hits

importbilder

Marit den Store, mitt livs sportsøyeblikk i tårer

 



Jeg gråter. Jeg, en voksen mann, sliter med å slutte. Ikke bare fordi jeg er glad men fordi jeg er trist stolt på en gang. Jeg er stolt og glad over Marit Bjørgen og de norske langrennsjentenes prestasjoner. Jeg er glad, stolt og trist over å se medfølelsen, seiersviljen, tårene som hun og Heidi viste på pallen. Da de norske jentene holdt rundt hverandre etter gulløpet, viste de smerten for en hel verden. De viste toppidrett og lagfølelse på en måte som i mitt sinn er noe av de viktigste jeg har sett i sportshistorien. Dette er, uten tvil, mitt største sportsøyeblikk fylt av tårer. 

Mange av oss har kjent på hvordan det er å miste noen vi er glad i. Døden. Dette merkelige fenomenet som skal ramme oss alle. Det er liksom noe naturlig over at eldre, slitne mennesker får fred. Men det er ingenting naturlig ved at friske, unge mennesker plutselig går bort. Ingenting. De som står alene tilbake føler en bunnløs sorg. De føler håpløshet og har kun spørsmål som for de fleste kommer til å stå ubesvarte. De gjør så utrolig vondt.

Nettopp da er det viktig å ha noen å gråte sammen med, noen å snakke med, noen å dele tankene med. Det har Astrid Uhrenholdt Jacobsen hatt. Kom ikke til meg å si at toppidrettsutøvere bare er egoister som kun tenker på seg selv. Marit Bjørgen & Co viste seg som sterke, herlige og flotte mennesker. Da jeg så tårene til Marit på pallen, skjønte jeg med en gang at dette var noe langt mer enn gledestårer. Det var ekte sorg over at noen hun var glad i hadde det vondt. Det kalles empati. 

Det er dette hun vil bli husket for, Marit den store. En stor idrettsutøver. Et stort menneske. Og med seg har hun et knippe av like store personligheter: Heidi, Therese, Kristin og alle de andre.

Mine tanker går til Astrid og hennes familie. Hun har kanskje mistet sin beste venn. Likevel er hun heldig som har slike folk rundt seg. Jeg gråter en sorgfull tåre for deg, Astrid. Og jeg gråter en gledeståre for at jeg i dag har blitt beriket som menneske. Takk!

Dette var kjedelig, Skinstad


Åge Skinstad står for et kjedelig laguttak til OL hvor resultatene i NM ikke betydde noe verken for norgesmestre eller de som var totalt ute av form. (Foto: Lasse Evensen)


Hvem blir OL-kongen i langrenn? Martin Johnsrud Sundby eller Petter Northug Jr? Hvem blir OL-dronning? Therese Johaug eller Marit Bjørgen? Og hvorfor ble ikke torsdagens norgesmester,  Simen Østensen, tatt ut på laget?  Vidar Løfshus og Åge Skinstad har gått for det trauste istedenfor det eksperimentelle. Internasjonale resultater betydde mer enn nasjonale. Klokt? Ja, men kjedelig. Å vinne NM - eller drite seg ut i NM, hadde nemlig INGEN betydning for laguttaket.

Her er uttaket:

Menn:

  • Martin Johnsrud Sundby
  • Eldar Rønnning
  • Chris Andre Jespersen
  • Petter Northug Jr
  • Sjur Røthe
  • Finn Hågen Krogh
  • Ola Vigen Hattestad
  • Tord Asle Gjerdalen
  • Eirik Brandsdal
  • Anders Gløersen
  • Pål Golberg
  • Didrik Tønseth

 

Kvinner:

  • Marit Bjørgen
  • Therese Johaug
  • Heidi Weng
  • Ingvild Flugstad Østeberg
  • Maiken Caspersen Falla
  • Astrid Uhrenholdt Jacobsen
  • Kristin Størmer Steira

 

BEST I VERDEN

-Målet er å bli beste langrennsnasjon, sier Vidar Løfshus. Det skulle bare mangle og jeg er ikke i tvil om at dette vil skje. Det motsatte vil være en fiasko hvor det MÅ rulle hoder.

I kvinneklassen har vi Marit og Therese som de aller største favorittene. Jeg tror Therese blir OL-dronningen. Hun har vist en form som er imponerende. Og hun har vist en utvikling som langrennsløper ingen i verden kan matche henne på. Det ligger først og fremst på styrke og hurtighet. Marit? Nja. Usikker. Hun har vært syk, mistet Tour De Ski - og ble hele Mjøsa etter Therese under den innledende 10km i NM. Nå skal gjengen på høydeopphold før OL i italienske Seiser Alm. Vi vet at dette har funket bra for Marit tidligere. Men midt opp i positiviteten: Ikke glem de finske jentene, Justyna Kowalzy og Charlotte Kalla. Kowalzyk vil så gjerne slå de norske jentene. Hun er vel den som ligger best an til å klare det.


Simen Østensen ble norsk mester men ble likevel ikke uttatt til OL. Han var ikke blid. (Foto: Lasse Evensen)


NM BETYDDE IKKE NOE

På herresiden har skiforbundet hatt en OL-trio klar hele tiden: Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug Jr. og Sjur Røthe. I uttaket har de tatt mer hensyn til prestasjoner internasjonalt enn i NM. Da synes jeg det blir litt uklokt å si det motsatte før dette norske mesterskapet.

Ekstra bittert blir det jo for Simen Østensen og Simen Sveen. Begge ga klart uttrykk for at de var veldig skuffet. Jeg kan forstå det. Tatt i betraktning av Finn Hågen Kroghs supersprekk i dag samt Eldar Rønnings manglende form den siste tiden, kan dette sees på som merkelig. Når det gjelder Rønnings del, har han jo erfaring som kommer godt med i en slik tropp. Men er dette er godt nok kriterie? Chris Jespersens plass var for meg en selvfølge, likeså Pål Golberg som er tilbake etter sykdom. Tord Asle Gjerdalen har vist stigende form helt siden brattbakken i Tour De Ski. Men hvem blir OL-konge?


Martin Johnsrud Sundby vant spurten mot Sjur Røthe. Jeg tror han blir OL-kongen. (Foto: Lasse Evensen)


DET BLIR MARTIN

Hva jeg tror? Martin Johnsrud Sundby ser ut til å ha komplett kroppskontroll denne sesongen. Hans trener, Audun Svartdal, er en klok mann. De har jobbet knallhardt med teknikk og hurtighet. I dag avgjorde martin det på slutten. Internasjonal idrett hvor man krever kapasitet avgjøres ofte i spurten. Samtidig kjenner Martin OL-løypene etter nitidig jobbing i simulator på tredemølle. Jeg tror at Martin blir vårt sterkest kort i OL rett og slett fordi han har hatt optimale forberedelser. Nå gjelder det å holde seg sykdoms og skadefri.

Petter? Han beviste i dag at skia var dårlige på torsdag. Han hang greit med teten samtidig som enorme treningsmengder den siste tiden tydeligvis sitter i kroppen. Dagens 30 km var veldig positiv, men husk: Her hadde vi norgeseiliten, de øvrige i verden manglet. Løpet i dag fortalte meg kun at Petter er et godt stykke unna toppformen. Om den kommer? Ja. Jeg er sikker. Martin og Petter vil kjempe om gullmedaljene i OL og KAN komme til å dominere langrennsdistansene. Outsidere?


Petter Northug hang bra med i dag og ble nr.3 men er langt unna formen(Foto: Lasse Evensen)


PÅL GOLBERG

For meg er det Pål Golberg. Jeg håper at han får et vellykket høydeopphold og får  vist det enorme talentet han har. Ingenting hadde gledet hjertet mitt mer enn hvis Pål kunne ta steget øverst på pallen i Sotchi. Tro meg. Han kan klare det. I mine øyne er Pål vår neste store internasjonale skistjerne.

 

DEN STØRSTE FORANDRINGEN

Så hva blir den største forandringen i disse olympiske leker? Jo, at NRK har mistet rettighetene til TV2. Det foregår en diskusjon i media om TV2 vil greie det. For en dum diskusjon. TV2 skal jo ikke produsere en eneste gren der borte. Hadde noen virkelig trodd det? De får produksjonene rett i hånda. Det ser ut som om enkelte aviskommenatorer og folk i kommentarfeltene på sosiale medier svirrer i denne misforståelsen. TV2 vil ikke ha noen problemer verken med reportasjer, studiosettinger, intervjuer eller kommentarer. Med de ressursene de legger ned i disse lekene samt den kompetansen de har på huset, får vi strålende produksjoner. Garantert. Og samtidig i en litt friskere drakt enn det NRK har tilbudt norske seere de siste årene.


Vanskelige forhold på Lillehammer. Det  snødde... (Foto: Lasse Evensen)

OL ingen selvfølge for Northug?


Mens langrennssjef Åge Skinstad ble intervjuet av NRK, sto en litt slukøret Petter Northug i Team Coop i bakkant og solte seg i glansen av 72.plass på 15 km. Skinstad er mannen som skal bestemme om Northug får OL plass eller ikke. Da må Petter levere. (Foto: Lasse Evensen)

I dag fikk Petter Northug smake hvordan det er å stå utenfor landslaget. Med dårlige ski og en dag langt under pari, hadde det nok smakt deilig med adgang til skilandslagets smørtrailer før 15km klassisk under NM på ski på Birkebeiner Stadion. Og når reporterne begynte å stille spørsmål om han burde skifte trener, er det kanskje på tide å vurdere om opplegget utenfor landslaget kanskje ikke er så optimalt som ønskelig. Hva skjer hvis han ikke presterer i NM? Kan de la være å ta han ut til OL? Petter har kun et bra resultat tidligere i år. I dag ble han nr. 72.

Hvis noen er i tvil: landslagsløperne nyter godt av det enorme støtteapparatet til skiforbundet også under et nasjonalt mesterskap. Ikke bare det medisinske men også det tekniske. Jeg tenker da først og fremst på smøring av ski. Selv om det skulle være ganske lett å smøre under norsk snøvær, så det ikke slik ut. Petter Northug hadde verken dagen eller glien i dag. Han merket det ved første stavtak. Dette funket ikke. Som han selv sa:

-Jeg mener at formen er god nok til å vinne men ikke skia. Da ble det som det ble. Men jeg er i form. Sa han. For å forsikre om at det ikke er noen fare på ferde. Jeg velger å tro han på det Petter sier, men selv Coops sønn hadde nok ønsket seg smøredjevlene til skiforbundet akkurat i dag.


Simen Håkon Østensen vant med 3.7 sekunder til Martin Johnsrud Sundby i dag og meldte seg på i kampen om en OL-plass. (Foto: Lasse Evensen)

Når det er sagt: Simen Håkon Østensen fra Fossum IF er heller ikke i forbundsgruppa. Ingen hadde vel trodd at han skulle tukte storfavoritten, Martin Johnsrud Sundby, som tok sølvmedaljen. Og når Simen Andreas Sveen tok bronse foran Niklas Dyrhaug på fjerde, Tord Asle Gjerdalen på femte og Pål Golberg på sjette, beviser dette at det drives skisport på høyt nivå i private lag her i Norge med to på pallen fra private lag. Dog glemmer vi av en vesentlig ting: Tour de Ski. Er det deltakelsen der som sitter i kroppen.


Simen Håkon Østensen må finne seg i å bli gransket både av Vidar Løfshus, Åge Skinstad samt media før han eventuelt blir uttatt til OL. Det kan faktisk hende at en NM-tittel ikke holder. (Foto: Lasse Evensen)

ET HELVETES SPETAKKEL

Ei uke med konkurranser tar tid å restituere seg fra. Det er en knallhard belastning på kroppen. Samtidig ser vi at det blir knallhard kamp om å komme på OL-laget. Hva finner Skinstad & Co på i uttakningen? Hva har det å si for Petter hvis han ikke får en eneste topp-plassering i dette Norgesmesterskapet? Likevel kan Vidar Løfshus og Åge Skinstad få en vanskelig jobb. Alle vet at Petter er en mesterskapsløper, men har han klippekort til et OL? Hvis fasiten skulle bli at NM blir en fiasko for Northug Jr, og at han blir tatt ut til fordel for løpere som har mye bedre resultater, kan det rett og slett bli et helvetes spetakkel om ei ukes tid når OL plasser tildeles. Selv ikke Pål Golberg, som vant verdenscupprennet på Lillehammer før jul  - og som gikk et bra løp i dag med sin sjette plass, føler seg sikker. Ei heller Tord Asle Gjerdalen som med sin femte plass og den beste plasseringen i et NM noensinne. Gjerdalen viser bedre og bedre form og har bevist at han blomstrer i mesterskap.

Faktum er at det er mange toppløpere i Norge for tiden. Det jeg vet er at noen blir veldig skuffa når uttaket offentliggjøres neste uke. Hvis jeg skal tippe: Eldar Rønning og Niklas Dyrhaug blir nok skuffet. Tord Asle Gjerdalen er også sterkt i faresonen. Og hverken Simen Andreas Sveeen eller Simen Håkon Østensen er sikre til tross for gode løp i dag. Hva med Sjur Røthe, nr 10 i dag? Nei, jeg kutter ut tippingen og lar dommerpanelet i skiforbundet bestemme. Så får jeg heller kritisere i etterkant. Det er lettere det. Typisk norsk vil noen si.


Stabil og kanskje den eneste som er sikker på en OL-plass, dagens sølvmedaljør, Martin Johnsrud Sundby.(Foto: Lasse Evensen)


I bedre og bedre fom, men Tord Asle Gjerdalen må vise seg frem i NM-helga for å få en OL-plass. (Foto: Lasse Evensen)

IKKE SKUFFET

Den som ikke blir skuffa, er Therese Johaug. I dag var hun suveren på kvinnenes 10 km klassisk. Marit Bjørgen hadde heller ikke toppski i dag, men leverte helt greit sett i lys av at hun har vært syk den siste tiden. Imidlertid må hun heve seg mange hakk frem mot OL skal hun kjempe om gullmedaljer. Har sykdommen satt henne for mye tilbake? Jeg både tror og håper hun kommer seg, men sitter med følelsen at det blir Johaug som blir vår OL-dronning. Likevel må vi ikke glemme de finske jentene samt Justyna Kowalzyk og Charlotte Kalla. Det KAN jo hende at kvinneklassen blir mer spennende enn vi ønsker. Heidi Weng snek seg foran Bjørgen i dag på sølvplass. Disse tre er nok våre aller beste kort til OL sammen med Astrid Uhrenhold Jacobsen som også gjorde et brukbart løp i dag og ble fjerde beste jente. Dog må det legges til at Weng av minuttet senere enn Johaug, Bjørgen 1.11 minutter.   

På bakgrunn av disse tidsdifferansene, er konklusjonen lett å trekke: Frk. Johaug er imponerende. Hun er i knallform og ganske sikkert verdens aller beste skiløper akkurat nå. Kunsten blir å holde på formen - og gjerne toppe den til OL. Her har Egil Kristiansen en vanskelig jobb. Går det virkelig an å bli bedre enn det Therese viste frem i dag?


Hvor bra jobb har Eirik Myhr Norsum gjort som trener for Petter Northug? Har han hatt en umulig oppgave siden Petter var ute i 10 uker uten trening? I dag måtte Petter svare på spørsmål om treneren må byttes ut. (Foto: Lasse Evensen)

 

 

Petter Northug - på liv og død

"Sirkus Northug "på TV2 er et av de viktigste dokumentene på lang, lang tid innenfor sportsjournalistikk. Vi får et unikt innblikk i Petter Northugs så langt hemmelige liv som toppidrettsutøver. Petter er unikt åpen og programskaperne viser ingen sjenanse. Mandagen ble en unik TV-opplevelse i norsk tv-historie. På TVNorge så vi rett inn i hjertet på nordmenns tragedier i "På liv og død". Hver for seg to banebrytende tv-programmer.

Sirkus Northug er så my mer enn sirkus. Det er rett og slett en djevelsk god sportsdokumentar. Jeg har selv jobbet med Petter Northug mange ganger som journalist. Jeg har stått i snø til livet utenfor ei brakke i Oberstdorf under Tour de Ski i et latterlig scenario hvor Petter sto som en gud i vinduet med datidens pressetalsmann, Otto Ulseth, i regissørstolen. Helt håpløst. Jeg har vært med på pressetreff  hvor Petter har sett ut til å kjede livet av seg. Som idrettsmann har jeg hatt den aller største respekt for han. Som idrettsutøver i media har han vært en pest og en plage for oss journalister å jobbe med. Men TV-programmet Sirkus Northug har forandret mitt syn på personen Petter. Jeg har fått et unikt innblikk i en verden som for alle journalister har vært totalt lukket. Og for aller første gang fremstilles han som jordnær, enda mer morsom - og enda mer banebrytende.

 

SYK? Jeg er ikke lenger i tvil om at han har vært syk til tross for at noen av konkurrenten har trodd dette kun var et spill for galleriet i nervekrigen frem mot OL. Petter vartet opp med 10 ukers selvkontroll av kropp og sjel man skal lete lenge etter. Selv overivrige mosjonister starter treningen altfor tidlig i sykdomsperioder. Tilsynelatende gjorde Petter alt riktig. Det fikk vi bevist i Tour de Ski.

 

AVTALEN MED SKIFORBUNDET: Fortvilelsen og tankene rundt avtalen med skiforbundet sist høst fikk vi et greit innblikk i selv om vi aldri fikk ta del i de direkte forhandlingene. Men en esklusiv signatur på kontrakten er i sportsjournalistkretser å regne som et scoop og veier opp for mangelen om innsyn i forhandlingene. Samtidig delte han en mengde tanker og meninger med oss som vi ikke har hørt før. Den samme åpenheten møtte vi i støtteapparatet i Team Coop. Alle ga av seg selv. Nærheten og tilliten til filmteamet gjennomsyrer denne dokumentaren som i seg selv er både banebrytende og unik i norsk tv-historie. Men jeg stiller meg spørsmålet: hvorfor gikk Petter med på dette?

 

PROFILBYGGENDE FOR ALLE: For det første er en slik dokumentar ekstremt profilbyggende for hovedpersonen. For det andre har nok Petter hatt godt betalt. For det tredje er det en ekstrem god markedsføring av merkevaren Coop. Som TV-program har Sirkus Northug gjort utsagn fra Trude Dybendahl, Jacob Lund og mange andre kritikere til skamme. Og for TV2 har denne dokumentaren vært et scoop. Derfor er det all honnør til den frittstående produsenten Anders Sæther for i det hele tatt å ha fått til denne serien. Jeg mener det var et ekstremt lurt trekk av Petter Northug å stille opp.

Skal jeg være kritisk til noe, er det at noen av bildene, blant annet intervjuebildene, var litt slappe. Når intervjuer er gjort on the run, er alt lov. Men når man har en lyssatt intervjuesetting kunne noen av bildene vært bedre komponert og jobbet med i fargekorreksjon i etterkant. Grafikken på navn var også litt enkel for undertegnede, men dette er summa sumarum kun flisespikkeri.

 

PÅ LIV OG DØD: Midt i Sirkus Northug begynte "På liv og død" på TVNorge. Etter en periode som informasjonssjef i Norsk Luftambulanse en gang i forrige århundre, har jeg et visst innsyn i denne bransjen. 50 kamerateam rundt om i Norge i et døgn for å speile vårt helsevesen er jo ikke det man forventer seg av humorkanalen TVNorge.

 

BEGEISTRET: Jeg så reprisen sent i går kveld. Og ble, som så mange andre, begeistret. La meg aller først si noe om TVNorge.

God ledelse, tro på eget konsept og ikke minst stayerevne med nok penger i ryggen, skaper som oftest resultater. TVNorge, med tilstøtende kanaler, puster nå TV2 skikkelig hardt i nakken. Svært få programmer flopper på TVNorge om dagen(foruten Ari og Per). De har tatt over humorsegmentet i Norge og begynner nå å yppe seg både på aktualiteter samt sport. Både innholdsmessig og kommersielt bør både NRK og TV2 ta konkurransen på alvor.

Men at TVNorge skulle velge å gjøre På liv og død, forundret meg tidligere. Ikke nå lenger. Det sitter noen kloke hoder i TVNorge ledelsen.

 

STERKT: Det er sterkt å treffe mennesker som ligger for døden, se folk, bokstavelig talt, åpne hjertet sitt for kamera, se mennesker som gjenopplives fra det døde og se små barn bli operert. Det er direkte, usminket, balansert og et program som vi ganske enkelt har godt av å se.

Likevel er det ikke alt jeg ser betydningen av i et program som dette. Seansen med blodbussen virket litt malplassert uten en nødvendig journalistisk knagg å henge det på. Hvis man da ikke følger opp med at blodet fra en av de personene som ble tappet direkte redder en annen persons liv. Kunne man fulgt blodposens vei inn i en annen persons kropp, hadde jo dette vært fullendt. Rent klippemessig fungerte det også tilfredsstillende selv om raske klipp fra forskjellige seanser i mellompartiene mellom historiene virket lite gjennomtenkt, lite gjennomtenkt og derfor forstyrrende. I tillegg kunne jeg kanskje tenkt meg en mindre teatralsk fortellerstemme.

 Men herregud: nok en gang flisespikkeri for et vidunderlig banebrytende program som jeg skal følge hver eneste kveld. 

Er fotballagent Jim Solbakken en banditt?

Norske aviser slår opp et utsagn fra tyskeren Raphael Honigstein om at Ole Gunnar Solskjær har mistet noe av glorien. Hvorfor? Fordi han tar med seg norske spillere og samarbeider med fotballagent Jim Solbakken. Her insinuerer man uheldige koblinger samt rene kriminelle handlinger over en lav sko - uten å ha noe som helst å fare med. Man gjør sitt ytterste for å sette fotball-agenten i et dårlig lys. Er Jim Solbakken en banditt? Svaret er NEI, NEI, NEI!!

Dette er Janteloven i praksis. Dette er å koke suppe på en spiker.  La meg oppsummere 12 korte fakta om fotballagent Jim Solbakken.

  1. Han har jobbet knallhardt i snart 14 år for å få til det han gjør nå og jobber fortsatt meget hardt.
  2. Han er personlig venn med Ole Gunnar Solskjær.
  3.  Han har ikke lenger noen felles eierinteresser i selskapet Solution AS sammen  med Ole Gunnar Solskjær.
  4. Han har aldri begått noen regel eller lovbrudd som agent.
  5. Han tar ikke honorar fra norske klubber på forhandlinger for en spiller og tar aldri penger fra spillere i Norge.
  6.  Han har det beste internasjonale kontaktnettet av alle norske agenter.
  7. Han har de beste norske spillerne i sin stall.
  8. Han tar meget godt vare på sine spillere og følger de tett under hele karrieren.
  9. Han kan virke arrogant, blærete og direkte uhøflig hvis du ikke kjenner han.
  10. Han er dårlig likt blant norske sportsjournalister
  11. Han går sine egne veier og er en tøff forretningsmann.
  12. Han er en nøktern mann som ikke omgir seg med luksus selv om han tjener gode penger.

JOBBER KNALLHARDT

Jim Solbakken har jobbet knallhardt for å få den posisjonen han nå har som Norges fremste fotballagent. Han startet opp for snart 14 år siden siden men hadde allerede da fått en betydelig kontaktflate. England var hans primærområde grunnet tett samarbeid med Ole Gunnar Solskjær. De siste fire-fem årene har han hatt fokus på Tyskland, Sveits, Østerrike samt Nederland . Dette har gitt god uttelling for norske spillere som Håvard Nielsen, Valon Berisha, Håvard Nordtveit,  Rune Almenning Jarstein, Mads Møller Dæhli, Magnus Wollf Eikrem, Mame Biram Diouf, Omar Elabdelloui med flere. Alle spiller i øverste divisjoner i europeiske toppligaer.

 

Fortsatt er han på reisefot over hele Europa. Han har fokus på jobb, lever nøkternt, trener, spiser sundt og lever ikke hektisk natteliv som så mange andre i hans bransje. Han lever ikke bare av men også for jobben han har. Og han har ambisjoner om å være den beste i klassen.  Er dette problematisk? Mitt svar: NEI.

 

SOLSKJÆRS VENN - UTEN FORRETNINGSMESSIGE BINDINGER

Han har aldri, og kommer aldri til å legge skjul på at han og Ole Gunnar Solskjær er gode venner. De omgås ikke bare rent profesjonelt men også privat.

Deres forretningsmessige relasjoner ble avsluttet i 2008 da Solskjær begynte som trener i Manchester United. Den gang valgte (og måtte) Ole Gunnar å selge sine aksjer i deres felles selskap Solution AS. Jim Solbakken kjøpte disse aksjene.

 

Aksjene ble solgt fordi Solskjær og Solbakken i fremtiden skulle unngå spekulasjoner om fiksing og triksing med penger. Ditto mistanke om at eventuelle spillerkjøp og salg til/fra klubber Solskjær trente skulle komme tilbake i Solskjærs egen lomme skulle elimineres.  Etter min mening var dette en meget renslig måte å gjøre dette på. Og den eneste.

 

Når nå Solskjær velger å ta med seg hele trenerteamet fra Molde til Cardiff, er det ingen som påpeker noe. Når han velger å ta med seg to norske spillere, Eikrem og Dehli, er det en overkritisk tysk/britisk stemme som uttaler seg delvis negativt om Solskjærs glorie. Ja, han kan gjerne kritisere Solskjærs kjøp av spillere, men å kritisere hvem som sitter ved forhandlingsbordet blir, slik forretningsrelasjonene mellom Solbakken/Solskjær er løst i forkant, for meg feil. Hvorfor?

 

Fordi Ole Gunnar og Jim aldri har lagt skjul på tidligere fakta, verken vennskap eller eierskap. Og fordi det er helt vanlig at trenere, når de skifter jobb, ofte tar med seg nøkkelspillere til sin nye klubb. Det har på ingen måte vært forsøk på å skjule noe som helst her. Da kan fort både denne tysk/engelske kommentatoren samt norske media som slår dette stort opp, mistenkes at de har en annen agenda mot Jim Solbakken spesielt. Det er nemlig ikke første gang de prøver å finne noe på Solbakken. Slik jeg, som journalist selv, har oppfattet det, er ikke Solbakken spesielt godt likt av norske medier. Eller for å si det på en annen måte: Hvilke agent er egentlig det?

 

TJENER IKKE PÅ NORSKE KLUBBER

Solbakken tar ikke honorar fra norske klubber på forhandlinger for en spiller og tar aldri penger fra spillere i Norge. Selv om en snurt Sogndal-leder har uttalt seg negativt om Solbakken, er det mange norske klubber som er positive. Årets to mesterskapsvinnende klubber, Strømsgodset og Molde, har stort sett positive ting å si om samarbeidet Solbakken har hatt med de to klubbene.

 

Solbakken lever ikke bare av men for fotballen. Noen økonomisk gribb er han ikke.

 

KONTAKTNETT, SPILLERE OG OMSORG

I løpet av sine år som agent har han fått et unikt kontaktnett i store deler av Europa. Mens andre agenter sliter med å få til møter med toppklubbene, har jeg selv sett hvordan Solbakken blir tatt i mot i Manchester United, Dortmund, Hannover, Heerenveen samt Red Bull Salzburg for å nevne noen. Han nyter høy respekt som agent og han representerer gode spillere. Dette er en kombinasjon som blir satt pris på hos klubbene. Riktignok er det en trend fra mange klubber å fremstille agentene som grådige og uproffe. Dessverre har agentbransjen sine sorte får med uhederlige koblinger, kick back av penger, ja endog avtaler basert på korrupsjon. Det finnes mange saker av denne karakter. Nettopp derfor er Solbakken internasjonalt akseptert og respektert.

 

Jeg har allerede nevnt noen av de toppspillerne som er i hans stall. Men han vet også å ta vare på talenter fra de er unge. La meg nevne to som har vært under Solbakkens vinger siden de var mindreårige. Den ene er Omar Elabdellaoi som i dag spiller for Eintracht Braunschweig og har blitt landslagsspiller for Norge. Den andre er Mads Møller Dæhli. Solbakken eier fortsatt et hus i Manchester etter at han bodde der i en årrekke. Dette huset leide familien Møller av Solbakken samtidig som unggutten gikk gradene hos Manchester United. Mamma Mette jobbet som fotograf i Dagbladet men søkte permisjon i jobben for å følge sin mindreårige sønn. Pappa Truls, profilert sportskommentator i VG, gjorde alt som var i hans makt for at sønnen skulle få en fotballkarriere. Og bak hele opplegget sto Jim Solbakken. Hvor mye penger tror dere han tjente på disse ungguttene de første årene? Ingenting. Det var stort sett utgifter.

 

Og nettopp økonomisk rådgiving til spillerne er en av hans spesialiteter. Det er mange spillere som har sløst bort enorme summer mens de har hatt en aktiv karriere. Når de en gang slutter, er kontoen tom. Her har Solbakken et system hvor han oppretter utenlandske sperrede kontoer, jobber med pengeplasseringer samt lager et opplegg slik at spillerne ikke får sjansen til å sløse. De får rett og slett bare en enkel sum utbetalt hver måned. Også her tenker Solbakken langsiktig. Altfor mange agenter tenker på kortsiktige penger til seg selv på bekostning av en god fotballspiller.

 

ARROGANT OG DÅRLIG LIKT

Jim Solbakken kan virke arrogant og kan være uhøflig. Han er ikke spesielt godt likt i norsk presse.

 

Jeg skal innrømme at det tok litt tid å bli kjent med Solbakken. Men når han for det første stoler på en person, oppfatter jeg han morsom, lojal og gjestfri. For å komme dit må man gi litt for å få tilbake. Hans litt arrogante stil samt evnen til å gjøre ting han selv tror på, har ført til at han er dårlig likt i norsk presse. Det igjen har ført til at han har blitt jaktet på.

 

Det er nok mange pressekollegaer som ikke liker denne glamorifiseringen av Solbakken. Akkurat det bryr jeg meg lite om. Det har nemlig vært en trend hos de jeg har snakket med til ikke å like han. De argumenterer om brutte avtaler, at han har lurt dem, at han ofte ikke er å få tak i. Vi journalister er jo snåle. Mange av oss vet at vi har makt  og noen liker å bruke den.  Likevel bør man sette seg inn i sakenes tilstand før man kommenterer og lager saker.

 

Jeg tror jeg har en forståelse for hvordan kjøp og salg av spillere etter hvert foregår. Det skifter fort. Det kan være så godt som bestemt med en klubb på formiddagen og så kommer en annen på banen om ettermiddagen og det forventede scenario skifter. Har vi rett til å være snurte over at Solbakken bryter en avtale når han blir ilagt munnkurv av forhandlende klubber om en spiller og hvor det står flere titalls millioner på spill?

 

Journalistikk er basert på respekt og tillit. Fra Solbakkens ståsted føler han at mange av sakene om han kommer helt feil ut i media og at journalistenes omgang med fakta ofte er helt på jordet. Jeg tror han har problemer med å stole på vår stand. Nettopp derfor er han både frittalende og tilbakeholden på en gang. Da må han regne med at hans posisjon hos mange av mine kollegaer ikke blir høy - og at han ofte kan bli fremstilt på en måte han selv ikke liker.

 

Men uavhengig av hvem som liker hvem: journalistikk skal være basert på fakta. Jeg er lei av journalister som lager en sak for redaktøren og ikke følger sin egen overbevisning basert på fakta. Det er nemlig slik at det er redaktørene som skaper journalistenes karrierer, ikke seere, lytter og lesere. Da er nyheter rundt Solbakkens spillere og han selv særdeles karriereoppbyggende. I denne settingen må Solbakken både tåle og forstå at med slike mennesker bak kamera og med penn i hånden må han forvente å bli fulgt med argusøyne. Jeg har bare et godt råd: Hold stien ren samt si sannheten når du for det første skal si noe. Hvis ikke, vær høflig samtidig som du holder kjeft. Da kan ikke folk klage etterpå.

 

FORSTÅR SPILLET MEN ER NØKTERN

Solbakken forstår og kan spillet i en forhandlings og kontraheringssituasjon. Etter sigende er han ikke lett å forhandle med, men han er løsningsorientert. Han regnes som en tøff forretningsmann som aller helst unngår dress i møter hvis det ikke er nødvendig. Han gjør ting på sin egen måte.

 

Nettopp der er han kanskje annerledes enn mange av sine kollegaer. Han har en nøktern livsstil og jeg tror faktisk også at han er litt gnien. Ikke bor han på de dyreste hotellene, ikke kjører han de feteste bilene, ikke går han i dyre merkeklær. Selv om firmaet hans går så det suser, er han etter det jeg forstår en forsiktig herremann.

 

Slik jeg ser det, er derfor mye av omtalen rundt Solbakken noe urettferdig. Jeg kan aldri tro at en person som Ole Gunnar Solskjær ville omgitt seg med en person som var en banditt. Jeg tror aldri at de store klubbene ute i Europa ville tatt han i mot hvis han var en kjeltring. Og jeg tror aldri at spillerne hans ville hatt en agent som ikke hadde kompetanse og gjorde en god jobb.

 

Derfor mener jeg at oppslagene om Jim Solbakken og Ole Gunnar Solskjærs de siste dagene mer er skrevet som klikkvinnere. Det har ingenting med en falmende glorie å gjøre. Solskjær selger aviser og skaper klikk. Da følger fotballagenten med på kjøpet.

 

Hadde det vært andre langrennsnasjoner, hadde vi skreket doping

Heia Norge! For en vanvittig spennende avslutning i herreklassen i Tour de Ski med fem nordmenn blant de sju beste og tre norske jenter på topp i kvinneklassen. Heia Martin Johnsrud Sundby. I en alder av 29 år har han fått sitt fortjente internasjonale gjennombrudd. Heia Chris Jespersen. For en avslutningsetappe. Heia Therese Johaug som viste hvem som er best til slutt. Det finnes bare en taper i dette her. Det er internasjonal langrennsport og FIS. Den norske dominansen er særdeles lite sexy for TV-seerne i andre land. Og hadde det vært andre nasjoner enn Norge som hadde slik total dominans, hadde spekulasjonene om doping gått på høyt volum. I alle fall i Norge.

 

Faktum er at vi trenger sårt utlendinger der oppe i toppen hvis ikke dette skal bli norsk nasjonalidrett på verdens tak. Joda, jeg vil ha norske gullmedaljer. Jeg vil ha norske menn og kvinner med flagget i drakta på toppen. Jeg vil jo at Norge skal vinne for svingende. Men ser jeg med internasjonale TV-øyne på dette, kan ikke den norske dominansen fortsette. Det er rett og slett en katastrofe. Heldigvis er det noen løpere fra andre land enn Norge som hevder seg fra tid til annen, men i kvinneklassen er det jo nesten bare norske farger.

 

KRISE FOR FIS

Mens folket samler seg rundt TV-apparatene i Norge, flykter de fra TV-sendingene utenlands. I Polen har blant annet seerantallet økt etter Justyna Kowalzyk sine prestasjoner. Jeg tror ikke det var mange polakker som gadd å se Tour de Ski i år. I Tyskland gidder man ikke se langrenn hvis det ikke er tyskere i toppen. Under Tour De Ski har skiløperne til Europas største tv-marked vært langt utenfor topp-plasseringer og tv-tallene ditto. Fortsetter den norske dominansen i OL, er det katastrofe for FIS men med en garantert kommersiell suksess for vårt nasjonale forbund og ikke minst rettighetshaver TV2. Samme rakkern´n. Jeg gleder meg til OL. Det kan bli morsomme dager i Sotchi. Og la det være sagt: jeg unner ikke en eneste utlending gullmedaljer i Sotchi!

 

DOPING

Hadde det vært andre nasjoner enn Norge som hadde dominert en kondisjonsidrett på denne måten, hadde det vært snakket høyt om doping. I alle fall i Norge. Sann mine ord. Det hadde vært murring og spekulasjoner over en lav sko. I skimiøljøet, i pressen, i medsinske kretser. 

 

Det ser ut til at vi som skinasjon, med det hjelpeapparatet og den kunnskapen vi som skinasjon besitter, er skånet for de verste spekulasjonene. Når kommer de? 

 

MARTIN,  MARTIN, MARTIN

Jeg er glad for at Martin Johnsrud Sundby vant TDS. Jeg er glad for å se bilder av hele familien hans på toppen i val Di Fiemme som tar i mot 29-åringen. Ja, for han er ingen unggutt lenger, Martin. Dette har han kjempet for i mange år og vil for alltid stå i historiebøkene som den første nordmann som vant Tour De Ski. Dette står til laud, S, seks i karakter akkompagnert av stående applaus. Jeg er rett og slett veldig glad for Martins seier. 

 

Likevel er jeg kanskje mer imponert over en annen kar som reiste til TDS uten noen andre forhåpninger annet enn å bruke konkurransene som trening på veien mot Sotchi. Da tenker jeg ikke på Chris Jespersens gledelige 2.plass eller Sjur Røthes femte opp monsterbakken.. 

 

Jeg hørte nemlig i starten på touren en viss landslagssjef som pep om at utøveren jeg tenker på måtte levere i NM på Lillehammer og 14 dager for å være sikker på OL-plass. I dag står den uttalelsen i et merkelig lys. Hvem snakker jeg om? Petter Northug selvfølgelig.

 

KROPPSKONTROLLØR NORTHUG

Jeg utnevner herved Petter Northug Jr. til Norges fremste og mest dekorerte kroppskontrollør. Han vet akkurat hva han må gjøre for å komme i form. Høydeopphold, lavlandstrening samt konkurranser satt i system. Og vips. Der vinner han konkurranser igjen. Jeg er imponert. Petter beviser at han ikke trenger skiforbundets trenerapparat for å komme i form. Han klarer det på egen hånd.

 

Jeg bøyer meg i snøen over hvor godt Northug´en kjenner sin egen kropp - og ikke minst hva som skal til av trening for å vinne løp. Det ble gjort et stort nummer ut av at han var syk i sesongforberedelsene. Om det var så galt som man påsto, eller om det kun var taktiske utspill for å dempe press og forventninger før sesongen, skal være usagt. Men faktum er at han kom til åpningsrennene og havnet et godt stykke ut i leksa. Det samme skjer i oppstarten av verdenscupen. Sjøl blåser han i hva som blir sagt om Coop-avtalen og skiforbundet. Petter Northug Jr. gjør det som passer han best uavhengig av alle andre. Det samme gjelder treningen - og det gjør han på en særdeles imponerende måte. Visstnok er han avhengig av det fantastiske støtteapparatet Norges Skiforbund kan varte opp med under store internasjonale konkurranser. Men treningsveiledning trenger han ikke. Kanskje det var riktig av han å stå av landslaget?

 

PETTER "DASS"

I de første rennene denne sesongen så  han ut som Petter "Dass" i skiløypa. Det gikk rett og slett bedritent dårlig, om jeg tør bruke et slikt begrep. Med det mener jeg at ikke så mye fungerte. Ikke teknikk, ikke kapasitet. Og når disse tingene ikke stemmer i langrenn, blir det fort sekunder. Ser vi panikk? Nei, ikke hos andre enn publikum og hos oss journalister. I desember dro "Dassen" til høyden i sør Europa - og kom direkte til Oberhof med et lurt smil rundt munnen (litt for sent kan man vel huske). Han kom til Tour de Ski, så rusten ut men brydde seg lite. Petter visste at han hadde kontroll

 

-Jeg reiser hjem lenge før det er slutt, sa han. Men etter ei snau uke etter høydeoppholdet ser vi at det stemmer. Kroppskontrollør Northug har gjort det igjen. Han har gått fra å være en "Dass" til å bli en Volvo og snart blir han en Ferrari. Han har fått kroppen til å fungere igjen bare noen uker før et stort mesterskap. Jeg tviler ikke et sekund på at han er i storform til OL i Sotchi, dagens lille sprekk i motbakken i Val Di Fiemme til tross. Da skal han sanke medaljer for Norge. Hurra.

 

HJEMMESITTERNE

Jeg blåser derfor mange lange marsjer i hvilke nordmenn, svensker og sveitsere som sitter eller ligger i senga hjemme. Prestasjonene til nordmennene er storslagne - og jeg kan bare se en person som kunne hamlet opp med dem hvis han var i storform: Dario Cologna. Og på damsiden: Justyna Kowalzyk og kanskje Charlotte Kalla.

 

THERESE JOHAUG, ANATOMISK RÅLEKKER

Husker dere Therese Johaug for noen år siden? Ubehagelig tynn og en snakkis i både ski og pressekretser. Var hun syk? Nå ser hun anatomisk rålekker ut sett med sportslige øyne. Therese har trent enormt med styrke de siste to årene, noe som jeg mener er grunnen til at hun er en mye bedre skiløper rett og slett fordi hun er bedre fysisk rustet både i muskulær styrke, hurtighet samt i kapasitet. Det trengte hun. Hennes høye frekvens krever utrolig mye. 

 

Under like forhold og lik form, kan man ikke si hvem som vinner av Kowalzyk, Bjørgen og Johaug. Det gjør damelangrenn mer spennende enn vi nordmenn liker. Dertil har vi en Charlotte Kalla, noen spreke finske jenter samt et dusin andre nordmenn med Jacobsen og Weng som sterke outsidere. Også her ser vi en norsk dominans som FIS hater, men som nordmenn elsker. Spesielt glad er jeg likevel for Heidi Wengs herlige fremganger. Hvorfor? Fordi hun er ung og vår neste nye storstjerne når Bjørgen og Johaug brekker ski og staver og går ut i pensjonistenes rekker. 

 

KONKLUSJON

Konklusjonen er enkel. Vi er verdens beste skinasjon - og kommer til fortsatt å være det noen år med tanke på supertalenter som Pål Golberg, Heidi Weng med flere. Heia Norge!  Men vi trenger flere gode utlendinger - bare de ikke vinner når det gjelder.

Uakseptabelt av Petter Northug

Jeg har sans for Petter Northug. La det være sagt. Men uttalelsen om at han skal "ødelegge livet til en annen idrettsmann"  er uakseptabel. Sirkus Northug har balansert på slakk line lenge men denne gangen ramlet de gjennom sikkerhetsnettet og fikk ei stor skramme. 

Hvis noen ikke har fakta: Hele Norge trodde Petter Northug uttalte seg om russernes ETTER at han tapte spurten under søndagens verdenscup-stafett på Lillehammer. Dette stemmer ikke. VG, som trykket saken, brukte et gammelt utsagn parret med stafett-tapet. Jeg var en av de som lot meg villede. Fremstillingen av saken i VG som brennhet nyhet blir derfor feil. Jeg synes faktisk at utsagnet skal sees mildere på når fakta i saken kommer frem på en måte som bør gjøre VG som avis særdeles flaue over måten denne saken har blitt fremstilt. Men likevel har jo Petter Northug sagt det som står der:

Mulig Petter selv blir tent av det. For meg er akkurat det totalt likegyldig. Det finnes nemlig grenser, selv for Northug jr. "God sportsånd" er basis i idrettsbevegelsen. Dette er IKKE god sportsånd. Ferdig snakka.

Landslagstrener Vidar Løfshus mener at det er ekstremt. Og så sier han ikke mer. Hvorfor? I helgen gikk Petter med landslagsdrakten. Da er han, enten han vil eller ikke, en del av landslaget. Hvor mye skal Norges Skiforbund tåle selv om han står med Coop-drakt når han kommer med sine mer eller mindre veloverveide sleivspark?Og neste dag går med flagget på beina.  Det er på tide å slutte og jatte med for skiforbundet. Fortsetter det slik kan det skade idrettens anseelse. Da trenger vi ikke gullmedaljer i OL.

Jeg synes heller ikke Coop, som i realiteten er hans profilerte arbeidsgiver, skal finne seg i dette. Jeg synes forøvrig at mediaekspert, Lasse Gimnes, setter fingeren på viktige ting rundt Petter Northug i dagens VG. Dog er jeg usikker på om den godeste Gimnes ville vært så bastant hvis VG hadde gitt han informasjon om når utsagnet falt. Dog er Gimnes en klok mann med både innsikt og forståelse for idrett. Rektor på Markedshøyskolen, Trond Blindheim, er etter min mening på villspor. Han ser dette kun i lys av merkevarebygging, ikke i lys av idrettens grunnverdier. Således står han utsagn der kun som ord uten baktanke. 

javascript:mctmp(0);

For meg synes det mer og mer klart at Petter kun vil ha ja-mennesker rundt seg. Se bare hva hans manager, Are Sørum Langås,  uttalte til VG i går:

- Jeg vil ikke gå konkret inn på måten vi jobber på innad. Overall tror jeg nok de som kjenner Petter godt, og det gjør samarbeidspartnere, vet at det handler om krigen i skisporet. Vi må ikke glemme at det handler om idrett. Det vet også våre samarbeidspartnere. De er klar over at det er litt Sirkus Northug av og til, sa Langås til VG.

"Vi må ikke glemme at det handler om idrett....." Unnskyld at jeg spør, men har Langås mistet alle hjerneceller? Nettopp fordi det handler om idrett bør man IKKE uttale seg slik. Dette er ikke Sirkus Northug verdig. På sirkus skaper man god stemning. Det gjør man neppe med utsagn som sier at man skal ødelegge livet til en annen. Hvorfor i hule heiteste bruker han penger på rådgivere som tydeligvis opererer som brannslukkere. Det hadde datteren min på åtte klart på en mye mer sjarmerende måte i tillegg til at det hadde vært billigere.

Egentlig blir jeg lei meg. Jeg er fan av Petter - og har forsvart han en mengde ganger. Når jeg, en svoren tilhenger, synes det blir for mye, bør det være et signal om at noe er galt. Jeg er redd for at egenrådigheten, egoismen, bedreviter-egenskapene (som har vært Petters styrke) nå kan være i ferd med å tippe over. Noen bør snart begynne å si NEI! Så enkelt er det.



Golberg blir bedre enn Northug


Pål Golberg tok til tårene da han ble intervjuet på direkten av NRK.

-Det er så mange andre ting man kan gjøre i livet, men når jeg for det første har valgt ski, er det dette jeg har drømt om, sa Pål Golberg til meg etter at han vant verdenscupen over 15 km klassisk på Lillehammer i dag. Å se at han, oppløst i tårer, ble intervjuet av NRK på direkten, føltes godt for en sart idrettssjel. Det er nydelig å se at langrennssporten kan fostre motsatte typer i mediamanesjen enn Petter Northug. Og sann mine ord: Golberg blir bedre enn Petter.

Plutselig var han i medienes søkelys. Ingen var forberedt på dette. En hale av journalister og fotografer fulgte Golberg fra Gol fra mixed-zone og inn i pressesenteret på Birkebeiner skistadion i ettermiddag. Da hadde NRK, TV2 og de andre TV-kanalene fått sitt av den blyge Hallingendølen som så mer ned i bakken enn han festet blikket på journalistene rundt. Dette var en komplett ny erfaring for Golberg, men samtidig herlig jomfruelig. Noe vi også så under pressekonferansen hvor han slet litt med engelsken. Ikke fordi han ikke kan, men rett og slett fordi han ble totalt overrumplet av situasjonen.

Første gang jeg så Pål Golberg(23) var under VM for juniorer i Schwarzwald i Tyskland for fire år siden. Da ble han verdensmester. Jeg så umiddelbart et av de største langrennstalentene noensinne. Et par år senere ble han tatt ut til sprintlandslaget. I mine ører et helt riktig valg av Golingen. Under åpningsrennet i sprint i Düsseldorf for to sesonger siden, sa jeg det til han. -En dag blir du verdens beste. Han svarte: -Tror du det? Jeg sa til trener Ulf Morten Aune det samme. Han istemte. Hvorfor? Fordi Golberg er en klok idrettsmann. I alle kondisjonsidretter er det nemlig hurtighet som avgjør pallplasseringer enten man er skikløper eller friidrettsutøver. Som i maraton som i langløp på ski, kåres ofte vinneren i en spurt. Nettopp derfor mener jeg at Golberg vil bli verdens beste. Han er rask - og nå kommer også kapasiteten.


-Det er dette jeg har drømt om, sa en beveget Pål Golberg.

Jeg husker denne unggutten annerledes enn det norske folk. Dere husker at han fikk sjansen under teamsprinten i VM i Val Di Fiemme sammen med nettopp Petter Northug. Da kollapset Pål fullstendig. Den gang kom også tårene. Skuffelsen, sårheten, og følelsen av å ha sveket en hel nasjon, tok overhånd for unggutten. I lys av dagens prestasjon tror jeg dette er glemt hos det norske folk. Jeg for min del har kun sett VM-fiaskoen som en læringsprosess for Pål. Han har noen fysiske og tekniske egenskaper som mange kan misunne han. Jeg mener helhjertet at han er et større talent enn Petter Northug.  Kun Golberg kan vippe Northug av pinnen som Norges største gullsanker i fremtiden - hvis han holder seg frisk og slipper skader.,

Som en kuriositet i all rosen: Pål er knakende god på gitar med en stemme som til fulle matcher hopptrener Alexander Stöckl sin. Målet mitt er derfor at de to gutta synger og spiller i duo en gang i fremtiden. 23 åringen har en personlighet som det norske folk vil like. Som reklameobjekt bør han bli attraktiv. En lur sponsor bør gripe fatt i denne karen og se fremover. Det kan lønne seg.

Når det er sagt: Jeg har vært på uttallige verdenscuprenn innen nordiske grener. Jeg må si at jeg er skuffet over Birkebeiner stadion. Uten mye publikum er den åpen, stor og i mine øyne direkte upersonlig. Intimiteten mangler. Dette igjen går ut over TV-sendingene hvor bakteppet av et fulltallig publikum gir bedre bilder. Jeg ble ikke imponert over langrennsproduksjonen på TV men nevnte momenter får ta sin del av skylda. I dag tidlig kikket jeg litt på kombinert hopp på TV. Det var rett og slett for dårlig og minnet mest om en gammeldags TV-produksjon fra 90-tallet.

For vi som hadde presseakkreditering, var fasilitetene dårlige sammenliknet med arrangører andre steder i Europa. Pressesenteret var for lite, kaldt og med en servering som neppe kunne tilfredsstille kravstore journalister. Som arrangør er dette kanskje den verste tabben man kan gjøre.




 

Noen ganger i vi bare mennesker. Unnskyld!

Noen ganger er vi bare mennesker. Unnskyld!!! Vi oppfører oss dårlig mot andre, er urettferdige og sårer. Noen gjør det av ren ondskap uten å angre. Noen gjør det i villfarelse, frustrasjon og i ubetenksomhet. Og angrer. Siden i går kveld har jeg hatt ekstremt dårlig samvittighet. Hvorfor? Fordi jeg har oppført meg som en sutrekopp og vært direkte urettferdig og bedriten mot en annen person. Jeg skammer meg og er flau. Unnskyld.

Om ikke så lenge skal jeg oppsøke denne personen. Jeg har ikke noe annet å gjøre enn å legge meg helt flat. Jeg må be om unnskyldning. Det er ingen fornuftig forklaring på det jeg har gjort, ingen unnskylding. Det er rett og slett ingenting som rettferdiggjør min gjerning. Jeg skjønner at jeg ikke burde gjort det. Hvorfor gjorde jeg det ikke når fingrene mine klødde over tastaturet.

Jeg liker jo at mennesker oppfører seg greit mot meg, ikke baksnakker, ikke gjør ting som kan skade. Nå har jeg pinadø vært en av dem.

Tingen er at jeg sendte ut en mail til noen samarbeidspartnere med noen frustrasjoner hvori jeg var særdeles urettferdig mot en person. Jeg visste at det var en stor sjanse for at denne mailen kom vedkommende ihende, men den sjansen tok jeg. Jeg tror samtidig jeg ville teste mine samarbeidspartneres lojalitet.

I går ble jeg konfrontert av vedkommende. Han hadde lest mailen. Han sa han var veldig skuffet over meg. Og han så meg rett inn i øynene da han sa det. Jeg kunne se skuffelsen i øynene hans. Ikke på noen måte var han forbanna, sint eller satte meg oppetter veggen. Han oppførte seg eksemplarisk og veldig profesjonell da jeg ble konfrontert med mine ugjerninger. Jeg fikk den midt i fleisen. Den fortjente jeg. Siden da har jeg hatt det helt jævlig. Hvordan kunne jeg være så simpel? Han er jo faktisk en bra mann.

Eneste forklaringen er at jeg er et menneske som gjør dumme ting. Ikke bare var det urettferdig av meg å skrive det jeg skrev om vedkommende, men jeg satte også mine samarbeidspartnere i en vanskelig situasjon.

Jeg håper jeg har lært. Jeg håper at jeg er så flau at jeg for alltid vil huske dumskapen, ondskapen og urettferdigheten i det jeg gjorde. Jeg vil rett og slett ikke være sånn! Unnskyld.

Simpel sjikane av Northug

Sponsorkonsulent Jacob Lund går i mot Petter Northug Jr og sjikanerer han på det groveste i media.  Rent juridisk er det helt på grensen til injurier når han kaller Northug Jr. en "illojal, egoistisk klovn". Jeg synes det både er simpelt og totalt unødvendig. De fleste kan forstå at man skriker etter lojalitet til skiforbundet.  Det ligger liksom i den skinnhellige norske sjela. Men kan man nekte folk å utføre sitt arbeid? Og kan man tvinge folk inn på et landslag hvis de ikke vil? NEI!

Å nekte folk å jobbe samt gå konkurranser selv om de ikke vil være med på landslaget, vil være en juridisk nøtt hard å knekke for skiforbundet. Selvfølgelig har NSFs kloke hoder hatt en juridisk vurdering av dette. Hvorfor tror dere at det kom i stand en avtale?

Å komme med en generell og lite gjennomtenkt uttalelse, slik Jacob Lund gjør, vitner mer om at han ønsker å provosere samt skape PR for egen person samt egen bedrift. Uttalelsen kan neppe være bygd på kompetanse. Jeg skjønner heller ikke hvorfor norske journalister bruker Lund som en tilbakevendende referanse i sponsortematikk. Det finnes folk med betydelig mer innsikt i begrepet sponsorering enn han til tross for at han i årtier herjet med kronene til Vital og DNB.

Men folkens: Her må dere skille mellom nasjonale åpningsrenn for klubbløpere, samt internasjonale/nasjonale langløp. Her kan alle delta i motsetning til verdenscup/mesterskap hvor kun uttatte landslagsløpere kan stille. Etter det jeg forstår, har NSF og Northug løst dette ved en avtale. Hvorfor holde på med denne diskusjonen nå? Northug sier som budeia: Alle får! Greit nok. Men er det lurt for han selv i det lange løp? Målt i troverdighet: Nei. Målt i penger: Ja!

La meg forklare: Når Lund snakker om interessekonflikt mellom Coop, Northugs private sponsor, og Spar, skiforbundets sponsor, snur Lund hele problematikken på hodet og viser liten innsikt. Teoretisk kan han ha rett.  Jeg tror heller ikke at Coop liker Petter med Spar logo og motsatt.  Men i praksis holder ikke denne forklaringen mål fra Lund sin side.

Jeg tror han undervurderer intelligensen til det norske folk.  Målt i troverdighet, er det kun en taper her: Petter Northug selv. Ikke Coop. Ikke Spar. Hvor mange av dere tror at Petter er en svoren Coop-tilhenger hvis det ikke var for pengene? Hadde det vært Spar, Rema, Rimi, Biltema eller Kondomeriet som hadde lagt pengene på bordet, hadde han like fordømt vandret rundt i en dagligvare-butikk og spurt om det fortsatt "er noe fres i kaill´n din"?. Basta. Petter vinner kun en ting på dette og det er penger. Masse penger. Troverdigheten hans som reklameobjekt blir jo svekket, men IKKE troverdigheten til Coop eller til Spar. Jeg tror tvert i mot at begge får mer oppmerksomhet og logokjennskap nå enn de ville ha fått hvis Petter hadde fortsatt i landslaget. Hvor mange visste forresten at Spar var hovedsponsor for langrennslandslaget? Så langt har de kun tjent på det.

Hvorfor skal Petter Northug Jr. kritiseres for at han tjener penger, ja langt mer enn det han ville tjent ved å være på landslaget? Fordi han er Petter Northug? Fordi han tør å være annerledes? Fordi han er verdensstjerne i Norge?  Fordi vi har Janteloven? Hva er det med fenomenet Petter Northug som gjør at alle vi idioter er så opptatt av han? Jovisst går han fort på ski, men det har mange andre gjort før han. Svar: Han er bare seg sjøl- han tenker bare på seg sjøl i en idrettsverden hvor egoismen hans er fokusert mot det å vinne. Det aksepterer ikke Norge. Jeg mener at vi trenger slike idrettsfolk som Petter. Alle kan ikke, og skal ikke, være like. Det er tross alt bare langrenn han driver med, ikke noe som er livsfarlig for andre enn han sjøl. Og jeg er så naiv at jeg tror han får flere folk til å gå på ski. Det holder for meg.

Når sant skal sies: Alle nasjonale og internasjonale løpere går for sin egen klubb og ikke for landslaget når de deltar i nasjonale renn eller internasjonale langløp. Uavhengig av størrelsen på sponsorater hersker det i norsk rettsvesen "likhet for loven". Da må Ola Nordmann, med den lokale banken som sponsor til 5.000 kroner , behandles helt likt med Petter Northug Jr. som tjener milloner. Å true med startnekt og bortfall av lisens for alle andre enn landslagsutøvere vil i så tilfelle være en tom trussel. Tar de kun Petter Northug Jr,  bryter man med det sterkeste rettsprinsippet av dem alle: Likhet for loven. Det vil aldri skje.

Langrennssporten utvikler seg rimelig likt med internasjonal friidrett. Bane og distanseløperne tjener ytterst lite penger. Det er i maraton og gateløp pengene ligger. Hvorfor? Fordi det er her sponsorene treffer massene og målgruppene. Slik også med langrenn.

Samtidig vil TV-rettigheter bli mindre verdt i årene som kommer. Det er interaktive mediarettigheter som teller og vil koste mer og mer. I Norge vil vi se VG i konkurranse med TV2 og NRK om kjøp av rettigheter til forskjellige idretter. Nede i Europa arrangeres det langløp med flere tusen på startstreken hver eneste helg. Det er her langrennssporten fremtid ligger. Ikke inne på en arena med maksimalt 140 løpere. 

Hva tenker Djurgården på? Ansette Smerud?

Jeg skjønner egentlig ikke hva svenske Djurgården tenker på hvis de vurderer å ansette Hønefoss-trener Leif Gunnar Smerud etter Høgmo? Hvorfor ansette en fyr som kun har briljert i bunnen av tabellen i norsk eliteserie de siste årene? Nå går han pinadø ut og skylder på internt bråk i klubben i sommer for at de i beste fall havner på en kvalifieringsplass. Har han ikke skjønt hvem sin skyld dette er?

Jeg ser en markant tendens til at svenske og norske klubber ansetter svensker eller nordmenn uten internasjonal erfaring som klubbtrenere. Har ikke klubbene mer tro på seg selv at de kun ser over landegrensene til naboen for å finne trenere?  Eller  er det motsatt argumentasjon som gjelder? At de kun har tro på innavlede trenerkapasiteter? Det finnes fkatisk mange ekstremt dyktige og arbeidsledige trenere ute i Europa som uten tvil ville tilført, i alle fall norsk fotball, masse. 

I to år har jeg vært kritisk til Hønefoss-trener Leif Gunnar Smerud. Først og fremst grunnet manglende resultater, dernest grunnet lederstilen. Jeg har konkrete informasjoner direkte fra klubbmedlemmer på at han, til tross for psykologi-utdannelse, mangler egenskaper på å behandle spillere individuelt. Det har gått så langt at han har sluttet å hilse på spillere i gangene hvis han har "mistenkt" dem for å være kritiske til hans lederegenskaper på og utenfor banen. Jeg er av den bestemte oppfatning av at "skremsels-ledelse" aldri fører til resultater. Skal man få en gruppe til å prestere maksimalt, må det være en viss åpenhet begge veier. Først når man føler seg sikker på omgivelsene kan man yte maksimalt. Jeg vet om flere andre norske klubber som sliter med det samme - og hvor resultatene uteblir. Vålerenga under Martin Andresen var et godt eksempel.

Også her mener jeg fotball-trenere samt fotball-miljøet har mye å lære av andre idretter, både enkeltidretter som utvikler lag for å prestere individuelt samt andre lagidretter. 

Smerud innrømmer i media at han måtte ta selvkritikk på bråket i HBKs spillergruppe i sommer. Det gikk 10 kamper før de fikk et brukbart resultat. Respekt for at han innrømmer det, men samtidig ligger det ikke mye selvkritikk i innrømmelsen. Å holde orden på spillergruppa med en autoritet som kreerer prestasjoner er faktisk en treners viktigste oppgave. At klubben, som i enkelte høve har vist seg frem på en god måte, kan spille god fotball, har de bevist. Derfor kan man ikke legge skylda på andre enn treneren for at HBK nå beveger seg fort og sikkert mot et lavere nivå. Kanskje det er der de hører hjemme? Med et publikumsantall på snaue 2.700 pr. kamp ser det ikke ut til at Ringerikingene trykker laget til sitt bryst. HBK ligger nemlig på bunnplass også på publikumsantall.

I denne forbindelse har jeg hatt et skråblikk på lokalavisen, Ringerikes Blad. En lokalavis skal være en viktig institusjon i et lokalt miljø både informativt og som en kritisk rettesnor. Den skal skape debatt, engasjement og liv i lokaldistriket. Som utlending har jeg alltid lest lokalavisen på web når HBK har spilt kamper. Det har vært slappe greier. Et kort, tildels intetsigende referat pluss dårlige samt få bilder - og ikke minst: Ingen videointervjuer av spillere og ledere etter kampen. Også papiravisens dekning av klubbens interne stridigheter har vært for lite kritisk, ja jeg vil si på en måte som om de er redde for å gripe fatt i kontroverser i klubben. Hva har de vært redd for? Å bli boikottet av treneren? Av styret? Av investor og klubb-pappa, Aage Thoresen? Det har generelt vært kjønnsløse reportasjer med lite spenstig tekst og dårlige bilder. Lokalavisen skal være først med nyheter både av positiv og negativ karakter. Det har ikke RB vært. Dette burde ikke Ringerikes Blad vært bekjent av når de har hatt en klubb i Tippeligaen.

Noen HBK fans har vært sinte på meg fordi jeg kritiserer klubben jeg selv er et stort fan av. Det er å misforstå. Jeg sier ikke dette for å rakke ned på klubben men fordi jeg ønsker at den skal gjøre det bra samt holde seg i Tippeligaen. Tidligere sjef i norsk toppfotball, Niels Røine, har nå tatt over som arbeidende styreformann i klubben. Han er sjøl ringeriking og brenner for klubben. Vi ser nå en mye sterkere markering av HBK i media og det virker som om Røine er i ferd med å få skuta på rett kjøl. Synd han ikke kom inn før....

Men igjen: Hvis Høgmo klarer å overtale svenske Djurgården til å ansette Smerud, er det en bragd. Svensker har jo alltid vært litt lettlurte...

Hva om Norge ikke hadde tapt mot Slovenia?

Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Mon tro om det var dette Kjetil Siem og Yngve Hallen tenkte da de på egenhånd tok grep i ansettelse av ny landslagssjef i fotball samtidig som de sparket Drillo. De tok en sjans - og tapte. Gambling er farlig idrett, farligere enn fotball. Men hva om Norge hadde vunnet mot Slovenia?

Hadde Siem og Hallen blitt gjort til ditto syndebukker i kampen om rennome´og makt hvis Norge fortsatt hadde vært i posisjon til en VM billett? Neppe. Selv ikke mot en fiende så sterk som Drillo, Nils Johan Semb samt Ola By Rise og de andre i det sparkede landslagsteamet, ville de tapt. Da hadde kona til Drillo blitt gjort til nasjonalt hoffnarr, Drillo til en gammel sutrende gubbe og Nils Johan Semb hadde muligens stilt seg helt bak avgjørelsen, ferien i USA til tross.

Problemet er man kødder ikke med fotball-legender. Til tross for en gretten oppførsel fra Drillo de siste månedene, er han elsket av det norske folk. Kjetil Siem er en intelligent kar. Han skjønte/skjønner selvfølgelig det, men ble tatt på senga av et nederlag så forsmedelig at selv ikke han og fotballpresident Hallen, idrettspolitikere av rang, kunne forutsi hva som kom til å skje. Ei heller er det den minste tvil om at Siem er en omdiskutert kar. Det skulle neppe forundre meg om det ligger noen folk i rennestenen etter hans internasjonale og nasjonale opptreden fra sjefsstolen. Visst er fyren flink. Men han liker makt også, og han bruker den. Man kommer ikke dit han er i dag uten kompetanse og spisse albuer. Ferdig snakka.

Spørsmålet nå er om Siem og Hallen blir tilgitt? Det ser i alle fall ikke at Drillo og kona kommer med lanken og sier: -Det er greit. Nils Johan Semb tror jeg heller ikke smeller hælene sammen og bukker dypt når han møter Siem i gangene på Ullevål Stadion. Det er på tide med en oppvask og både Siem og Hallen får ei stygg ripe i lakken etter dette. Hvor stygg og hva det vil bety for deres fotball-fremtid, skal jeg ikke si noe om, men pent er det ikke. Klok som han er, har Siem lagt seg helt flat. Gammel-journalisten Siem vet hvordan man skaper titler - og hvordan man legger dem døde. Men noe av staheten i han er der fortsatt når han til TV2 i dag etter "oppvaskmøtet" med Drillo sier følgende:

- Jeg sa til Egil at dersom han hadde fått samme resultatet mot Slovenia, eller tapt denne kampen, eller to kamper, eller hva som helst. Da er det en dårligere sorti enn det han nå får. Nå bygges det opp en mulighet for at han kunne klart det. Men det får vi aldri svar på. Det er to sider av den saken. Det er ikke grunnen til avviklingen, men i et historisk perspektiv får vi aldri svar på det. Så den exiten, som kan se veldig stygg ut nå, er det ikke sikkert den blir det på sikt.

Jeg stiller spørsmålet nok en gang: Hva om Norge ikke hadde tapt den kampen? Da hadde Hallen og Siem blitt rost opp i skyene som Norges redningsmenn, som tok affære når det så ut som verst, og som viste klokskap og god ledelse. Høgmo hadde blitt genierklært og statuen av ham utenfor Ullevål hadde blitt reist til nasjonalsangen dagen etter kampen. Isteden blottlegges en maktkamp og gambling med mennesker som idrettens ledere har omgitt seg med i flere tiår. Og som ALDRI har kunnet funnet sted i et normalt arbeidsforhold. På idrettens vegne er dette til syvende og sist både flaut og trist. Rett og slett fordi det avdekker så utrolig mye falskhet blant oss mennesker. Som om det er noe nytt. Det skal ikke være enkelt å være menneske - selv ikke for Drillo!

-Å høre fotballekspertene er komitime, sier Halldor Skard Sr.

Norsk landslagsfotball gikk på et særdeles forsmedelig nederlag og viser til fulle at et eller annet er galt med norsk fotball. U-21 landslagets suksess til tross, dette lover ikke bra. En de mest markante idrettsspesialister gjennom tidene, Halldor Skard Sr, kommer med en kraftbombe mot fotball-kulturen som han rett og slett mener ikke er seriøs nok. De bedriver etter hans mening "Lapskaustrening" og "Dill-dall trening". Jeg er langt på vei enig med han.

Halldor Skard senior skriver i en kommentar på min Facebook-profil:

"Sportspressen og NFF bruker masser av energi på å analysere i det uendelige hvorfor det går så dårlig om og om igjen. Å høre på fotballekspertene er regelrett komitime. Ingen tar tak i det fundamentale problemet. Norge har på tross av alle midler og ekspertisen i NFF ikke klart å utvikle en eneste fremragende og stabil internasjonal elitepiller på 40 år. Vi snakker om den desidert største idretten i Norge. Den er nå den aller dårligste! Hvem tør ta tak og rydde opp i alt dette rotet?! Det er flaut for meg å se på den gjennomførte udugeligheten NFF har vist i prestasjonsutvikling av talentfulle spillere. Vranglæren sprer seg til klubbene, der trenerne bryter nesten alle prinsipper for moderne trening. "Lapskaustrening" og "dill-dall-trening" er blitt kjennetegnet på Norsk fotball. Man aner ikke hva "blokksystem" i treningsarbeidet er! Halve spillerstaller i 15-16 årsalderen er hektet på sosiale media, snuser, drikker alkohol og er ikke i stand til å gjennomføre en eneste trening på egenhånd. Hallo folkens: Våkn opp!"

Dette er skjelden kost fra Skard, som gjennom en årrekke har vært en av de beste foreleserne på Norges Idrettshøyskole. Han har alltid vært en foregangsmann for nye ideer og er, etter min mening, verdt å lytte til. Jeg er litt usikker på om han har glemt Ole Gunnar Solskjær midt oppe I dette, men han er i så tilfelle et skjeldent unntak...

Fotball har etter manges mening vært en idrett hvor treningskulturen har vært, og fortsatt er, dårlig. Riktignok mener jeg at dette har bedret seg betydelig de siste årene. Tyskland har til fulle grepet fatt i problemet allerede på ungdomsnivå og har siden århundreskiftet satset knallhardt på ungdomsarbeidet. Det bærer frukter nå både når det gjelder klubbfotball samt landslagsfotball. Dortmund og Bayern München med Champions League finale i 2012/13 sesongen - og landslaget som har vunnet åtte av ni kamper i kvalifiseringen, taler for seg selv. I går(fredag) så jeg det tyske landslaget leke seg med Irland i en 3-0 seier hjemme. En ting har preget dette arbeidet. Trene hardt, mye, målrettet og riktig. Samtidig har de sett til hva andre idretter gjør. De har vært ydmyke til andre idrettsgreners kompetanse. Lurt!

Dette må norsk fotball nå også gjøre. Halldor Skard har et godt poeng når han skriver at man får feil holdninger allerede i 15-16 års alderen - og hvor spillerne ikke er I stand til å gjennomføre en eneste trening på egen hånd. Han sier videre: Våkne opp! Jeg kan ikke bli mer enig.

Skard kaller mye av treningen for "Lapskaustrening" og "Dill dall-trening". Jeg tør påstå at fotball er en av de idrettsgrenene det er lettest å hevde seg i - bare du gidder å trene. Med en begrenset talent kan man I dag spille på et brukbart nasjonalt nivå. Det er bare å se på enkeltspillere i norsk eliteserie. Og har man et godt talent, kan man komme særdeles langt hvis man lever, trener og tenker som en toppidrettsutøver. Akkurat det siste er noe man kan få nyttig informasjon om og inspirasjon av ved å lytte samt lære av andre idretter som gjør det bra på verdensbasis. Mange fotballspillere ler av norske skiløpere. De sier at det i verdensmålestokk er en pygmeidrett. Ja. Riktig det. Men konkurransen mellom de i toppen er knallhard. Samtidig har de et treningsarbeide som er imponerende. Jeg vet at fotballspillere hadde hatt masse å lære av Olaf Tufte, Marit Bjørgen, Henrik Ingebrigtsen, Aksel Lund Svindal, Thor hushovd - og Halldor Skard Sr. bare for å nevne noen. Og kanskje til og med i samme slengen plukket med seg noen av  treningsprinsippene som disse folka benytter seg av.

Selvstendighet er en nødvendighet i alle idrettsgrener for å bli god samtidig som det å bygge lag også er en del av suksessen, også i enkeltidretter. Dag Erik Pedersen kaller foredragene sine: "Aldri god alene." Et godt poeng som med letthet også kan snus på hodet: "Man blir IKKE unik hvis man følger hopen."

Nettopp her tror jeg suksessoppskriften ligger for norsk fotball enten man har Høgmo eller Drillo som trener. 

 

INFO OM HALLDOR SKARD SR.

HaHalldor Skard er født i 1944. Som førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole forsket og underviste han ved seksjon for coaching og psykologi i perioden 1969?2006, og han har en doktorgrad i pedagogikk. Han har undervist i "kunsten å være i bevegelse, formidlings-metodikk og ledelse, treningslære og skiidrett." Pensjonist fra 2006.

Halldor Skard debuterte som "oppmuntringsforfatter" med Den lille oppmuntringsboka i 1985. Den ble en umiddelbar suksess og skulle vise seg å bli begynnelsen på et langt og innholdsrikt forfatterskap som har kretset rundt oppmuntringsfilosofi, positiv selvutvikling, kreativitet og om å være i bevegelse som menneske. Totalt er det solgt over 150 000 eksemplarer av bøkene og kalendrene hans. De er alle illustrert med forfatterens egne akvareller. Halldor Skard er også en skattet kurs- og foredragsholder. Han står bak aksjeselskapet "Skapende livsstil".

 

 

 

Og nå ønsker man statue av Drillo....

Bør Drillo bli hedret med en statue? På linje med Ole Einar Bjørndalen, Grete Waitz, Ivar Ballangrud og andre? Er det nok at man har slått Brasil i en fotballkamp og har brakt Norge til et VM-sluttspill? Er spørsmålet stilt i fullt alvor?

Drillo er en dyktig mann. Han KAN fotball - og han elsker fotball. Han har gitt det norske folk mange gleder på fotballbanen og har skapt en interesse rundt landslaget som i perioder har overskygget annen idrett. Han er rett og slett en bra mann. Men...

Likevel er jeg særdeles usikker på om ledende spørsmål som fører til en konklusjon om at mannen skal på sokkel, er vel fundert. På meg virker dette merkelig. Nå må man få et idrettslig perspektiv på dette her. Skal Drillos resultater vurderes dit hen, er det jammen meg på tide at noen journalister ser utenfor 16-meteren.  Det er greit å være fotballjournalist, men så mye kan ikke stadionlysene blende.

Tom Høgli er glad i Drillo. Han gir han ros for måten han har ledet laget på. Men hva skal han svare på spørsmålet: "Bør Drillo få en statue eller en eller annen type evig symbol av seg selv?" Høgli svarer selvfølgelig ja av ren høflighet. Samtidig er jeg usikker på hva andre typer evige symboler det siktes til...

Se TV2s reportasje:

Det finnes, etter min subjektive mening, så mange idrettsprestasjoner som langt overgår prestasjonene til det norske herrelandslaget i fotball under Drillo sin ledelse, at dette, uten forkleinelse for Drillo og gutta, i mine øyne blir helt på grensen av latterlig. Det har vært , og er tydeligvis, lav terskel for å komme halvmeteren høyere opp i atmosfæren i fotballkretser. Jeg ser det utenfor stadioner i hele Europa: fotballspillere eller trenere på sokkel. Det forteller meg at idrettsprestasjonene betyr mindre i en sammenheng hvor man skaper legender.

Men hvis noen vil investere i bronse, hvis en billedhugger skal tjene til livets opphold, finnes det sikkert noen der ute som synes dette er en god ide. I så tilfelle skal jeg med glede komme opp med 50 andre navn som gjør at billedhuggerbransjen går lysere tider i møte.  Og da snakker jeg ikke om fotballspillere eller fotballtrenere.

Kan hende Brækhus aldri kommer til å bokse i Norge




Gårsdagens utspill fra den nye regjeringen om å tillate proffboksing ble brukt som ren åte til pressen for å få oppslag. Rent PR-messig funket det. Men fullt så enkelt er det ikke. Dette vil ta tid. Jeg tror ikke vi får se Cecilia Brækhus knyte på seg hanskene i Norge før tidligst i slutten av 2015. Det er for mange juridiske sperringer.

 

Før jeg går videre: jeg ville elske å se Cecilia i et fullsatt Spectrum med 10.000 gale nordmenn på tribunen.  Med de showene som hennes promotor, Sauerland Events, er i stand til å lage, ville det blitt en av årets idrettsbegivenheter i Norge på mange måter. Dessverre må vi vente ganske lenge, ja kanskje forgjeves på Cecilia. Mye kan nemlig skje på veien som er lengre enn mange forstår. 

 

OPPHEVE LOVER TAR TID

Det tar tid å oppheve en lov. I prinsippet er de to lover og forskrifter som skal oppheves: Den ene hvor proffboksing ikke er tillatt fra 1981, den andre er knockout-loven som kom i 2001. 

 

Det er IKKE regjeringen som har den lovgivende makt i Norge. Det er Stortinget. Og et flertall i Stortinget må stå bak både avskaffelsen av lover samt stå bak nye lovforslag. Jeg tviler forsåvidt ikke på stortings-flertallet til Frp, Høyre, Venstre samt KrF, men det tar uansett tid hvor mye de enn vil. Og dette kommer jo ikke akkurat under benevnelsen hastelov. Spesielt viktig for samfunnet vårt er det ikke. Jeg tror og håper at den nye regjeringen forstår at de har viktigere oppgaver å holde på med. Rent strategisk vil de bli utsatt for sterkt kritikk hvis dette skal bli fremtidens haste og fanesak. Det viser allerede de mange kritiske røster på sosiale medier.

 

NY LOVGIVNING TAR TID

Det skal og bør etter min mening komme en ny lov som regulerer kampsport i Norge. Alt annet vil være meningsløst. Selv er jeg sterkt tvilende til kampsporten MMA og om dette bør tillates her hjemme. Men det er en annen debatt. Jeg skal la den ligge.

 

Å gjennomføre en ny lov tar tid selv om prinsippet om odelsting og lagting ble avskaffet i 2009. Et lovforslag skal utformes i departementet og behandles to, kanskje tre ganger i Stortinget før den vedtas. Dette er ikke gjort over natten. Og det er mange elementer som må evalueres samt sendes ut til høring i fagkommiteer etc. Det er ikke bare boksing som blir en vurdert idrett men også andre kampsporter skal reguleres i et lovverk. Hvis en ny lov blir vedtatt, er det regjeringens oppgave å sette den ut i livet. Også dette tar tid.

 

LIKHET FOR LOVEN

Det gjort klart at man kan søke dispensasjon fra knockout-loven. Det i seg selv høres enkelt ut, men vil man risikere at alle andre kampsporter også skal søke om dispensasjon? I Norge gjelder prinsippet "likehet for loven".  Dette fungerer ikke slik at man kan gi proffbosking lov men ikke andre kampsporter fordi boksingen har frontfiguren og A-kjendis Cecilia Brækhus. Jeg er derfor sterkt tvilende til at det vil bli gitt dispensasjon før nye lover og forskrifter er på plass. En særbehandling vil kunne bli vanskelig å forsvare for de som måtte godkjenne en eventuell dispensasjon. Og ærlig talt. Haster det virkelig så mye?

 

STRIDER MOT EU-REGLER

Den norske knockout-loven er også i strid med gjeldende EU-regler. Norge har undertegnet en EØS-avtale som sier at vedtak fattet av EU skal i enkeltsaker kunne overprøve norske lover. Blant annet gjelder dette bruken av hjelm som EU har tillatt. Det store problemet er likevel ikke bruken av hjelm men hvor lenge en kamp kan utkjempes.  I EU-landet Sverige sier man at proffboksing er tillatt hvis kampen ikke overstiger 12 minutter. Cecilias kamper varer i 18 minutter effektiv boksing. Det betyr at hun heller ikke kan bokse i Sverige, ei heller de svenske proffene.

 

SNARVEIEN

Men uansett kan jo dette være snarveien å gå. At Regjeringen velger å si at eksisterende lovverk strider mot EU-regler og at den derfor kan settes til side. Det er den eneste muligheten jeg ser for at det kan bli gitt dispensasjon for en fullstendig frigivelse av proffboksing og andre fullkontakt kampsporter i Norge på et tidlig tidspunkt. 

 

Sittende regjering har også hatt denne muligheten men har hele tiden vært i mot av prinsipielle grunner.

 

Skjer ikke dette, tar det minst halvannet til to år for Cecilia Brækhus kan bokse her hjemme, kanskje enda lenger tid. Som jeg har sagt: tidligst høsten 2015 kan vi se Cecilia ta på seg hanskene i Norge. Og dette er lang tid for en proffbokser som før det må gå mange kamper mot mer eller mindre tøffe motstandere.

 

Solskjær sier nei til Molde

Ikke overraskende sa Ole Gunnar Solskjær nei til å bli landslagstrener. Og jeg tror heller ikke at han kommer til å fortsette som Molde-trener etter denne sesongen. Det er på tide å komme seg et hakk videre for Ole Gunnar - hvis han ikke vil gro fast i norsk tippeliga.

 

Mange av oss ser på Solskjær som en ung trener. Det er forsåvidt riktig,  men han har blitt 40 år etterhvert. Suksessen har vært formdidabel i Molde. To seriemesterskap står det enorm respekt av. I år kan han også vinne cupen. Likevel er ikke innsatsen i årets serie mye å rope hurra for. Starten var katastrofal. Skal han fortsatt være het som fotball-trener, bør han rett og slett ikke ta en sesong til i Molde. Hvorfor? Fordi årets sesong viser at heller ikke Ole Gunnar er en suksessgarantist og fordi at klubber i de øverste britiske ligaene vil være mer skeptiske til Ole Gunnar hvis han skulle få nok en middelmådig sesong i norsk serie. Statusen på norsk fotball er ikke  spesielt høy på øyriket.

 

Nå er tiden kommet for å tenke strategisk og egen karriere. Jeg tror at det eneste som kan få han til å ta nok en sesong i Molde vil være av familiære grunner. Kone og barn stortrives. Han vil nok derfor vurdere en kontrakt med en klausul om at den kan sies opp slik at han kan gå til en annen klubb hvis det kommer tilbud av interesse. Jeg vil dog stille meg undrende til det faktum at Molde FK vil gå med på en slik klausul. Neppe.

 

Alle regner som en selvfølge at Ole Gunnar forsvinner til England. Det er naturligvis mest logisk ettersom det er der han er mest kjent samt har sin erfaring både som spiller og som trener. Ferguson-skolen er ikke dum å ha på skrytelista. Men jeg tror at han også bør se til andre land. Hva med Tyskland? Vi får bare håpe på at ryktet til norske trenere ikke er så altfor ødelagt i Bundesliga-landet.

 

Hverken Rekdal eller Solbakken har hatt suksess i Tyskland. Rekdal har riktignok hatt suksess  som spiller, men ikke som trener. Ståle Solbakkens sesong i Køln går vel heller ikke inn i historiebøkene med positive fortegn. Den eneste som har trent lag med suksess i Tyskland er Jørn Andersen. Han var mannen som trente Mainz opp i 1. Bundesliga og til semifinale i den tyske cupen. Det er resultater det står respekt av. Men etter et kort opphold i Karlsruhe med ditto avskjedigelse, har også han slitt med å få seg en jobb. Det betyr at man fort blir glemt uten kontinuitet og resultater. 

 

Dette har selvfølgelig Solskjær skjønt. Hans manager, Jim Solbakken, har de siste dagene vært på rundreise til en hel del tyske toppklubber. Det ville forundre meg om han ikke hadde CV´n til Ole Gunnar i stresskofferten. Jeg tror nemlig at et treneropphold i en tysk storklubb hadde vært det ultimate for Ole Gunnar ved neste korsvei. Mye bedre enn eksempelvis en trenerjobb på andre divisjonsnivå i England.

 

Selv om han har en stor stjerne i moderklubben Manchester United, er det for tidlig å snakke om å ta over etter Moyes. Det er helt på det rene at hvis United forsetter slik de nå ha vist, blir det raskt et trenerskifte i Mancheser United. Men jeg er tvilende til at Ole Gunnar står øverst på ønskelista over aktuelle trenerkandidater.

 

 

 

 

Northug skriver under for å spare Coop

Selvsagt skriver Petter Northug under avtalen med Norges Skiforbund. Det nyter alle parter godt av. Coop, som Northugs hovedsponsor, har ingen interesse av offenltig skittentøyvask som ødelegger Petters rykte og Coops varemerke. Petter Northug selv gir aldri slipp på OL.  Norges Skiforbund på sin side har en gullstatistikk å forsvare samt at de neppe vil havne i rettssak om retten til å jobbe fritt som idrettsutøver. Men fremtiden byr på store utfordringer, ikke minst juridisk.

 

Ingen tjener derfor på at dette blir en sak. Det vill ha konsekvenser langt ut over det sportige for alle involverte parter. Kommunikasjonsdirektør i NSF, Espen Graff, er en klok mann. Han ser konsekvensene av hva dette kan utarte seg til i media. Så får vi håper at Erik Røste & Co er like kloke. Coop ser også dette.  De ser rent strategisk at en sak hvor de sitter på sin høye pidestall og kanskje skal nekte Norges mest populære idrettsutøver adgang til OL, ville være direkte skadelig for deres eget varemerke i Norge. Det jeg håper er at Petter Northug selv lytter på kloke rådgivere. Å ri prinsipper her vil være skadelig for alle parter samtidig som det vil ta all fokus vekk fra andre utøvere, Bjørgen og Johaug inklusivt. Partene har ikke noe valg. Dette MÅ de løse.

 

Idrett generelt og skiidrett spesielt er i en rivende utvikling, ikke bare kommersielt men også sportslig. Jeg husker alt fra fordømmelsen av skøyting, kritikk av red-bull avtaler - og nå situasjonen hvor man må se på kombinasjonen mellom private lag og landslagene. Det tvinger seg frem på en måte hvor man må se helheten i en kommersiell idrettsverden - ikke minst juridisk. Å nekte idrettsutøvere som står utenfor landslaget start i internasjonale konkurranser på bakgrunn i forbundets kommersielle særavtaler, kan i verste fall stride mot lover som regulerer retten til arbeid. Våre skihelter er ikke bare idrettsutøvere, de er yrkesaktive mennesker med skiidrett som levebrød. Og det er en kortsiktig karriere hvor pensjonsalderen i gjennomsnittet ligger på 30 år. Skal man i løpet av den tiden nekte de å tjene mest mulig penger? Her vil de juridiske spørsmålene bli mange og interessante. Blant annet vil lojaliteten til Norsk Tipping kontra mulige sponsoravtaler med andre spilleselskaper bli en juridisk nøtt fremover. 

 

Rent praktisk kan man se saken slik:  Petter Northug har, helt lovlig,  valgt en annen arbeidsgiver enn Norges Skiforbund. Han har valgt Coop og en hel del andre arbeidsgivere via personlige sponsoravtaler. Samtidig bør han forstå at hvis alle utgifter vedrørende å reise på jobb i verdenscup og mesterskap skal dekkes av hans gamle arbeidsgiver, NSF, UTEN at de får noe tilbake, vil det bli feil. Siden internasjonale regler er slik at en utøvere, for å kunne delta i verdenscup, VM eller OL, må være en del av en nasjons lag, er det mye logikk i at Norges Skiforbund vil ha kontroll.

 

Forandringene står i kø. NSF vil komme i en situasjon hvor de må kunne gi bedre( ja endog de beste) kommersielle særavtaler til enkeltutøvere samtidig som de har det beste sportslige tilbudet. De vil komme i en konkurransesituasjon med private lag i langt større grad enn i dag. Denne omstillingen må de ta, være kloke - og sørge for å bli best på alle måter. Da vinner de både kommersielt og sportlig.

Solskjær så klart - men han vil nok ikke



Velg Ole Gunnar Solskjær som landslagstrener.  Hvorfor? Fordi Solskjær er mannen som vil skape ny og positiv blest rundt landslaget samt at han vil gi laget godt internasjonalt renome. Jeg sier ikke at han er en bedre trener enn andre kandidater som Høgmo, Solbakken, Rekdal etc. Men han har en del andre kvaliteter som norsk landslagsfotball trenger. Problemet er at jeg ikke tror Solskjær vil!

La meg med en gang slå fast: Drillo har gjennom mange år gjort en god jobb med landslaget og det matarialet han har hatt til disposisjon. Dessverre har han i sin siste periode gjort flere feil. Han har  holdt for lenge på gamle, etablerte stjerner og ikke sluppet til de nye talentene tidsnok. Dermed har han ikke fått bygd det laget han burde. Dernest har han gjort mange merkelige spillervalg med navn som knapt nok har spilt reservelags-kamper på sine respektive lag. Og et problem til: Drillo ser for mye fotball på TV og for lite fra tribunen. Blant annet har han ikke en gang sett norske spillere i aktivitet i Bundesliga. Det er ikke så langt til Tyskland, Drillo! Norwegian flyr til Berlin på lavprisbilletter. Hva med å ta en tur for å se Per Ciljan Skjelbred i aksjon for Hertha? Og til slutt: Drillo er ikke akkurat noen humørspreder for tiden. Han er ingen Jürgen Klopp for å si det sånn... 

Nettopp av disse årsakene trenger landslaget en profil som Solskjær. Han kan gi laget både det fotball-faglige og pr-messige løftet som laget trenger. Samtidig vil dette gi en etterlengtet boost inn i spillergruppa. Høgmo ville nok også gitt et fotball-faglig løft, men på PR-siden neppe. Og selv om man nå mener at Høgmo IKKE er aktuell for landslagsjobben fordi NFF ikke vil han han, er jeg usikker på om det stemmer. Fotballforbundet har pinadø ikke så mange å velge mellom i Norge. Andre kandidater er blant annet Kjetil Rekdal og Ståle Solbakken. Personlig tror jeg nok at Rekdal ville passet bedre i en landslagsjobb enn i en klubb. Det kunne nok fungert ganske bra. Solbakken er nok uaktuell på bakgrunn av tidligere kanselering av kontrakt samt ny jobb i København. Derfor er det kun en god kandidat: Solskjær - hvis han vil....

Etter det vi erfarer, er Ole Gunnar nær ved å forlenge med Molde. Jeg tror ikke det i så tilfelle blir en langsiktig kontrakt. Det er bare en cup-triumf som mangler i premieskapet på Aker Arena med Solskjær . Dessvere tror jeg lite på internasjonal suksess med Molde for han fremover. Serien i år er ikke prima vare for laget hans. Overraskende nok vil jeg vel si. Men Ole Gunnar har ambisjoner om  å trene klubber i England. Da kan det hende at en kortsiktig kontrakt i Molde med klausul om å kunne gå hvis det dukker opp et godt tilbud fra øyriket, passer han bedre enn en landslagsjobb. Jeg tror IKKE at NFF vil ha en ny Solbakken-sak. Og de vet at en Premeier league-klubb vil være en betydelig større utfordring for Solskjær enn landslaget.

Min konklusjon er følgende. NFF ønsker seg Solskjær men ser farene og risikoen. Solskjær har ambisjoner som går langt utover å trene det norske landslaget. Jeg tror rett og slett ikke han vil takke ja hvis han får - eller har fått et tilbud. Jeg er veldig usikker på om de seriøst vurderer Kjetil Rekdal. Ikke på grunn av ferdigheter men som person. Og da blir det vel Høgmo da, enten de(vi) vil eller ikke. Han har jo  til de grader har brukt media i sin arbeidssøknad og som har sine klare støttespillere blant noen fremtredende fotball-journalister. Høgmo er flink han, men det blir litt traust, litt kjønnsløst - ja rett og slett litt Drillo over det hele.  Så derfor:

Si ja Solskjær. Si ja!!

Besøk NM i friidrett men lukk ørene

Dette er en beskjed til alle: Ta dere en tur til NM i friidrett i Tønsberg i dag. Det er siste sjansen. Få med dere Henrik Ingebrigtsen løpe finale på 800 meter. Jeg var der i går og følte eimen fra gamle dager med fulle tribuner og vanvittig god stemning hadde det ikke vært for stevnets speaker....

La meg med en gang si. Arrangørene i Tønsberg med Ståle Jan Frøynes i spissen har gjort en formidabel jobb med dette arrangementet. De har klart å bygge et friidrettsmiljø og stått bak en stadionbygging i Tønsberg som beviser at friidretten fortsatt fenger ungdommen og ikke minst publikum. Jeg følte en intimitet og en idrettsglede det er lenge siden jeg har følt på et friidrettsstevne i Norge. Dette stevnet fortjener fulle tribuner og friske heiarop. Det er bare å ta turen til Greveskogen idrettspark i dag.

Som med de fleste andre enkeltidretter så har friidretten tapt slaget mot lagidrettene. Om det har noe å si med at ungdom i dag er mer late, at de i større grad søker sosialt samvær når de skal drive med idrett, skal være meg usagt. Men friidrett på toppnivå har samtidig blitt bedre hvis vi ser på våre beste utøvere. Derimot har bredden blitt betydelig dårligere. Det har vært stor spredning i feltene i dette norske mesterskapet og færre forsøksheat enn i NMs storhetstid for mange ti-år siden.

Nettopp derfor ble jeg glad på min hjerteidretts vegne når jeg opplevde gårsdagen i Tønsberg. Jeg ble gladlig overrasket over hvor bra stevnet var selv om det var sprik i resultatene. Hadde det ikke vært for speakeren....

Jo Nesse (speakeren)har blitt en slags institusjon som speaker i norsk friidrett. Han har tatt over pinnen etter legendariske Jan Hemsvik. Felles for de begge er at de kjenner hver utøver veldig godt. Riktignok hadde Hemsvik sin klisterhjerne noen hundre flere utøvere å holde orden på, men her stopper også sammenligningen mellom de to. Hemsvik var rolig, nøktern og kom ikke med mer informasjon enn nødvendig. Jo Nesse derimot prøver seg på en stil som han rett og slett ikke fikser. Han prater i tide og utide, elsker å høre sin egen stemme, han har en humor som ikke er morsom, han har en latter som preges av dårlig timing - og han kommer med kommentarer som rett og slett bare blir flaue. I går ødela han mye av opplevelsen min. Hadde det ikke vært for den andre speakeren som i alle fall var saklig og oppsummerende, hadde jeg forlatt stadion i ren frustrasjon.

Riktignok hadde Nesse oppgaven med å kommentere live på stadion OG streamingen av stevnet samtidig, men det fungerte ikke. Norsk friidrett bør enten snakke hardt til fyren eller finne seg noen andre som kan gjøre snakkejobben - i alle fall på store stevner.

Men til dere andre som ikke er så nøye: ta dere turen til Tønsberg i dag!! 100 kroner i inngangspenger er det dere må betale for et toalettbesøk hvis dere skal på en kamp i Tippeligaen. God fornøyelse - og lukk ørene!

Dette er latterlig, HBK

Hva er det Hønefoss Ballklubb tenker på? Styreleder Terje Raastad påstår hardnakket i lokalavisen Ringerikes Blad at klubben ønsker å forlenge avtalen med trenerduoen Leif Gunnar Smerud og Pål Arne Johansen. Nå går investor, sponsor og mannen som får HBKs hjerte til å banke, Aage Thoresen, ut og sier at trenerne skal få fortsette ut sesongen men at de må levere resultater. Til orientering Raastad og Thoresen: Smerud og Johansen har ikke levert resultater på to år!!!!!

HBK ligger på nest siste plass på tabellen. I fjor ble de reddet av fotballforbundets snillisme ved at de fikk tilbake et poeng de hadde mistet.  Hvilke underverker skal Smerud og Johansen tilføre klubben nå som de ikke har gjort tidligere? Etter det jeg erfarer, er det sterk misnøye i spillergruppa mot de to trenerne. Ikke bare på treningsmetoder, taktikk og spilleforståelse men også på væremåten, arrogansen og hersketeknikkene som brukes. I den forbindelse er det særskilt Smerud spillerne reagerer på.

Konklusjon: Dette kan ALDRI fungere?

Ringerikes blad skriver: "Framtiden til trenerduoen er klar, i alle fall ut sesongen. Både investorer og styrer er enige om at Smerud og Johansen har tillit ut sesongen, uavhengig av resultater på banen. -Det er ikke aktuelt å avslutte kontrakter og bytte trenere. Det er trenerne 100 prosent klar over, sier Aage Thoresen."

Trenerne på sin egen side venter kun på kontraktsforslaget slik at de kan fortsette 100 år til I klubben. Jeg stiller spørsmålet. Hva er det i trenernes nåværende kontrakter som gjør at ledelsen ikke tør sparke dem - og som gjør at man vurderer å forlenge? Hvis det er økonomiske årsaker som ligger bak, må disse gutta ha sikret seg en gigantisk fallskjerm ved avskjedigelse.

Hva kan man lese ut av de siste dagers utspill fra ledelse og sponsorer I HBK? At de ikke har ambisjoner på klubbens vegne, at det ikke er så farlig om klubben rykker ned, at det sportslige ikke teller bare man kan ri prinsipper som for lengst er en sagablott i idretten fotball. Fungerer ikke laget, noe som er trenernes oppgave, må treneren vekk for å få inn ny energi, treningsmetoder, lagfølelse og ikke minst spilleglede. Alt dette mangler I HBK nå.

Når jeg atpåtil sitter med informasjon om at en internasjonalt anerkjent trener faktisk kunne tenke seg å trene laget, noe ledelse og sponsorer I HBK vet om, blir det som nå skjer helt latterlig.

Hvor dum går det an å bli, Rekdal?

Hvor dum går det an å bli, Rekdal?  Alle skjønner at du er skuffa over resultatene til Vålerenga så langt. Selv Martin Andresen presterte bedre enn deg i VIF. Det går an å oppføre seg som folk. Kanskje det har noe med din personlighet og sjølopptatthet å gjøre at laget ditt ikke presterer?

Hvor mye respekt skal profesjonelle fotballspillere har for treneren sin? Rekdal bruker pressen som han vil og kritiserer sine spillere åpenlyst. Har han stilt seg følgende spørsmål: Hvordan hadde dette blitt tatt i mot hadde det skjedd på en normal arbeidsplass?  Da tenker jeg pampene i LO hadde raslet med sablene. Hvis Rekdal tror at frykt er det som skal til for å skape fotball-resultater, tar han skammelig feil. Selv jeg har forstått at fotball er samhandling og trygghet i laget. Trygghet skaper man ikke vet å opptre som ei brautete bølle - i alle fall ikke mot egne spillere. Og opptrer man sånn, må man tåle å få kritiske spørsmål fra pressen slik som han ble stilt av TV2s reporter i dag. Hva forventer han seg egentlig? Å styre landet selv om han jobber som fotballtrener? En fotballtrener lever av resultater med laget sitt. Så langt har VIF skuffet stort i mine øyne. Styret og ledelsen bør vel vurdere om Rekdal bør få fortsette etter denne sesongen - i alle fall hvis de ikke kjemper i toppen.

http://www.tv2.no/sport/fotball/tippeligaen/her-avbryter-rekdal-tv-2intervju-4086432.html

Jeg har hørt direkte fra spillere under Martin Andresen at "dårlig humør" var et betydelig problem i VIF også tidligere. Det eneste som skjedde på treningen var at spillerne fikk kjeft, aldri ros. For meg høres jo dette ut som prototypen på å skape dårlig miljø. Og dårlig miljø skaper aldri resultater. At Rekdal opptrer bøllete og kommer på kant med spillerne sine burde jo ikke vært noe nytt for de som ansatte han. Har VIF gått fra det ene problemet til det andre?

En annen klubb som tydelig sliter om dagen er Hønefoss Ballklubb -HBK. Nå møter de vel Rekdals VIF en av de nærmeste dagene. Men også trener Smerud mangler resultater, ikke bare i år men også i fjor. Et tap for HBK nå- som har spesialisert seg på en-poengere -  og de ligger på en klar nedrykksplass. Jeg skjønner ikke at styret og den administrative ledelsen fortsatt holder på gråtassen Smerud. Etter det jeg erfarer er heller ikke han på godfot med spillerne, noe også laginnsatsen bærer preg av. Selv om HBKs spillerstall på papiret ikke holder samme kvalitet som VIF, kan man vel neppe ha ambisjoner om å ligge i bunn av tabellen? HBK trenger frisk luft, ny energi og spillerglede. Da er det kun en ting å gjøre. Kvitte seg med treneren før det er for sent.

For øvrig er det på grensen til morsomt å se fotballtreneres ego når de opptrer i media. Mange forsøker å opptre med en arroganse og en eim av selvtillit som overgår de fleste andre. Sa jeg morsomt? Komisk og litt patetisk er kanskje mer dekkende. Det handler jo tross alt bare om fotball?.

VÅR ALEX ER FORSVUNNET




Min hund Aspehaugens Alex, en 13 mnd hannhund, er forsvunnet. Ingen vet hvor han befinner seg. Han ble solgt av en tysk hundetrener som hadde hatt han i trening i to og en halv måned. Han ble solgt uten min tillatelse og viten og uten at jeg fikk en sjanse verken til å snakke med eller møte eventuelle kjøpere. Hunden kan befinne seg i Tyskland, Nederland, Kurdistan, Beirut eller Bagdad. Hundetreneren mener jeg ga han tillatelse til å selge hunden. I denne bloggen vil jeg legge frem de informasjoner jeg har i denne saken med kopi av både SMS-kommunikasjon og meldinger på Facebook. Dette er en ensidig fremstilling av saken fra min side.

UTGANGSPUNKT: I vårt hjem i Tyskland har vi tre hunder, en av dem Alex. Alex er en aktiv hund med masse drifter. Han er veldig snill mot barn, andre hunder og er en meget godt sosialisert hund som har fartet Europa rundt med oss. Alex skulle være seks måneder hos denne hundetreneren. Det ble med 2,5 mnd så var han forsvunnet. Han skulle han trenes for både utstilling samt for IPO1. Alex er et meget godt brukshundtalent.

FOR HØY: For noen uker siden fikk jeg en beskjed fra denne treneren om at Alex hadde blitt veldig høy og betydelig høyere enn rasestandard. Søndag 23 juni besøkte jeg hundetreneren på en utstilling i Ruhr-området i Tyskland hvor han hadde tatt med seg Alex. Det kan legges til at jeg har besøkt Alex flere ganger i perioden. Hundetreneren bor 70 mil unna min bopel. Det var en riktig observasjon at Alex var blitt større enn rasestandard. Den er 65 cm, Alex var 67-68 cm. Jeg fikk beskjed om at han ikke ville trene Alex mer og at han hadde andre hunder som ventet på å få plass hos han. Hundetreneren utdanner andres hunder i IPO og har 6-8 hunder kontinuerlig for utdannelse og trening.

TIL NORGE 18.JULI: Jeg følte en uvilje fra hundetreneren mot at Alex skulle være hos han noe som gjorde at vi ble enige om følgende: Jeg henter Alex 18 juli siden jeg da skal til Norge. Jeg fortalte samtidig at jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre med Alex. Enten skulle han stå hos min ekskone på Ringerike, for øvrig oppdretter av Alex, eller jeg ville sette han bort til en familie som kunne gi han et godt hjem. Siden han var større enn rasestandard og siden jeg er aktiv på utstilling og brukshund, ville jeg muligens finne et annet hjem. Jeg er ekstremt nøye med at en hund som jeg eier eventuelt blir plassert ut til gode folk hvor hundens velferd blir satt i høysetet. Det vet ALLE som kjenner meg.




PRIS? Og da kommer spørsmålet fra hundetreneren: "Hvis du skal selge han, hva vil du eventuelt forlange?" Jeg svarte at hvis jeg skulle selge han i Norge ville det bli en symbolsk pris på kanskje 3-400 Euro. Jeg presiserte at det viktigste for meg var at han fikk et godt hjem og at pengene ikke var det viktige. Han tilbød seg å legge hunden ut for salg på en Nederlandsk hjemmeside. Jeg sa jeg skulle tenke på det, men jeg presiserte at jeg eventuelt ville vite alt om de folka som skulle se på Alex. Hunden skulle primært til Norge. Det var vi enige om. På samme utstilling som vi møttes, tok jeg også bilder av Alex samt andre hunder denne personen hadde i trening. Disse bildene sendte jeg til handagen etter den 24.juni via meldingstjenesten på Facebook.

ANNONSE: Den 28.juni på Facebook-melding spør jeg hundetreneren via Facebook-melding om han kan lage en annonse på en Hollandsk side. Iflg telefonsamtale samme dag sa han at han hadde gjort dette for lenge siden.... Nok en gang presiserte jeg at det viktige for meg var at hunden kom til et godt hjem. Og at jeg måtte godkjenne samt snakke med eventuelle folk. 

TILLATELSE: I følge denne samtalen mener altså hundetreneren i etterkant at jeg har gitt han tillatelse til å selge hunden for 400 Euro uten noen som helst forutsetning for salget. Etter det jeg forstår hadde han allerede rett etter mottakelsen av bildene, laget denne annonsen den 24. juni. Der har han satt opp seg selv eller en annen som kontaktperson. Jeg kjenner ikke ordlyden i denne annonsen og vet heller ikke hvor den er publisert. Jeg har aldri fått noen link til annonsen hvor Alex var annonsert.

29. juni kl. 14.01 får jeg en SMS fra vedkommende:

"Kann ich den Alex für 400 Euro abgeben. Brauche ein antwort von dir."

Oversatt: "Kan jeg selge Alex for 400 Euro? Må ha et svar av deg."

På det tidspunktet er jeg i Kitzbühl på jobb. Gunn Rita Dahle-Flesjå har akkurat blitt verdensmester i terrengsykling og jeg skriver tilbake, oversatt fra tysk:

"Jeg ringer deg om en time. Hvilke folk? Jeg er på verdensmesterskapet i mountainbike i i Kitzbühl i Østerrike og det har blitt en norsk verdensmester. Jeg er veldig stresset."

Han svarer tilbake: "Det er privatfolk som må kjøre tre timer for å komme hit til oss. Jeg trenger et raskt svar."

Og mer kommunikasjon ble det ikke den dagen. Han fikk ikke noe svar fra meg. Jeg ville ikke selge noen hund uten kontroll. Jeg ble for opptatt med å sende reportasjer hjem til min oppdragsgiver. Dette kan meget vel dokumenteres. Jeg sendte hjem fire forskjellige reportasjer fra Østerrike til Norge på ettermiddag og kveld. Om noen lurer: det er både altoppslukende og stressende. Men det viktige:

STOLTE PÅ HAN: Jeg kunne aldri i min villeste fantasi tenke meg at han ville selge til noen uten min godkjennelse. Jeg stolte jo på han. I mellomtiden hadde jeg hatt kontakt med Norge. Jeg hadde fått en plass hos min ex-kone på Ringerike. Jeg informerte hundetreneren 30 juni kl. 07.35 på FB-melding at jeg hadde fortalt disse folkene at Alex var solgt(til dem) men at jeg skulle snakke med de mer om betingelsene. Jeg fortalte også at vi hadde tatt kontakt mot det norske politiet. Dette fortalte jeg for at han ikke skulle gjøre mer med noe salg på mine vegne. Da regnet jeg soleklart med at han forsto at hunden ikke lenger var for salg.

BEKREFTELSE PÅ SALG? Men det viktige her: Er dette en bekreftelse fra meg til denne mannen om at han kan selge min hund uten min godkjennelse og uten betingelser til de folkene som eventuelt skulle kjøpe Alex? NEI! Er dette en godkjennelse om at hunden kan selges uten en kontrakt med min underskrift? NEI!  Ikke sett med mine øyne. Å selge en hund betyr for meg å snakke personlig samt treffe de folkene som skal ha han i tillegg til å skrive en godkjent kontrakt som sikrer hundens ve og vel, det siste mye mer viktig enn all verdens penger man eventuelt kan selge en hund for. Jeg har aldri hatt i tankene og kommer heller aldri til å godkjenne at noen selger min hund til folk jeg ikke treffer og ikke kan kontrollere bakgrunnen til. Det foreligger ikke på noen måte noe skriftlig dokumentasjon på at jeg har sagt ja til salg av Alex uten godkjennelse. Ingen andre kan selge min hund uten min godkjente underskrift på en kontrakt.  Jeg skjønner ikke engang at man kan tenke slik ved salg av en hund. Eller er det bare jeg som er vant med at slikt skal være ryddig?

 SJOKKET: 1.juli kl. 12.16 på Facebook får jeg følgende melding:

"Alex ist verkauft für 400 Euro." Oversatt: "Alex er solgt for 400 Euro."

Jeg skjønte ingenting. Jeg prøvde å ringe men vedkommende tok ikke telefonen. Isteden sendt han meg en melding på FB kl 12.30:

"ich kann nicht reden habe gerade 2 zähne gezogen bekommen"

Han sier at han har trukket to tenner og kan ikke snakke. Jeg spør igjen kl. 12.31:

"OK, Hvilke folk er dette?"

Han svarer kl.12.31: "Nederland. De hentet han I går. Folka var OK. Hus med hage."

Kl. 12.33 svarer jeg: "Ja, aber ich wünsche sehr gern mit dies leute selber sprechen, ??! Name, adresse und telefonnumer ist wichtig."

Oversatt: "Ja, men jeg ønsker veldig gjerne snakke med disse folka selv. Navn, adresse og telefonnummer er viktig."

FIKK IKKE SVAR: Men det fikk jeg rett og slett ikke. Det tok nesten to døgn med massevis av SMS meldinger, FB-meldinger i tillegg til telefonoppringninger uten svar fra hundetreneren. Han ville ikke snakke med meg! Jeg fikk ikke tak i han. Jeg prøvde først å være hyggelig, ta den myke tonen på mine meldinger. Jeg vet at det å gå knallhardt ut med en gang KAN være helt feil. 

Mitt spørsmål er: Kan dette tolkes som at jeg har godkjent at han ble solgt? Kan dette tolkes som at jeg ikke protesterte på salget? Jeg ville rett og slett finne ut av hva som hadde skjedd uten at disse folka gikk i skyttergravene. Etter nesten to dager med stillhet til tross for mine stadige skarpere henvendelser, fikk jeg svar på SMS. Jeg fikk et navn og en adresse på kjøperen.

Jeg stiller meg selv spørsmålet: Hvorfor skjulte selgeren kjøperen for meg så lenge?

Navnet var M.R Ahmed i en by i Nederland. Iflg SMS fra hundtreneren fortalte han at hans kone tilfeldigvis hadde slettet kjøperens telefonnummer....jeg fikk altså ikke ringt vedkommende opp. På SMS sa selgeren at de hadde skrevet en kontrakt. Jeg gjorde dem oppmerksom på at ingen kunne skrive en kontrakt i mitt navn. Og jeg spurte om kopi av denne kontrakten. Den kom to dager senere. Min første reaksjon var: Dette var jo ingen kontrakt. Det var en kvittering. Mao: Alex var solgt UTEN kontrakt, uten noen form for betingelser eller krav. Hvorfor tok det så lang tid å sende over en "kontrakt"?


Dette kalles en kontrakt..... Uleslig underskrift fra kjøper, ingen underskrift fra selger. hemmelig telefonnumer som ingen tar... Her er vitale data retusjert for ikke å identifisere..

Jeg stiller meg selv spørsmålet: Hvem selger til en person som påberoper seg navnet M.R Ahmed? Noe sier meg at dette kan være hvem som helst. Hvorfor ringte det ikke noen bjeller her?

OPPSUMMERING: La meg oppsummere fakta: Kontrakten de viser til er ikke en kontrakt men en kvittering med navn og adresse på en kjøper I Nederland. Underskriften er uleslig. Ved google-søk kommer det ikke opp noe informasjoner på personen nevnt i kontrakten. Alex ble ikke kjøpt av noen med hus og hage. Adressen det vises til i "kontrakten" er et boligkompleks med flere hundre leiligheter midt i en storby i Nederland iflg google maps. Politiet I den nevnte byen har vært på adressen. Der bor hverken noen med det navnet eller noen hund. Selgeren gjorde alstå ingen sjekk på de som kom til dem for å kjøpe hund.

Selgeren kommer hele tiden med forskjellige forklaringer. Først skulle hunden være en familihund I Nederland og selgerens kone hadde god kontakt med kjøperen. Dernest kommer det frem at de ikke fikk snakket med kjøperen fordi denne snakket nederlandsk. De måtte derfor bruke en mellommann som var, iflge han selv, langt borte. Med andre ord: De har ingen og har heller ikke hatt kontakt med selgeren.

I "kontrakten" sto det et telefonnumer. Jeg ringte dette nummeret flere ganger. Uten svar. Så sendte jeg en tekstmelding og ble ringt opp av et skjult nummer. Mannen I den andre enden påsto han var kjøperen og at hunden dagen etter skulle sendes til IRAK til en venn og brukes som vakthund. Han sa at selgeren var gjort oppmerksom på dette når han hentet hunden. Han nektet å gi fra seg hunden til meg. I ettertid har selgeren, dvs hundetreneren,  kommet med historier om at hunden skulle til Beirut og nå til sist til Kurdistan. Jeg har fått forskjellige historier hele tiden om hvor min hund er. Alle disse forklaringene, som kan dokumenteres enten via lydbåndopptak, SMS-meldinger eller meldinger på FB, kan vel ikke karakteriseres som noe annet enn bortforklaringer eventuelt ren løgn, eller? Faktum er at de ikke vet hvor hunden skulle eller hvor den befinner seg. 

Hvorfor alle disse forskjellige forklaringene? Og hvorfor hastet det så innmari for denne hundetreneren å bli kvitt Alex. Vi hadde uansett en avtale om at jeg skulle hente Alex den 18.juli. Den avtalen sto fast. Alex skulle IKKE forlate hans kennel før den datoen.

TOTALT UAKSEPTABELT: Uavhengig av om jeg har gitt tilatelse til å selge hunden eller ikke: Hvem velger å selge en hund til eiere som formelt sett ikke eksisterer og til en ukjent plass uten å vite hva som vil skje med hunden? IKKE JEG! Dette er totalt uten hjerte for en hunds sjebne og for meg komplett uakseptabelt.

Hva har slike folk å gjøre i hundesporten?

NEKTER: Hundetreneren har av flere blitt oppfordret til å hjelpe til for å få Alex tilbake. Min ex-kone, Ann-Cathrin Sved på Ringerike som skulle ha Alex til seg, har hatt en telefonsamtale med hundetreneren. Samtalen gikk I hovedsak fra hans side på hvor stor løgner jeg var. Det foreligger et skrevent referat fra denne samtalen. Hun har hver eneste dag siste perioden kommet med hyggelige oppfordringer til hundetreneren om at han skulle samarbeide for å få tak I Alex. Han har ikke svart før  tirsdag 9.juni kl. 10.24. Han skriver: "Lasse send the police to the other house and i want no kontakt more with People how nows lasse evensen"

Så da vet vi det. Jeg har en rimelig stor kontaktflate. Jeg regner således med at han har tenkt å mure seg inne de nærmeste årene??

TRUET OG TRAKASERT: Jeg har blitt truet med fysisk vold i etterkant. Jeg blir kalt løgner og at det jeg sier er usant på Facebook. Dette fordi selgeren manipulerer de som er rundt seg og setter seg I en offerrolle slik at folk skal synes synd på han. Truslene om juling på Norsk Vinner utstilling 2013 for schæfere, hvor denne hundetreneren har til hensikt å reise, har kommet muntlig til vitne samt skriftlig i melding til meg på Facebook.

VIKTIG: Jeg har ikke gått ut offisielt med navn på vedkommende eller omtalt denne saken på Facebook eller i andre sosiale medier. Jeg har IKKE referert saken på noen som helst måte. Jeg har kun lagt ut en savnet-melding på Alex på Facebook som nå har spredt seg over hele verden med en dusør på 2000 Euro for de som finner han og bringer han tilbake til oss. Om noen tviler: Det skal INGEN få nekte meg. Og det gjør ekstremt vondt å ikke vite noe om Alex. Det har blitt lite søvn de siste dagene.

Detaljene er mange og jeg skal ikke ta alle de. Dere kan selv lese den vedlagte dokumentasjonen og danne dere et inntrykk av om jeg er en løgnhals eller ikke. Det eneste jeg er sikker på er at jeg er både naiv og dum som stoler på folk. Det får jeg svi for nå? Til dere andre i Skandinavia. begynn å utdanne deres hunder selv. Sjansene for at dere på en eller annen måte blir lurt av hundetrenere i Tyskland som lover gull og rønne skoger, er stor. Veldig stor!

RETTSAK? Jeg mener jeg har en såpass god sak at jeg kan gå til privat søksmål mot denne karen. Hva mener dere?

Her er alle mine mailer på Facebook med vedkommende. Jeg har sladdet hans navn for å unngå identifisering. Så er også gjort på foto av SMS meldingene.















 



 







 

 

 




28. juni

Naivt fra Norsk Kennel Klubbs Anne L. Buvik

Det er med interesse jeg leser Anne L. Buviks analyse av hundeutstilling i siste nummer av Norsk Kennel Klubbs medlemsavis Hundesport. Hun er den første utstillingsdommeren som innrømmer at det finnes kompisdømming, at dommere kan la seg manipulere samt at det nok kan finnes både korrupsjon og bestikkelser i schæferhundmiljøet i Tyskland. Samtidig påstår hun at juks og fanteri nesten aldri forekommer. Det eksisterer kun hos rasen schæfer og kun i Tyskland.

Hennes analyse, som i for seg tar for seg hundeutstilling på en særdeles naiv måte siden hun insinuerer at det er altfor få som kan noe, legitimerer også juks og fanteri fordi det etter hennes oppfatning kun eksisterer litt.  Litt? Det SKAL ikke eksistere.

Buvik har jobbet i 40 som journalist blant annet i Moss Avis og er nå redaktør i bladet Ryttersport. Undertegnede blir kun karakterisert som en frustrert schæferutstiller med en flengende blogg. For det første Anne L. Buvik: Den slags hersketeknikker vil jeg ha meg frabedt. Jeg skriver min blogg som journalist med 30 års erfaring fra internasjonal presse innenfor  avis og TV og med praksis fra Norges og Europas største mediabedrifter.

I karakteristikken av Buvik skrives det med stolthet at hun er utstillingsdommer for ca 100 raser. Dette må være et allrounddommer-skap på sitt aller verste. Spesialist på 100 raser? Jeg tror IKKE dette trengs ytterligere kommentarer.

For det første forsvarer Buvik systemet med sin analyse en-dommer-prinsippet. På generelt grunnlag er det velkjent at det er dette jeg er kritisk mot. Der hvor vi finner enestyre uten kontroll er det en plattform for juks og fanteri.  Systemet er tilrettelagt for det.

For det andre bekrefter hun at det forekommer kompisdømming og kameraderi. I  tillegg sier hun også at det nok er korrupsjon og bestikkelser innefor schæferhund i Tyskland. Så starter naiviteten- eller kanskje viljen til å forstå: Dette forekommer IKKE i andre raser iflg Buvik. Der er både dommere, oppdrettere og utstillere ærlige hundefolk. Amen!

Det finnes en mengde raser hvor hunder omsettes for hundretusenvis av kroner. Der det er store penger involvert, finnes det kriminalitet. I særdeleshet der hvor det ikke føres kontroll eller hvor det er enestyre.

Samtidig gjør Buvik et stort poeng av at utstillere ser seg blinde på egne hunder og eget oppdrett. Hun mener at de således heller vil være i stand til å kunne være uenig i bedømmelsen. Dette kan jeg faktisk til dels være enig i. Men hva når dommere dømmer egne hunder, eget oppdrett eller avkom etter tispe eller hannhunden som man selv har satt i avl? Har ikke dommere det samme følelsesregisteret som oss andre? Er ikke vi andre like gode som en dommer?

I mine tidligere kommentarer har jeg nevnt en episode hvor en dommer dømte eget oppdrett frem til norsk vinner. Når man gjør så, må man være forberedt på at troverdighet og integritet som dommer blir satt kraftig på prøve. Mitt poeng: Dette skal IKKE skje!

Avslutningsvis: Rett skal være rett. Deler av det du skrev i din analyse, Anne L. Buvik, kan jeg være enig i.  Men din arroganse mot oppdrettere, utstillere og andre hundeeiere blir irriterende når du avfeier tusenvis av kommentarer på mine tidligere blogger med hentydning om at folk er direkte uopplyste. Jeg blir regelrett trist når dette bestillingsverket fra NKKs dommervelde ikke tar noen form for selvkritikk på den massive støtten mine tidligere kommentarer har fått. Jeg gidder ikke høre på argumenter om at stadig flere deltar på hundeutstilling når jeg mener at potensialet for deltakere i alle former for hundesport kunne vært så mye større hvis NKK ikke satt på sin høye pidestall og styrte med jernhånd i Norge. Til syvende og sist handler dette dessverre om maktarroganse. Dere må våkne nå!!!

Formann i hundeklubb startet grov hets mot medlem på Facebook

Hun blir kalt hore, kjeltring, dyremishandler og det som verre er. På Facebook. Med fullt navn. Hetsen er noe av det groveste jeg har sett på sosiale medier. Det startet med en kommentar fra en leder i en rasehundklubb i en stor norsk by. Denne lederen representerer i ytterste konsekvens både den nasjonale rasehundklubben og samtidig Norsk Kennelklubb. Dette er nok et bevis på hvordan hundemiljøet fungerer på sitt aller verste.

Saken har flere sider. Her er det en konflikt som omfatter påstander om forfalskning av dokumenter, påstand og anmeldelse av voldtekt, besøksforbud, familiekonflikt for å nevne noe. Saken består av en mengde folk som tar parti uten at de kjenner alle sider av konflikten. Det er for så vidt greit å ta parti, men derfra til å eksponere dette på Facebook med grov hets og offentlig bruk av navn er totalt unødvendig. Det vitner om ondskap, uvitenhet om sosiale mediers kraft og hva en sådan offentliggjøring fører til. Saken er i sitt innhold så tragisk for de det omfatter uansett sannhetsinnholdet i påstandene at det går på helsa løs. Hva skal til før mobberne blir fornøyd? Selvmord?

Hva er faktum? Kvinnen som hetses har fått en skikkelig depresjon. Barna hennes blir grovt mobbet på skolen fordi medelever også leser Facebook. Trusler mot henne kommer på SMS, mailer og meldinger på Facebook i tillegg til at de florerer i kommentatorfeltene. Kvinnen som omhandles i saken har blitt en snakkis i en hel hundeverden og til de grader fått ødelagt et rykte som uansett utfall av disse sakene vanskelig kan rettes opp igjen i fremtiden. En person forsøkte i kommentarfeltene på Facebook å sette fokus på metoden, offentliggjøringen av navn samt ondskapen i det. Også denne personen har fått meldinger, smsér og mailer...

Det verste er at denne offentlige hetsen ble startet av formannen i den lokale rasehundklubben, for øvrig en av de større i Norge. Rasehundklubben er underlagt den nasjonale rasehundklubben som igjen er underlagt NKK. I ytterste konsekvens kan man si at denne personen representerer NKK innenfor denne hunderasen i dette distriktet. Jeg spør: Hvor er nasjonale raseklubber og NKK når slike grove overtramp skjer? De er raskt på pletten når en stakkars oppdretter ikke får registrert kullet sitt i tide eller en dommer får negative kommentarer i sosiale medier, men der hvor det fra en av deres egne foregår regelrett mobbing og sjikane, skjer det ingenting. Er en rasehundklubb og NKK tjent med å ha slike representanter? Kan de opptre som de vil i sosiale medier i hundesaker?  Etter min mening nei. Sjikane av klubbens medlemmer skal aldri foregå på denne måten fra valgte organer. Etter det jeg forstår har også et av klubbens styremedlemmer sendt melding til den nevnte kvinnen og sagt at hun aldri mer får være medlem av klubben. Bør det ikke foreligge et styrevedtak først?

Problemet her er jo at dette er så mye mer enn en ren hundesak. Det er direkte bruk av sosiale medier for å knuse en person offentlig. Å forsvare seg mot Facebook-spøkelset når det begynner å løpe er omtrent umulig.

Ei heller politiet i Norge tar stilling til slike saker selv om bevismaterialet er overveldende. De henlegger slik saker på prinsipielt grunnlag og henviser til det sivile rettsapparatet. Det koster penger og gir derfor internett-mobberne fritt spillerom. Fy fa... for en mediahverdag vi lever i!!!

Jeg skal ikke ta stilling til fakta i den nevnte saken, kun prinsippene om bruken av sosiale medier som hevn samt ondskapen i det hele. Personlig mener jeg at folkene som oppfører seg sånn på nett burde først fått en omgang juling og deretter fengslestraffer samt en lørdag i gapstokk på torget i byen hvor de holder til slik at de kunne fått føle på kroppen hvordan det er å bli spottet offentlig. I tillegg burde den nasjonale rasehundklubben samt NKK eksludere disse folka på etisk grunnlag. Det er slike folk som til de grader ødelegger hundemiljøet.

Forlater Hushovd BMC?

Det er synd for Norge at Thor Hushovd ikke ble tatt ut på BMC-laget til Tour de France. Det er en mer synd for Thor Hushovd at han ikke ble tatt ut. Og det er veldig synd for TV2 at Hushovd ikke blir å se i BMC-trøya når Kaggestad forteller om franske slott. I tillegg synes jeg oppriktig synd på de som mener at en 35-åring er for gammel til å sykle på topp-plan. Sludder og vås. Dog er jeg mer usikker på om Thor blir å finne i BMC-trøya neste år?

Vi skal være glade for at Edvald Boassen Hagen, Alexander Kristoff og Lars Petter Nordhaug, som sykler for Sky, Katusja og Blanco, er på startstreken i TDF. Men svært få kan nekte for at av de norske er det Hushovd som har vært TDF-kongen de siste årene. Det blir liksom noe som mangler når han ikke er med i feltet.

Det hele begynte i Polen Rundt i fjor. Jeg var der, så en utslitt syklist langt bak i feltet. Det gikk ut over humøret hans. Det var ikke så lett å få kommentarer fra Thor den gangen. Plutselig brøt han og reiste hjem. Det var starten på marerittet og slutten på topp-plasseringer.

Det forteller alt om hvor jevnt det er i toppen i internasjonal sykling når en kapasitet som Thor Hushovd bruker så lang tid på å komme tilbake. Kroppen hans er nemlig frisk. Da er det to ting som hemmer sportslig suksess: Det mentale samt riktig trening. Jeg tror mye ligger i det mentale. Å tro på seg selv samt ikke å kjenne etter kroppens svakhetstegn under ritt, er noe av det viktigste en toppidrettsutøver må heve seg over. Når selv ikke Hushovd klarer dette, sier det alt om hvor viktig det mentale er i internasjonal toppidrett.

For Thor har dette tatt tid. Først nå, langt over et år senere, begynner formen å komme tilbake. Det er jeg glad for. Han har allerede vist seg frem på en positiv måte under NM denne uka. Og til dere som i kommentator-feltene sier at han er for gammel, bruk hodet. I utholdenhetsidretter som sykkel, marathon og for øvrig langrenn er "liksom-viktigper-uttalelser" som dette et bevis på manglende kunnskap om toppidrett. Rent fysisk er det INGEN hindringer for å hevde seg i toppen. Thor kan henge med i verdenstoppen mange sesonger så lenge kroppen holder og det mentale er på plass.

Jeg tror Thor kjører Spania Rundt senere i år. Der tror jeg vi får se en Hushovd som kan kjempe om etappeseire. Det er jeg rimelig sikker på. Men blir han i BMC neste sesong? Akkurat det er jeg mer usikker på. Hvorfor? Fordi Thor Hushovd selv vil være en del av et lag hvor han får en betydningsfull rolle. Det har han ikke i BMC -noe laguttaket til TDF viser. Han må rett og slett sette det sportslige opp mot det økonomiske uavhengig av hva det står i kontrakten med BMC.

Når det er sagt, gleder jeg meg til TDF. Edvald Boassen Hagen vil på enkelte etapper kjempe om etappeseire ? hvis han da ikke blir tillagt så harde oppgaver som hjelperytter at han mister overskudd til spurtene. Alexander Kristoff så jeg under Sveits Rundt for en drøy uke siden. Jeg har tro på at Katusja-rytteren kan kjempe helt i toppen på flere av spurtetappene. Lars Petter Nordhaug må i brudd, men formen er stigende etter høydeoppholdet i USA. Og ingenting hadde gledet mer om Lars Petter kunne stått øverst på pallen på en av etappene i TDF. Da hadde det kommet en tåre?

Drillo må vekk. Få inn Solbakken eller Andersen

A-landslaget i fotball spilte 1:1 mot Albania. U-21 landslaget slo England 3:1. Ser man på lagoppstillingen til A-landslaget, er det relativt unge spillere som alle gjør en solid figur på sine klubblag enten det er i England, Tyskland eller i Norge. Hvorfor en så dårlig innsats mot Å-nasjonen Albania? Svaret er Drillo. Mannen virker totalt likeglad og uinspirert. Det smitter. Drillo må vekk. Norge må hente nye og friske krefter fra andre miljøer. FORT! Mine forslag: Solbakken eller Andersen. NÅ!

Mannen er intelligent. Han analyserer fotball-kamper som ingen annen trener i norsk fotball. Han er rett og slett fotballfaglig veldig sterk. Men er han sulten? Har han lyst til å vinne fotballkamper?  På meg virker Drillo uinspirert. Det skal være totalt umulig med den norske spillerstallen å tape mot et lag som Albania. Her er det toppspillere som Nordtveit, Skjelbred, Hangeland, Berisha, King etc som alle spiller på topplag i Tyskland, England og Østerrike. Skulle bare mangle om denne gjengen ikke skulle prestere. Feilen MÅ ligge hos Drillo og hans  hjelpere. 

Jeg synes han virker irritert og uinspirert, ja på grensen til arrogant slik han fremstår i media om dagen. Hva sa han? At pressekonferansen var totalt bortkastet tid?  En slik uttalelse sier mye, ja kanskje alt.

Jeg har møtt mange av de spillerne som spiller på A-landslaget samt flere av de som spiller på suksesslaget U-21. Dette er seriøse idrettsutøvere som legger ned masse arbeid i å bli gode. De har ambisjoner. De vil oppnå noe på fotballbanen.  Jeg er overbevist om at Norge som fotball-nasjon  kan bli ganske gode på A-lagsnivå om relativt kort tid med de spillerne som nå banker på døra. Se hva U-21 landslaget får til i Israel. Jeg blir glad langt inn i hjerterota på vegne av norsk fotball. Men skal de bli gode som lag, må det skje uten Drillo. Og det fort. Jeg ville pinadø ikke latt han lede laget i neste kamp en gang.

Så gjenstår det å se om Semb tør ta steget ut av gutteklubben "Grei" og legger Høgmo på hylla. Det bør han gjøre. Få inn folk med internasjonal erfaring og innsikt. For meg peker det seg ut to navn. Ståle Solbakken og/eller Jørn Andersen. Begge har kompetansen, begge har erfaringen, begge har evnen til å engasjere samt inspirere ? og begge har jobbet  på høyt nivå i store utenlandske ligaer.

Ståle har  en negativ fortid i forhold til fotballforbundet. Glem det. Tenk prestasjoner.  Tenk kvalifisering og inspirasjon. Her gjelder det å få topptrente gutter til å forstå en filosofi, spille sammen samt bli inspirert. Det kan Ståle.

Jørn Andersen er speilbildet på offensiv fotball. Han er vant med spillere som løper mye. Jørn er en flink inspirator. Han ville blø for oppgaven. Norsk fotball trenger typer som Jørn.

Men tør NFF gjøre noe med legenden Drillo? Neppe. Og tør de droppe kompisen Høgmo når Drillo pensjonerer seg? Neppe. Da hjelper det lite at U-21 banker resten av Europa.