hits

Tro det eller ei: Nord-Korea må anerkjennes som atommakt

kommentarer

Fra fotballakademiet i Pyongyang. Disse jentene gjestet Norway Cup sommeren 2017.

Etter fire besøk i Nord-Korea det siste halvannet året og nøye studier av konflikten, er jeg ikke overrasket over at Nord og Sør-Korea nå har åpnet for dialog. Dette er eneste farbare vei til en l løsning på problemet Nord-Korea. Jeg forsøker i dette innlegget å se hva slags alternativer som finnes for en varig fred og for at befolkningen i Nord-Korea skal få bedre levevilkår og et friere liv samt at landet skal bli en del av verdenssamfunnet. I dag er de eksludert på alle plan.

Det eksisterer tre alternativer for Nord Korea: enten må de frivillig gå med på FN og USA sitt krav om å avslutte sitt atomvåpenprogram. Eventuelt må USA og Donald Trump gå til krig mot Kim Jong-uns diktatur og forårsake fare for verdensfred og millioner drepte. Eller så er veien å gå via dialog og samtaler hvor man ser mulighetene for å anerkjenne Nord Korea som en atommakt, lempe på sanskjonene - og på sikt innlemme landet i verdenssamfunnet.

I grensebyen Panmunjom mellom Nord og Sør Korea møttes de to partene 9 januar. I første omgang for å diskutere Nord Koreas deltakelse i Olympiske leker i februar 2018 i Sør Korea, men like mye for å se hverandre i øynene for på sikt å til en varig fredsavtale. Rent formelt er nemlig de to landene fortsatt i krig med hverandre siden det aldri ble signert noen fredsavtale etter at Korea-krigen ble avsluttet 27.juni 1953.

Etter at Nord-Koreas leder, Kim Jong-un, i sin nyttårstale antydet at de ville sende en delegasjon til de forestående vinterlekene, reagerte Sør-Koreanske umiddelbart med positivitet på utspillet. Samtidig ble den direkte kommunikasjonslinjen mellom de to landene åpnet igjen for første gang på to år.

Det har tatt tid for Nord-Korea å komme til dette stadiet. Til egen fordel har de brukt tiden effektivt uavhengig av press fra omverdenen. De siste årene har vært preget av prøvesprengninger og oppskytning av langtrekkende raketter uten vilje til en dialog med vesten. Etter at verdensopinionen, med Donald Trump og USA som de sterkeste kritikerne, i sterke ordlag har fordømt disse militære handlingene, har Nord Korea blitt ilagt stadig sterkere sanksjoner. Selv om landet på flere områder er selvforsynt, vil det i lengden være umulig ikke å være en del av verdenssamfunnet. Resultatet har vi sett: store sosiale forskjeller, matmangel, mangel på medisiner og ikke minst nødvendig utstyr som et samfunn i 2018 er avhengig av. Som alltid er det befolkningen som lider, ikke eliten. Så kan man spørre seg om Kim Jong-uns strategi har vært klok? Mye kan tyde på det dersom man ser konflikten fra hans side.

Kim Jong-un kom til makten etter at hans far Kim Jong-il døde i 2011. Kun 28 år gammel skulle han lede et land som regnes som den siste kommunistiske staten i verden. Den unge mannen hadde gått lenge på skole i Sveits. Mange trodde ikke han ville fylle skoene etter sin far, men da han kom til makten, taklet han alle forsøk internt på å svekke hans posisjon som leder med jernhånd. I dag, ni år etter, er hans lederposisjon sterkere enn noen gang. Imidlertid så han faren for at landet kunne bli okkupert av vestlige styrker med USA i spissen. Han hadde fokus på to ting: bygge forsvaret så sterkt som mulig samt bli en avskrekkende atommakt. Denne taktikken har trolig reddet hans eget skinn.

Ved å utvikle langtrekkende atomvåpen, som etter sigende kan nå det amerikanske fastlandet, har Kim Jong-un, i et land med kun 24 millioner innbyggere, klart å skape en maktbalanse. Det er ingen tvil om at amerikanske styrker kan bombe Nord Korea sønder og sammen, men det skjer ikke uten at det blir massiv motstand, også med bruk av atomvåpen. Både for den koreanske halvøya og for verdensfreden ville det vært en katastrofe. Ved at Nord-Korea grenser både til Russland og Kina, er det også liten tvil om at disse landene ikke vil ha USA så nær. Selv om Donald Trump tilsynelatende er både ustabil og impulsiv, har jeg vanskelig for å tro at han kan gå til en væpnet konflikt. Han må innse at Kim Jong-un har tatt det første stikket.

Hvis vi utelukker en krig, hva er så alternativene? FN og USA ønsker at Nord-Korea skal legge ned sitt atomprogram. Jeg tror ALDRI Kim Jong-un vil gå med på det. Det er som å stikke hodet inn i galgen og hoppe frivillig. Da har man to valg: kutte all kommunikasjon og isolere landet totalt fra resten av verden ? eller gå inn i dialog samt anerkjenne at Nord-Korea er en atommakt. Denne løsningen sitter langt inne, men jeg tror siste alternativ er eneste farbare vei.

Grunnen til det er enkel. Kim-Jong-un ønsker ikke krig. Han vet at det vil være utslettende både for han og landet han styrer. Han ønsker fred samt at sanksjonene skal opphøre. I tillegg ønsker han at landet hans skal bli en del av verdensøkonomien slik at han kan starte handel med utlandet. Slik jeg ser det, tror jeg Nord-Korea ønsker seg et styresett ala Kina: full frihandel men samtidig et system som er diktatorisk. Gir han fra seg atomvåpnene, tror han ikke denne målsettingen vil bli nådd. På en måte holder han verdens som et slags gissel.

Min siste reise til Nord Korea var under den spente situasjonen i november 2017. Man skulle kanskje tro at dersom et land ventet et angrep, ville de være i alarmberedskap. Mitt inntrykk var at de ikke fryktet Donald Trumps store ord. I gatene i hovedstaden Pyongyang var det ingen militære styrker å se. Om natten var ikke byen blendet ned. Livet gikk som normalt. På mine reiser rundt om i landet, har jeg møtt mange folk. Dette er mennesker som har de samme verdiene som oss: gå på jobb, ha mat på bordet, tak over hodet samt ta vare på sine familier. Samtlige jeg har snakket med ønsker kun å leve i fred. Samtidig hører jeg jo hvem de hater aller mest og som er utpekt som den store fiende. Det er USA. Indoktrineringen om at USA vil ta landet og drepe lederen foregår i skolen, på universitetet og på TV. Hver eneste dag forteller Nord-Koreansk propaganda om fienden. Folket er redde men samtidig stolte over at de selv står så sterkt militært at de kan forsvare seg. Det er nemlig forsvar de snakker om, ikke angrep. De har blitt manipulert til å tro at dette er eneste mulighet for å overleve. Intern propaganda fungerer.

Så må vi også være klar over at vesten også benytter propaganda som virkemiddel for å fortelle hvor grusomme styresmaktene i Nord-Korea er. Hva som er sant og ikke, er vanskelig å stadfeste siden landet er lukket og lite informasjon slipper både ut og inn. For å være politisk korrekt, er det vanskelig å være vestlig journalist, uten å skrive negativt om Nord-Korea. Det forventes at alle saker som blir laget, har en negativ vinkling.

Likevel må vi ikke glemme styresettet i landet med grove overtramp på menneskerettigheter og en befolkning utenfor hovedstaden Pyongyang som lever på eksistensminimum. Dette er sannheter som også har kommet tydelig frem i vestlig presse.

Dersom dialog og samtaler skal føre frem, må nok verdenssamfunnet ha garantier av Kim Jong-un for at befolkningen får et bedre liv. Dette vil ta tid. Det vil aldri bli slik at Kim Jong-un vil tillate de som er i opposisjon i landet å få en stemme. Av den grunn er det langt frem, men jeg føler håp og ser en avspenning som jeg liker. Til syvende og sist handler dette om menneskers rett til et verdig liv samt å sikre verdensfreden for våre kommende generasjoner.