt veksle både trav og gallopp. En glad hest presterer. En gjennomtrent hest presterer. En hest med psykisk og fysisk overskudd leverer.

Restitusjon er ekstremt viktig som skadeforbygger og det å ta til seg trening. Jeg sverger til rolig jogg som restitusjon på hesten pluss massasje, Energylight pluss behandlinger av osteopat. Jeg tror det er mye bedre med en aktiv og rask restitusjon som samtidig har en positiv aerob virkning til basistrening kontra stillestand på boks eller i luftegård med total hvile.

ER HESTEN LETTRENT?

Mange stiller seg spørsmålet om hvor lettrent en hest er. Jeg vil si at hesten er fire ganger mer lettrent enn et menneske. Hvorfor? Det har noe med gjennomsnittelig levealder å gjøre. Mens mennesker lever til de er 80 år, lever hesten til den er 20.  Som en tommelfingerregel har jeg tenkt at et års trening for et menneske tilsvarer 3-4 måneder for en hest dersom man har tilstrekkelig mengder. I mitt hode kan man derfor få gjort mye med en hest i løpet av et til to års trening dersom man jobber målbevist.

Så rent praktisk: hvor mye kan en hest trene? Sprangrytteren Geir Gulliksen trener sine hester hver eneste dag. Han traver tre dager i skogen, han trener dressur, sprang og lydighet. De beste hestene hans er mellom 12 og 16 år. Slik har de blitt trent i en årrekke. Så hvorfor kan ikke travhesten trenes like mye?

I vårt opplegg har vi middelmådige hester. Målet vårt er å få de bedre enn det de har vært med tidligere opplegg. Der har alle blitt skadet og har prestert dårlig før vi kjøpte dem. Vi trener fem til seks ganger pr. uke og samtidig har vi laget et opplegg som gir masse restitusjon og behandlinger ved at vi har et veldig godt støtteapparat rundt hestene.

I dette innlegget har dere kunnet lese noe om treningsfilosofien bak Razehorse.  I den neste bloggen skal jeg skrive litt om hvordan hestene har blitt trent så langt og de erfaringene vi har gjort. I tillegg vil jeg si litt om oppvarming før løp samt dopinreglene. I det siste punktet er det mye jeg ikke forstår.

Norsk friidrett har for dårlig produkt

Å gi pressen skylda for at friidrettsforbundet ikke får støtte og at utøvere må betale deler av reiser selv, er i beste fall en stor misforståelse. Manglende sponsorer skyldes at produktet norsk friidrett rett og slett ikke er godt nok.

Det er veldig lite norsk pressen kan gjøre med dette. Klagingen blant norske utøvere vitner om liten kunnskap både om markedssituasjonen i sponsormarkedet samt hvordan pressen jobber.

http://www.vg.no/sport/friidrett/friidrett/friidrettsutoevere-maa-betale-for-aa-konkurrere-for-norge/a/23613894/

At friidretten taper sponsorkroner, er en trend man ser over hele verden, ikke bare i Norge. Det er kun toppene, de store friidrettsprofilene, som tjener penger internasjonalt. De fleste andre har såvidt til smør på maten. Hvorfor skulle det være annerledes for norske firiidrettsutøvere i sitt hjemlige marked?

Sett fra sponsorenes side, er det for lengst slutt på å gi støtte idretten. De vil ha noe igjen. Det skal lønne seg å sponse idrett. For de fleste store bedrifter er dette en ren forretningsavtale som skal vurderes av styre og eiere. I dagens økonomiske situasjon, med svekket krone og trange kår med blant annet masseoppsigelser i oljesektoren, lyser alarmknappene illrøde rundt omkring. Børsene svinger som huskene i barnehagen. Sponsormarkedet blir derfor ikke lettere. Sponsorkronene går ofte til de som har klare profiler med resultater og soleklare holdninger av sportslig art. Utøverne, i tillegg til å vise til resultater, må ha utstråling og en evne til å tekkes et publikum. Man må ha "knagger å henge alt på" for at sponsorene igjen skal vurdere å inngå avtaler som inneholder både en toppidrett og en breddesatsing. Fotball og ski er foregangsidretter i så henseende. De har møysommelig bygd et mediaprodukt som fenger.

Der er ikke norsk friidrett lenger. Bislett Games er uten profiler og ser ganske likt ut som det gjorde for 30 år siden, foruten at da hadde man stjernene. Til general Steinar Hoen & Co:  Det er ikke nok å kjøre høy musikk over høytaleranlegget. Og i et stort stevne som dette, er det langt mellom de norske prestasjonene. Det er slutt med Vebjørn Rodahl, Geir Moen, Steinar Hoen, Hanne Haugland, Trine Hattestad i et og samme stevne. Her gjelder det å stikke fingeren i jorda,

Jeg har selv forøvrig produsert to elitestevner for norsk tv i 2015. Jeg registrerte at mange av de beste norske utøverne ikke engang gidder å stille. Til alt overmål tar ikke arrangørene hensyn til tv-produksjonen. I et av stevnene klarte man pinadø å legge sprintdistansene til bortre langside vekk fra TV-riggen og hovedtribunen. Når jeg legger til at sprintistansene var 19 av i alt 23 øvelser, sier vel dette sitt. Håpløst.

Og så sitter man og klager på at media er så negative?

Hør: Journalister har ingen plikt til å skrive verken positivt eller negativt om en idrett. De skal skildre den virkeligheten de ser. Jo da, noen kan være til overmål kritiske. Men jeg har 30 år bak meg i journalistikken og tør med hånda på hjertet si at friidrettens omtale i årenes løp har vært 99% positiv. Husk at mesteparten av friidrettsstoffet figurerer i lokalpressen og her er det jammen meg mange, lokale stjerner som har fått masse positiv omtale i alle år.

For en gammel friidrettsmann er det vondt å høre at sponsorer mangler og at det således blir vanskelig for satsende utøvere. Ser man resultatene i sammenheng med andre idrettsgrener hvor man faktisk har utøvere i verdensklasse, har friidretten tross alt vært heldig. Jeg kan nevne seilere, roere, kajakkpadlere blant andre.

Derfor: Slutt med sytingen. Tenk kommersielt. Tenk redaksjonelt. Og lag bedre stevner ved at de aller beste norske stiller på elitestevnene. Det har skjedd mye på 50 år som friidrettsfolket ikke har fått med seg.

Facebook er brutal, kynisk og grusom

Mer og mer gruer jeg meg til å åpne Facebook. Facebook har blitt mer brutal, kynisk og mer grusom enn noen nyhetsportal. Det var da ikke meningen?

Folk deler grusomme videoes av lemlestede dyr, dyr som plages, mennesker som drepes, som lider og som har det vondt her på Facebook. Jeg føler dette blir mer og mer vanlig. De begrunner visningen ofte med et eller annet budskap - et budskap som i seg selv ville stått like sterkt uten disse levende(eller døde) bildene.

Det har blitt sånn at jeg gruer meg til å åpne fjesboka. rett og slett fordi jeg ikke aner hva som møter meg på min ferd nedover i statusene. Videoer spilles av enten man ønsker eller ikke. Facebook er mer brutal, kynisk og grusom enn noen nyhetsportal.

Facebook har også blitt hevnernes medium. Å vise en naken pupp eller en rumpe, ja det blir slått ned på fra Facebooks administratorer. Men mobbing av folk, statuser hvor man bevisst forsøker å skade andre psykisk, florerer. Facebook(og andre sosiale medier) har blitt den aller beste måten å hevne seg på folk man ikke liker, som man har noe utestående med. Og ikke bare det: Å bruke sosiale medier florerer som en trussel i samfunnet. Ren utpressing - noe som er ulovlig i alle andre tilfeller enn i sosiale medier.

Joda. Jeg vet. Sosiale medier en del av demokratiet. Ytringsfrihet er viktig. Blogger, sosiale medier gir folk et mikrofonstativ. De kan ytre seg som de vil - ofte uten noen som helst konsekvenser. På de fleste måter bra, men:

Pressen er i ferd med å bli akterutseilt. De har tross alt redaktørplakater som de må holde seg til. De har en viss troverdighet å ta vare på. De må, etter fattig evne, forholde seg til fakta. Hvis ikke, risikerer de rettslig straff.

Fakta er ikke så farlig når mannen i gata tar tastaturet fatt.

Jeg er redd for hvor dette ender. Vi sprer hat, feilinformasjon, løgner og annen dritt over en lav sko. Er dette demokrati? Er dette ytringsfrihet?

Lurer på om jeg skal kutte hele Facebook. Og i hvert fall slette samt blokkere "venner"(jaggu sa je´smørr) over en lav sko. Jeg trenger dere ikke.

Overnaturlige krefter, sannhet eller bløff?

I Norge er det mangel på livsviktige medisiner. Kompetansen på norske sykehus er ikke så god som vi nordmenn liker å tro. Personer reiser til utlandet for å få livsforlengende behandling og betaler millioner av egen lomme. Midt oppe i alt vokser etterspørselen etter alternativ over overnaturlig behandling. Tror du på healere, på medier, på folk som renser hus for spøkelser? På folk som snakker med de døde? Jeg har møtt en av dem. Jeg har møtt Santara.

Hun kaller seg "Santara". Egentlig heter hun Nina Helen Almestrand og bor i Hønefoss. Hun kaller seg livsveileder, healer og medium. Nina påstår at hun kan fjernheale både dyr og mennesker via telefonen, at hun kan fordrive spøkelser fra huset ditt og at hun kan snakke med dyr og døde personer. Men mest av alt snakker hun med mennesker som ofte er i dyp psykisk krise..

-Folk i dag har mye på hjertet og de funderer mye. De ringer til meg for å få råd, for å ha noen å snakke med. Det føles godt å kunne hjelpe i et samfunn hvor jeg ser at psykiske problemer er mer omfattende enn tidligere. Vi lever i et samfunn preget av mye frykt for fremtiden, forteller Nina. Hun presiserer at hun ikke gjør dette for pengenes skyld.

-Ligningen min forteller at dette ikke er god butikk. Jeg har valgt å gjøre dette på heltid rett og slett fordi jeg føler jeg har mye å bidra med. Samtidig vet jeg jo at det vi i denne bransjen gjør er omdiskutert. Hadde jeg levd på 1800-tallet hadde jeg vel blitt brent som kjetter og heks, sier hun lattermild.

Flere tusen mennesker i Norge påkaller seg evner som for mange er uforståelige. De siste årene har det poppet opp med kontaktsider på internett hvor folk kan finne sitt medium. Flere og flere benytter seg av slike tjenester, både i Norge og i utlandet. TV-program som "Åndenes makt" har gjort bransjen mer stueren, ja såpass stueren at vi ser et medium i "Skal vi danse" på TV2. Også vår prinsesse, Martha Louise er en del av bransjen i kraft av den så mye omtalte "Engleskolen". Ikke mange kan vise til så mange positive avisartikler som "Snåsa-mannen". Summa sumarum viser nok dette at folk sannsynligvis har blitt mer mottakelige for alternative metoder. Men likevel tror artikkelforfatteren at skepsis er høyere enn troverdigheten.

Hva mener du? Er dette bare bløff fra ende til annen, eller er det krefter og energi som gir oss overnaturlige svar og resultater? Er skolemedisin og forskere for lite åpne for nye metoder og energier her på jorda som vi ikke kan se og som noen påstår de kan formidle samt føle? Se videoen med Santara og skriv hva DU mener.

Sophie Elise: dette er dumskap, manglede vurderingsevne og veldig trist

Når Norsk Folkehjelp bruker Sophie Elise for å sette fokus på førstehjelp og lager en falsk historie hvor Sophie Elise, med Mona-Lisa smil, tar selfie der en mann kjemper for livet i bakgrunnen, svekker dette troverdigheten til samtlige rosabloggere pluss Norsk Folkehjelp. Dette er dumskap, total mangel på vurderingsevne og særdeles trist på en gang.

Jeg har ikke noen problemer med at Sophie Elise og de andre rosabloggerne skriver om produkter de får betalt for å skrive om. Content marketing er i ferd med å bli stuerent, kanskje nettopp på bakgrunn av dagens bloggere. Men det går en grense. Den nådde vi for et par dager siden.

Da jeg så selfiebildet av Sophie Elise i grønn (og sikkert sponset topplue)med en døende mann i bakgrunnen, tenkte jeg:

-Hva i huleste er dette? Går det an å ta en selfie med en slik bakgrunn?

Det ble både for grotesk og dumt på en en gang. Det var for godt til å være sant. Jeg ble kvalm. Ikke av den døende mannen i bakgrunnen, men av Sophie Elise. Så viste det seg at det hele var iscenesatt.

Takk Gud for det. Men noen bør sitte i skammekroken i et lydtett mørkt rom uten nett-tilgang og 4G. Skjønner ikke Norsk Folkehjelp at det blir helt feil å vinkle en pr-kampanje på denne måten? Her har vurderingsevnen totalt uteblitt. Og hvorfor valgte de Sophie Elise?

Jeg skal ikke ha meninger om Sophie Elise som person, kun faglig. Faktum er jo at hun neppe verken hadde fått jobb som fotograf eller journalist i en seriøs publikasjon. Hun er en av Norges mest leste bloggere uten å ha spesielt mye å komme med annet enn sponsede innlegg. Karrieren er bygd på silicon og filler samt en del tåkefulle utsagn. Riktignok ser jeg i pressen at hun i det siste forsøker å ta del i samfunnsdebatten. Det er bra. Men utgangspunktet for bloggen hennes kan likevel bety at hun har svekket troverdighet i forhold til å fronte en PR-kanpanje for Norsk Folkehjelp. Det er tydelig at Folkehjelpa ikke så det på denne måten.

At dette er dumskap og total mangel på vurderingsevne satt i system, både fra Sophie Elisa samt Norsk Folkehjelp, bør være hevet over enhver tvil. Men mest av alt er det trist. Trist fordi vi ikke kan stole på et eneste ord som kommer fra Sophie Elise i fremtiden, trist fordi det svekker troverdigheten til alle rosabloggere - og til slutt trist for Norsk Folkehjelp som må bruke tid på å bygge noe av troverdigheten igjen. Kan vi stole på neste informasjonskampanje fra Folkehjelpa?

Hvis Norsk Folkehjelp, som helnorsk non-profit aktør (som Sophie Elise beskriver dem) atpåtil har betalt henne for denne bloggen, faller også troverdigheten i det siste innlegget til Sophie Elise til stengrunn. Her forsøker hun tappert å forklare bakgrunnen på hvorfor hun valgte å presentere den falske reportasjen.

Når det er sagt: alle bør lære seg førstehjelp. La meg sitere Sophie Elise: -Nå er kanskje tiden inne for at dere går i dere selv og er ærlige. Kan dere førstehjelp?

Ærlige? Ja da så?

 

hits