hits

januar 2013

De bildemanipulerer hundene sine. Ren juks!

Maniupulering av hundebilder hos oppdrettere og hundeeiere blir mer og mer utbredt. De fleste har vel fått med seg at jeg sjøl har rasen schæferhund. Derav har jeg tilgang på mange bilder fra hele verden av denne rasen. Motivet er todelt: Noen vil ”selge” kvalitetene til sine egne hunder og avlshunder, andre vil vise frem hvor bra oppdrettet deres er. I dag fikk jeg tilsendt et bilde på email av en schæfervalp på noen få måneder. Det var rett og slett ”kleint” å se hva man hadde gjort med denne stakkars hunden som i seg sjøl nok er mer enn bra nok.

Både hundens forbryst og vinkler samt beinas opprinnelige stilling er tuklet med. Jeg gidder ikke si så mye om det, annet enn at dere må gå inn på bildet selv. Her har jeg kommentert via grafikk og piler hva som er gjort med bildet.

Her har jeg prøvd å forklare hva som er gjort med bildet av denne schæfervalpen i et bildemanipuleringsprogram.

Samtidig har jeg tatt for meg deler av en avlshanne som blir mye brukt i Skandinavia. Som voksen hund er dette et av de grelleste eksemplene jeg har sett når det gjelder bildemanipulering. Hvem gidder å bruke en avlshanne som bare har en fremfot? Se sjøl! Hvis det er en trøst, er ikke hunden er ikke alene om å fremstå slik på bilder. Jeg har også tatt en kikk på de 12 første hundene fra verdensutstillingen for schæfere for to år siden. Her kan man se bildene som ligger på en stor database for hunder, www.pedigreedatabase.com. 9 av 12 hunder var tydelig manipulert. Jeg har tatt deler av hunden som jeg nevnte innledningsvis og brukt piler og grafikk for å fortelle.

Her har jeg tatt for meg to deler av en hund for å vise hva som er gjort for at den skal fremstå bedre enn den er.

Hvor ille er det at bilder blir manipulert? For valper og unge hunder fremstår det for meg bare som komisk. At folk gidder å drite seg ut på den måten, sier jeg bare. På avlshunder blir det straks mer alvorlig, enten det er tisper eller hannhunder. For valpekjøpere, er det mange som ser på foreldrene og kjøper valp fordi foreldre ser fine ut på foto. For oppdrettere som skal bruke en hannhund i avl, og som bruker bilde som underlag for å se hundens anatomiske kvaliteter, fremstår dette for meg som ren juks. Og når det er folk som kjøper hunder på bakgrunn av strøkne, men dog manipulerte bilder, er det rett og slett bedrageri.

Etter det jeg erfarer og hører, er bildemanipulajson av hunder i hundeverdenen utbredt blant mange raser der hvor anatomi og utseende er utslagsgivende. Hvorfor? Fordi det handler om penger og prestisje. Får man gjort noe med dette? Nei. Det er fritt frem for alle som har en computer med et bildemanipuleringsprogram. Og har man ikke et øvet øye, er det vanskelig, ja jeg vil si, umulig for de fleste å se.

Har jeg et øvet øye? Ja, det kan man vel påstå. Jeg er fotograf både innen stills og video og har arbeidet med denne delen i media sammen med journalistikken i snart 30 år. Kort fortalt: jeg vet hva jeg snakker om.

Det eneste man ikke kan kritisere noen for, er det mange kaller for fargemanipulasjon. Dette avhenger helt av hvilke lys hunden fotograferes i, av kameraets innstilling på hvitbalanse og til slutt skjermen du ser bildet på. Så her er det fritt frem for all UTEN at man kan tillegge folk for mye kritikk.

Men igjen: Dette beviser noe av det jeg har hevdet hele tiden. Hundeverdenen jukser, både fra offisielt hold og fra utøvere av hundesport.

Er schæferhunden så håpløs?

Dette er min egen hund, Esko del Giarizzo. En utmerket familiehund, utdannet innen IPO - og en kar som rent sosialt takler de fleste situasjoner. Er han for mye vinklet bak? Skulle han vært rettere. Og er speisalutstilling av schæfere ren galskap?

I mine saker om NKK og systemet rundt bedømming, er det mange som uttaler seg kritisk til Norges største hunderase,  schæferhunden. Men vet de egentlig hva de prater om? Er dette bygd på statistikk eller fakta? Her har jeg kommet over en film om schæferen og hva den står for. Se den og tenk litt på følgende:

http://www.youtube.com/watch?v=036Q1hiYVZ8&feature=youtu.be

Hva skal en schæferhund egentlig brukes til? Mange vil ha en pen og funksjonsdyktig hund, andre en ren familiehund. Og hva med sykdomsbildet? Er det slik at alle schæfere sliter med allergier, HD og AD problematikk, schæferhund-romper og ikke minst at de er farlige hunder som angriper mennesker, dvs er ustabile i gemyttet?

Noen klager på vinklingene bak og sier at det ikke er normalt at en hund går på den måten den gjør, at dette er helsefarlig for hunden og at man ikke vil ha slike schæfere.  Er det verre enn at schæferen, som er såpass vinklet bak, løper slik den gjør kontra raser som er helt rette i bakbensvinklingen? Trykk på bildet for å få det større!

Her ser dere utviklingen på verdensvinnerne i brukshundklasse schæfer hann. Har det gått riktig eller feil retning med utstillingsschæferne?

Og hvordan tror dere schæferhunden avles? Er det en markant forskjell på avlen på de som avler iht Norsk Schæferhund Klubs regler eller de som avler på individer uten samme krav? Kan dette ha noe å si på sykdomsbildet? Og hvilke garantikrav kan eksempelvis Norsk Schæferhund Klub gi de som kjøper hunder fra tilsuttede oppdrettere.

Mange mener at bruksdyktigheten til schæfere er utblandet og at de har blitt for mye familiehunder?

Spesial-utstilling av schæfere er helt annerledes enn andre raser. Det er betydelig mer action enn i andre raser. Er dette totalt galskap eller er det mer utfordrende enn i andre raser? Passer det å vise frem brukshunder i dress og slips uten at man forlanger bruksresultater? Her er en reportasje jeg har lagd for TV2 fra årets verdensutstilling i Tyskland.

http://www.youtube.com/watch?v=wm0HpxN13Dg

Hva mener dere? Det hadde vært fint om både tilhengere og motsandere av rasen uttaler seg for dette er en viktig diskusjon.

 

 

Tromsø-politiet etterlot hjelpeløs hund alene på øy i havgapet

Dette er Trym. Her får han hilse på sin eier etter å ha vært alene på en øde øy i to dager. bare innsatsen til Lill-Hedvig Greaker reddet hunden fra en grufull sjebne. (Foto: Privat)

I følge Lill-Hedvig Greaker i Tromsø ble buhunden Trym etterlatt alene på en øde øy langt ute i havgapet av både Tromsø-politiet og helsevesen da de måtte flytte en eldre mann inn til fastlandet. Hunden var mannens beste venn og han var etter det vi erfarer veldig fortvilet. Episoden skjedde for et år siden men har ikke vært omtalt så mye. I et år har den vandret rundt på Facebook.

Komiker og foredragsholder, Anders Tangen sier i en kommentar på Facebook:

"Hva pokker er dette! Politi og helsevesen har plikt til å redde alle levende vesener. Dårlig behandling av dyr gjør meg nesten mer forbanna enn dårlig behandling av mennesker. For dyra blir ikke spurt om hva de ønsker. De er prisgitt at vi mennesker vil dem vel!!"

Hunden ble forlatt ute på øye 05.01.2012, for et år siden. Alle fastboende på øya var bortreist. Hunden måtte klare seg selv.

Hundevennen Lill-Hedvig Greaker engasjerte seg kraftig da en hund tilhørende en eldre mann ble etterlatt alene på en øde øy i havgapet av Tromsø-politiet og helsevesenet. (Foto: Privat)

Lill Hedvig Greaker fortalte den gang på Facebook:

" Jeg fikk høre om dette sent torsdags kveld. Beboeren er veldig nær familien, og har bodd der ute på øya i familiens hus. Jeg reagerte umiddelbart og tok en telefon til vakthavende ved Politivakten i Tromsø for å høre hvorfor hunden var etterlatt der ute alene. Der skal den ikke være... 

I tlf møtte jeg en hyggelig dame som virket sjokkert over historien jeg fortalte. Hun gikk igjennom loggen som var skrevet i etterkant av hendelsen, men kunne ikke finne noen informasjon om hunden. Hun spurte meg flere ganger om jeg var sikker på at hunden var der, eller at den kanskje hadde vært ute og politiet ikke hadde sett den. Men da jeg sa at jeg var hundre prosent sikker på at hunden var tilstede i huset, da den aldri går uten sin eier, sa hun at hun måtte sjekke dette nærmere og ringe til operasjonsleder, for så å ringe meg opp igjen. 

Etter en tid ringte hun meg opp igjen, og det første hun sa var, " Jeg kan ikke fatte at de lot hunden være igjen der alene!!!!", for så å fortelle at hun skulle sette opp ett oppdrag på dette dagen etter og at de samme folkene som forlot hunden der skulle utføre oppdraget med å få hentet den. Hun beklaget at de ikke hadde mulighet til å hente hunden på natten. Jeg ga beskjed om at hunden skulle leveres hos meg. Det er jeg som har gitt beboeren hunden i utgangspunktet og jeg ønsker derfor hunden innad i familien." 

Fortalte altså Lill hedvig Greaker i en gripende fortelling på Facebook. Men det skulle ikke gå helt etter planen. Politiet var neste dag ikke fullt så samarbeidsvillige.  Greaker fortalte videre:

"Fredag morgen ringte jeg for å høre om de var på tur ut for å hente hunden, og hvilket klokkeslett han ville bli levert her hos meg, men da møtte jeg en mindre hyggelig person i andre enden og fikk ett hardt slag i ansiktet da jeg ble fortalt at de ikke hadde tenkt seg ut å hente hunden alikavel. De hadde heller ikke tatt hunden med seg for at de ikke visste hva de skulle gjøre med den. Hunden hadde da vært alene i over 24 timer. De måtte se ann situasjonen først, så skulle de komme tilbake til saken senere. Jeg ble da rimelig ergelig i telefonen og sa at dette var dyremishandling og at jeg nå fikk se hva jeg gjorde videre i saken." 

For Greaker skulle det bli enda mer kjemping mot øvrigheten som IKKE ville ta noe kritikk for den lille hunden.  Hun fortsatte å ringe, men lett var det ikke. Greaker fortalte:

"Det første politiet da sier i tlf, er at han oppfatter at jeg ser situasjonen som en politisak, men at de ikke har hatt noe å gjøre med saken annet enn å bistå helsevesenet i oppdraget. Jeg sier da at jeg med sikkerhet vet at det var politiets avgjørelse at hunden ble etterlatt fordi de ikke ville ta den med seg. Jeg vet dette da legen som var med under oppdraget er den som har snakket med oss i familien og sagt at hunden ble etterlatt fordi politiet nektet å ta den med seg. Det var legen som gjorde oss oppmerksom på at hunden var blitt etterlatt. Det var hun som ordnet med vann og mat til han før de forlot øyen, for at han iallefall skulle klare seg i ett par dager. Uten henne ville ingen visst at Trym satt alene igjen på øya. Men politimannen i andre enden ba meg bare ta kontakt direkte med operasjonsleder for hendelsen. 

Jeg ringte så denne politimannen, som prøvde å legge seg flat og som gjorde seg veldig forståelsesfull og beklaget så mye det som var hendt. Han sa at helsevesenet prøvde å finne på en løsning for å hente hunden. Oppi alt dette begynte han å spørre når neste ferge gikk utover til øyene. Da jeg sa at denne gikk i dag fikk jeg spørsmål om at kanskje jeg kunne ta turen utover til øya å hente hunden. Til opplysning er dette en tur som tar over 5 timer tur/retur, og dessverre hadde jeg ingen mulighet for dette. (Jeg hadde mer enn gjerne hentet hunden om det hadde latt seg gjøre) Jeg spurte da om de ikke kunne gå med legebåten som de hadde brukt dagen i forveien, men da fikk jeg til svar at det var helt uaktuelt da den kostet 4000,- bare å starte motorene på, og at den ville være borte og ute av tjeneste i over tre timer på oppdrag for å hente hunden. Vi måtte finne en annen løsning... "

Greaker ga seg ikke, og etterhvert kommer det en løsning som gjør at hunden etter to døgn innesperret i huset endelig fikk komme seg til fatslandet og bli tatt hånd om. Hun forteller videre:

"Jeg har brukt hele dagen i telefonen, samtaler hit og dit... Vi i hele familien har engasjert oss for å få hunden bort fra øyen. Vi har ordnet slik at Trym ikke skal være alene og etterlatt til seg selv.. Hva har politiet gjort annet enn å fraskrive seg ansvaret for at de har latt hunden være igjen ute på øya? Ikke ett eneste menneske kunne se til han... Han var helt alene der ute. Innestengt i huset med litt mat og vann... Ingen muligheter for å gå ut å gjøre fra seg... Hunden var ikke engang nevnt i politirapporten, å det hadde neppe blitt gjort noe om ikke jeg hadde ringt å gjort de oppmerksomme på at hunden sto igjen. Han ville vært glemt... 

 I 19-20.00 tiden fredag kveld ankom fergen, ombord der vår gode samaritan som skal se til at Trym har det bra og senere ta han med hjem til oss. Hunden har vært alene i over ett og ett halvt døgn... 

Jeg stiller store spørsmålstegn med hvordan politiet har hansket med denne saken. At de ikke vet hva de skal gjøre med hunden er ingen unnskyldning for å etterlate den ensom og mutters alene på en øy... attpåtil innestengt..."

Sa Lill-Hedvig Greaker.

Jeg sier: Norsk Dyrevelferd trenger en lov som  i mye større grad sikrer dyreliv mot hjerteløse mennesker. Uavhengig av om du er politimann eller lege: Man lar ikke en hund bli igjen alene på denne måten. I dette tilfelle bør det bli nasjonalt ramaskrik og represalier for politimannen som tok denne avgjørelsen.

Hva synes dere?

Det hører med til historien at siden Trym har levd livet på landet hadde Lill- Hedvik hjerte til å la den bli en byhund. Så nå er Trym hos broren hennes i Lofoten Han var litt tynn og medtatt etter nesten tre døgn innesperret alene, men har det nå fint. Og den gamle eieren har fått hilse på den. Lykkelig slutt med andre ord.

 

Skal vi tillate proffboksing i Norge med blod, juks og korrupsjon?

Cecilia Brækhus får ikke lov til å utøve sitt yrke i Norge, men hvor farlig er det, hvor umoralskt er det? (Foto: Lasse Evensen)

Bør Cecilia Brækhus få lov til å utøve sin sport i Norge? Bør proffboksing bli lovlig slik det er i resten av Europa?  Skal to mennesker forsøke å ramme hverandre slik at det ultimate resultatet blir knock out?  Skal blod få fri flyt sammen med store penger i en idrett som er full av korrupsjon og  juks? Eller er det rett og slett ikke slik?

Folket har talt. Cecilia Brækhus er årets mest populære idrettsutøver i Norge i en idrett hun ikke får lov til å utføre i sitt eget hjemland. Det er noe totalt selvmotsigende i dette - og en klar front mot front kollisjon mellom det norske folk og norske bestemmende politikere.

Boksing er tøfft. Dette er et "stjernetreff" servert av Cecilia Brækhus. Er det forståelig at norske politikere ikke vi se slikt i Norge? (Foto: Lasse Evensen)

ENORM INTERESSE: I sin siste kamp mot franske Anne Sophie Mathis, klarte Cecilia Brækhus å samle fantastiske 600.000 seere på pygmekanalen VIasat Sport. Joda, Norge er et sportsgalt land i forhold til resten av verden målt i antall innbyggere, men interessen rundt Cecilia er formidabel. Dette til tross for at kvinneboksing fortsatt er i krybben som verdensidrett. Snart skal Cecilia til Las vegas for å møte erkerivalen Holly Holmes, ei amerikansk jente som ikke tørr bokse utenfor sin egen hjemby. Vi kan bare tenke oss mediaoppmerksomheten rundt denne kampen her hjemme. Men fakta er vel at den ikke blir nevnt med et ord i andre utenlandske media - kanskje kun noen lokale amerikanske TV-kanaler. Alt annet vil overraske meg. Det sier litt...

SAUERLAND EVENT: Jeg møtte Cecilia da hun var fersk i Berlin for snart fire år siden og siden har jeg fulgt henne tett både på trening og kamper siden det. Cecilia har vært i stallen til Sauerland Event, kanskje det proffeste managementet en Europeisk bokser kan ha. De holder til i de historiske lokalene ved Olympia-stadion i Berlin og besitter meget høy kompetanse. En ting er at de har en hel haug av verdens beste boksere i sin stall, men de produserer også TV-programmer. En boksegalla i Sauerlands regi er gjennomført proff. Reportasjene som presenterer utøverne under TV-sendingene, er i den absolutte verdensklasse. Og belysningen i salen like heftig som i  de største underholdningsprogrammer. Sauerland gjør boksingen til det det er: Stor underholdning for publikum i salen og foran TV-skjermen og knallhard idrett for utøverne.

ANERKJENT: Når Sauerlands utøvere med Cecilia Brækhus i spissen drar på treningsleir, er de på Tysklands OL-anlegg i Kleinbaum noen mil utenfor Berlin. Anlegget ligger øde til - i en skog. Utøverne bor der og de trener der - med alle fasiliteter tilgjengelig. Dette er tyskernes svar på Toppidrettssenteret. Forskjellen er bare at proffbokserne får lov til å trene her. Det er ute i den store verden anerkjent på linje med andre idretter.

FARLIG IDRETT: Men ikke i Norge. Her mener man fortsatt at det er en farlig idrett. Jovisst er det farlig. De slår jo for å slå motstanderen i svime, dvs knock out. De bruker nevene, riktignok godt pakket inn i boksehansker, men tanken bak polstringen er den samme. Ofte ser vi hovne, blodige, forslåtte ansikter. Dette er noe i dette som strider mot den norske oppfatningen av hva som er riktig og galt. Man skal ikke slå andre. Det er for de fleste en logisk tankegang.

Man diskuterer nå også hvor farlig utholdenhetsidrett kan være der hvor man presser kroppen til det ytterste. I langrennssporten har vi bla sett problemer med hjerteforstyrrelser hos flere av utøverne. Therese Johaug er ikke en av dem. (Foto: Lasse Evensen)

MEN HVOR FARLIG? Men hvor farlig er det? Undersøkelser viser at boksing ikke er mer farlig enn andre idretter og at skadeomfanget ikke er mer omfattende, snarere tvert i mot. Hvor farlig er det sammenliknet med alpinister som kjører utfør i 130 km/t kun iført en tynn skidress og hjelm? Eller hva med bilsport og utforkjøringer? For ikke å snakke om skihopping hvor man svever 250 meter i 100 km/t? Eller sykling? Eller ishockey? Faktisk er fotball den idretten som er mest utsatt for skader. Jeg føler derfor at argumentet om graden av farlighet ikke er så relevant.

JUKS OG FANTERI: Så er det spørsmålet om graden av seriøsitet i proffboksing. Det er hevet over enhver tvil at dette er en idrett hvor mye av resultatene gjennom tidene har blitt arrangert. Kampfiksing har ikke hatt samme alvorlighetsgrad som i andre idretter. Det har for mange vært en del av det å bygge opp en karriere å sette svake motstandere opp mot sterke med beskjed om hvem som skal vinne. Enkelte boksere lever av å være slaktoffer. Man kan derfor i mange tilfeller sette spørsmålstegn ved hvor mye alle disse beltene er verdt.  Altfor ofte møtes ikke de beste bokserne uten at det er store penger involvert. I de fleste andre idretter er det jo ikke sånn. Kjemper man om mesterskap, stiller de beste opp. Kun i amatørboksing er det annerledes med tanke på mesterskap, men proffboksing har levd sitt eget liv i ytterkant av normale idrettsgrener.

Historiene rundt hva som skjer i proffboksing er mange og dessverre er mange av dem sanne. Dette er et argument som fra politisk hold har stått sterkt - i tillegg til farlighetsgraden og målet om å slå hverandre ut.  Det moralske aspektet har således stått sterkt og for mange vært vesentlig når de har laget det urgamle forbudet mot proffboksing i Norge. I historisk perspektiv er dette forståelig.

FØLG MED: Men det gjelder å følge med i timen. Tidene har forandret seg. For det første er Cecilia Brækhus som person en av de beste rollefigurene kampidretter overhodet kan ha. Hun har et stort hjerte bak de hardtslående nevene. Treningsmengdene hun og andre legger ned for å nå toppen, er enorm og betydelig mer enn i norske nasjonalidretter som eksempelvis håndball. Skadeomfanget er ikke større enn i andre idretter samtidig som miljøet i proffboksing har blitt betydelig mer proffesjonalisert og kommet i mye mer ordnede former. Sauerland Event, som representerer Cecilia, fremstår som særdeles seriøse promotorer og er bygd opp som hvilken som helst toppidrettsklubb. De er rett og slett råflinke.

KONKLUSJON: Jeg ser derfor ikke så mange holdbare argumenter lenger for at politikerne skal holde på forbudet. Det må være en likhet for loven til å utføre sitt yrke i Norge uansett om det innebærer en viss risiko. Og når folket også stemmer henne frem på denne måten, er ikke de styrende politikere samstemt med folket - selv om det ikke er så unormalt i Norge.

STØRRE TV-KANAL: Jeg skulle bare ønske, for det norske idrettspublikum sin del, at en større TV-kanal enn Viasat sport hadde TV-rettighetene til Cecilias kamper. Ikke bare hadde produksjonen blitt bedre, men sjansen for at proffboksingens legalisering i Norge hadde vært større. Media har makt, enkelt og greit. Når det er sagt:  Viasat er de som betaler Cecilias lønn, men med hennes populæritet i dag, burde nok også både NRK, TV2 og TVNorge vist betydelig interesse da rettigheten ble lagt ut for salg. Dog er det lett å være etterpåklok. Mao: Et lurt trekk av Visat Sport å sikre seg rettigehetene til Cecilias kamper i årene som kommer.

Er Drillo en surmaget mann og har Idrettsgallaen mistet sin betydning?

Begynner Drillo å bli en eldre, bitter og surmaget mann? Han sier han hater Idrettsgallaen og mener at hans eget landslag er undervurdert. Da kan jeg opplyse Drillo om at toppidrett er underholdning for folket og ikke noe annet. Breddeidrett derimot er særdeles samfunnsnyttig. Men har Idrettsgallaen mistet sin betydning? Den er jo nesten blottet for vinteridrettsutøvere? Snart er det et TV-show med artister uten idrettsfolk.

Cecilia Brækhus er syk og velger å holde seg hjemme i Tyskland under Idrettsgallaen. (Foto: Lasse Evensen)

BLENDET: Jeg følger Drillos argumenter vedrørende håndball-jentene. Der har både folket og sportsjournalister vært blendet av resultatene i en miniidrett. Om det er en bedre prestasjon enn slåsskjemper med skøyter og puck, er jeg også usikker på. Internasjonalt er det flere på isen enn på det faste banedekket inn i en varmere hall. Og innsatsen fra hans eget landslag, skal jeg la ligge. De bør vel først klare å kvaifisere seg til et mesterskap før de skal bli vurdert, verdensomspennende idrett eller ei. Har Drillo kanskje glemt at fotballspillere først de siste årene har begynt å ta sin egen idrett alvorlig rent treningsmessig i forhold til andre idretter?  Men poenget er uinteressant når alt kommer til alt.

HVOR GJEVT? Spørsmålet er hvor gjevt disse prisene på Idrettsgallaen henger for utøverne? Det viser seg at altfor mange av de som er nominert til priser, ikke møter opp. Hva annet kan man forlange da man legger hele arrangementet til en av de mest aktive idrettshelgene i løpet av vinteren? Terminlista kan da umulig komme som en overraskelse på noen.  Det er jo kun fotballspillere og enkelte sommeridrettsutøvere som har muligheten til å komme - og selv flere av disse velger å holde seg hjemme.  Alpinistene er i Sveits og Østerrike. Langrennsløperne i Liberec i Tsjekkia. Hopperne i Polen, kombinertløperne i Frankrike, snowboarderne i Østerrike og skiskyterne i Rupholding. Og de som ikke er der er enten syke eller på høydetrening - eller har tatt seg en tur til Kanariøyene.

Sånn sett har Drillo helt rett: Denne prisutdelingen har mistet sin glans. Hatet kan ha la ligge. Slike utsagn er enten sagt i affekt eller dumskap.

Petter Northug hadde kastet glans over Idrettsgallaen uansett om han er nominert eller ikke. Men sitedenfor å gå baklengs over mål som her, under VM i Holmenkollen 2011, er han på Kanariøyene. (Foto: Lasse Evensen)

MÅLSETTING: Idrettsforbundet har selvfølgelig en klar målsetting med dette programmet. De ønsker å vise frem toppen av norsk idrett for å samle flere til breddeidretten, selve grunnlaget for idrettsbevegelsen. Eliteidrett er jo reklamefigurene og forbildene. Da må vi bare få se dem i setting hvor fine gallakjoler og mørke dresser er konkurranseantrekket.

LØSNING? Hva kan man så gjøre? Kan man finne et bedre tidspunkt? Romjulen kanskje? For en idrettsgalla der hvor stjernene ikke er med i showet, mister jo underholdningsaspektet. Vi ønsker nemlig å se gledestårer, jubel, et feststemt publikum istdenfor artister som får ekstra PR og ferdiginnspilte VB´r fra idrettsutøvere på et hotelrom som, uten å vise glede, sier mange takk for premien. Det blir rimelig kjønnsløst.

TENK NYTT: Og da blåser jeg i om NRKs superteam lager et bra program, om hvem som får prisene - og om Drillo hater hele greia. Min påstand: Tenk nytt!

Hundefolk livredde for represalier

I forbindelse med mine tre blogger om systemet for bedømning i hundesporten, har det, med underkommentarer, kommet omtrent 600 innlegg fra mine lesere som i alt har talt om lag 50000. Med delinger på Facebook(FB) og dertil hørende kommentarer, er disse blogginnleggene kommentert et sted mellom 3-5000 ganger! Felles for mesteparten av dem, er en gjennomgangstone av enighet samt redsel for represalier.

Denne rasen er ikke godkjent for utstilling i NKK. Biewer Yorkshire Terrier. Blogger har en nydelig hanne. Hundene på bildet er foreldrene til den nye valpen som komme i hus og noen uker.

I tillegg til de offentlige kommentarene på min blogg samt på FB, har jeg fått haugevis med personlige meldinger på fjeseboka samt emailer pluss at folk har ønsket å chatte med meg privat. Felles for disse er at de ikke ønsker at deres navn offentliggjort. De er redde. Ja, noen livredde. Hundesporten er livet deres og de vil ikke bli tatt fra det morsomste de vet. De vil ikke bli utstøtt fra det gode selskap. De vil ikke miste livet sitt. På en annen side er de sterkt misfornøyde, enormt kritiske og de ser klart det urettferdige i systemet. Dette går jo på helsa løs!

UFORLØST MISNØYE: Det ligger enormt med uforløst misnøye og tildels aggresjon ute i hundemiljøet. Hvordan jeg kan si det på bakgrunn av tre blogger? Jo, det er ytterst sjelden at en journalistisk samfunnskommentar i bloggform oppnår det engasjementet på landsbasis.

IKKE ALLE: De fleste er såpass oppegående at de forstår at kritikken av systemet ikke rammer alle i styre og stell samt i dommerfunksjoner. Det er viktig for meg å presisere at langt de fleste gjør jobben sin på et objektivt grunnlag og behandler alle likt. Men det finnes dessverre altfor mange unntak samt at systemet er laget slik at ingen kan verken overprøves, kontrolleres eller endog snakkes om. Nettopp DET er mitt poeng og hva min kritikk i all hovedsak har handlet om.

Det synes faktisk som om 98% av alle innlegg jeg har lest, er enige i mine betraktkninger om at man må gjøre systemet rundt bedømning mer i takt med folks rettferdighetsfølelse i form av mer kontroll av de som dømmer.

SPERRE OPP ØYNENE: Normalt sett burde en jo regne med at en slik massiv motstand  av et system som avler urettferdighet og legger forholdene til rette for juks, burde fått de høye herrer i hundeorganisasjonene til å sperre opp øynene samt gå i seg selv. Jeg har dessverre sporet det totalt motsatte. De tar på solbriller og snur seg andre veien: Når enkeltmennesker som har tilknytning til raseklubber og NKK, har kommentert på bloggenkommentaren min, i hovedvekt ringsekretærer men også noen dommere, kommer det klart frem at de verken har sett juks i praksis eller at systemet er feil. Dette gjelder samtlige. Jeg skulle ønske de hadde rett, men det har de pinadø ikke. Om dette skyldes naivitet, dumskap eller rett og slett løgn, skal jeg ikke uttale meg om. Men det burde jo ringe i alle fall en liten bjelle…

Kun en kommentar har kommet fra NKK sentralt: Den henviste kun til klubbens regler,  og disse reglene skulle visstnok gi et syn på NKKs mening. De ramser opp regler for dommere og for utstillere som i for seg sier at det ikke er lov å jukse. For det første er ikke disse reglene gode nok, for det det andre er det jo slik at hvis ingen kontrollerer at disse reglene ikke blir fulgt opp ved oppsøkende virksomhet, vil de sjelden eller aldri fungere.

FORSKJELLSBEHANDLING: Skal du påpeke juks eller overtredelser av regler, er eneste mulighet å skrive en klage – enten fra dommere og ringsekretærer eller fra utøvere av hundesport, eksempelvis utsillere. Men i klagens behandling, synes det en klar forskjellbehandling: Dersom en dommer legger inn en klage, resulterer det som oftest i en negativ dom for den innklagende. Dersom en utøver legger inn klage på en dommer blir denne ALLTID avvist med et betydelig høyere krav til bevis. Hva om vi som land hadde lover, men ikke et objektivt politi som drev oppsøkende virksomhet? Hva om sivile domstoler bare trodde på øvrigheten og dømte ensidig? La meg forsiktig si at land som har et slikt system, ikke kalles demokrati.

LØGN OG USANNHETER: Når en klage/rapport fra en utøver av hundesport sjelden eller aldri fører frem, sier man jo indirekte at disse klagerne kun farer med løgn og usannheter. Snakk om generalsiering. Er det noe rart at folk gir opp og ikke orker?  Klager man på en dommer , løper man samtidig en stor risiko. Risiko for å bli offisielt utestengt – og for å bli straffet i bedømning hvis de deltar i konkurranser i etterkant. Risiko for represalier.

I ytterste konskvens kan dette synes som et kynisk maktmisbruk hvor man bruker redsel som våpen for å kneble folk.

REDDE: Og ja: Folk er redde. Virkelig redde på en slik måte at det for enkelte ødelegger helsen. Folk elsker hundene sine, mange lever for og med hundene sine, men altfor mange føler at urettferdigheten regjerer og at de ikke kan si fra. Altfor mange føler seg maktesløse.  Er et system som fremkaller disse følelsene noe vi vil ha?

Jeg kom i min forrige blogg frem med noen konstruktive løsninger for å få bukt med noen av de problemene jeg med flere har skissert. Leser man dem, er det ikke så mye som skal til for å gjøre en betydelig mengde mennesker mer fornøyd og på den måte lage et bedre miljø. Jeg skulle ønske så inderlig at man fra sentralt hold i NKK hadde gitt et signal som følger:

"Vi har lest bloggene, lest mange av kommentarere – og er lei oss for at så mange mennesker føler det på denne måten. Å forandre et system tar tid, men for oss skal hundesport være morsomt og samtidig en viktig brikke i samfunnsutviklingen i Norge. Vi er glade for de meningene som nå kommer frem og lover at dette skal bli brakt på dagsorden hos oss i tiden som kommer."

DET hadde vært et lurt trekk. Det hadde fått diskusjonen til å stilne. Og det hadde kanskje gitt et håp. Men så langt er det total stillhet fra NKK og raseklubber utenom svaret som henviste til et sett med upraktiske regler som ikke blir fulgt opp.

De regner vel med at denne stormen vil gå over av seg selv.

Til slutt en personlig bønn til dere utstillere og andre utøvere av hundesport. Hvis dere er så forbanna redde for at dere ikke skal vinne den pokalen eller den sløyfa og ikke står opp mot redselspropaganda og maktmisbruk, kan dere på sikt takke dere sjøl. For utstillingsvakre og flinke hunder varer ikke evig.

 

 

Frustrasjonen råder: Gode råd til Norsk Kennel Klubb

Det er alltid lett å komme med kritikk. Å komme med konstruktive løsninger, er derimot mer vanskelig. Jeg tror at ved ganske enkle grep kan NKKs troverdighet styrkes ut mot medlemsmassen. På min blogg samt rundt omrking på Facebook og sosiale media har det de siste dagene vært tusenvis av meningsinnlegg. Det viser dessverre mye frustrasjon som NKK, dommere og hundefolk generelt MÅ ta alvorlig.

Her er mine forslag:

Utgangspunkt: NKK lever av medlemmene og deres tilstedeværelse på arrangementer. Derfor: ha en mer ydmyk holdning til medlemmenes meninger og holdninger. Vis respekt og lytt. NKK er der for medlemmene, ingen andre.

Hyggelig: Vær hyggelig når folk tar kontakt. Vær serviceinnstilt og blid.  NKKs organisasjon bør gå på smilekurs og ta i mot kundene på en positiv og behjelpelig måte. Det skal være hyggelig å ringe til NKK. Smil istedenfor å bjeffe.

Priser: Senk priser på deltakelse i konkurranser og aktiviteter. Stadig flere sliter med stram økonomi. Gjør hundesporten mer tilgjengelig. Ha som mål å kompensere inntektstapet i pris med høyere aktivitet og derav store glede.

Vis respekt: Ta innkomne klager på alvor. Se folks frustrasjoner og behandle klager, eller tips om klager, med utgangspunkt i at noe ulovlig kan ha skjedd fra offisielt hold, ikke bare hos utstillere og deltakere. Det er ikke alle som klager bare fordi de er misfornøyd med et resultat. Vis utstilllere og deltakere I NKKs aktiviteter mer respekt.

Undersøk saker selv: Jobb med preventivt arbeid.  Innse at det foregår juks både fra sentralt hold og fra medlemmer. Opprett en egen granskningskommite som kan gripe fatt i saker på tips og EGET initiativ. Driv oppsøkende virksomhet.  Det er ikke alle som tør å legge inn offisielle klager med navn samt betale masse penger for det i redsel for sanksjoner.

Dommerutvalg: Vær mer kritiske til dommerne som er og blir NKKs spydspiss og representanter utad i det aktive miljøet. Lag et dommerutvalg som både på utstillinger i raseklubber og på NKKs egne store utstillinger, vurderer dommernes innsats. Jeg sier IKKE at man kan kontrollere alt, men hyppige uanmeldte stikkprøver vil sette mer press på dommerne til å utføre sine oppgaver mer rettferdig. Slike dommerutvalg kan eksempelvis bestå av tre personer med dommerutdannelse. Vi trenger flere slike dommerutvalg, avhengig av rase og aktivitet. Bruk samtidig færre allround-dommere på NKK-utstillinger og flere rasedommere med større innsikt – og gjerne utenlandske dommere uten kontaktflate i Norge. Ved å tenke slik vil troverdigheten rundt bedømning bli mer troverdig, noe som er bedre både for dommere og for deltakende på prøver, konkurranser og utstillinger.

Stort løft: Dommerne er faktisk i en situasjon hvor de må ta et stort løft for å inspirere nye medlemmer, beholde gamle og se til ukjente marker. Dette gjør de vet å opptre mindre arrogante, være tilgjengelige, forklare hvorfor de tar de avgjørelsene de gjør - og ikke minst -  snakke med folk enten de vil eller ikke. Dommerne må bli mer bevisste sin posisjon, ikke utsette seg for åpenlyse situasjoner de kan bli kritisert for – og forstå at det å være dommer kan være en ensom tilværelse.

Inkluderende: Vær inkluderende og ikke eksluderende. I både raseklubber, brukshundklubber og fra sentralt hold i NKK, har det vært en lei tendens til å eksludere medlemmer, ikke inkludere og ta vare på. Man har gått på jakt for å ta folk. Løs problemene diplomatisk istedenfor å eksludere. Utestengelse  må være siste utvei når alt annet er prøvd. For at medlemstallet, aktivitetene og interessen for hundesport skal øke i den harde konkurransen med andre organisasjoner, eksempelvis Norsk Idrett, må man fra alle hold ta vare på medlemmene og gjøre hundesporten mer hyggelig å delta i.

Samsvar med samfunnet forøvrig: NKKs reglement bør I all hovedsak være i samsvar med de normale lover og regler som eksisterer i samfunnet forøvrig og man bør over en periode tilpasse de reglene som kan virke udemokratiske og som vil stride mot normal rettsoppfatning. Jeg ber spesielt å se på regler og kutymer for habilitet og intigritet som hersker ellers i samfunnet.

Raskere behandlingstid: Få opp behandlingstiden på de oppgavene NKK sentralt skal utføre. Sliter man med sprengt kapasitet, ansett flere folk. Det er økonomi til dette.

Aktiv: Vær mye mer aktiv i offentlige hundediskusjoner. Kjemp for hundens offentlige rettigheter. Ikke la hundeiere bli en pariakaste i dagens samfunn hvor det stadig blir strengere og mer omfattende regler rundt hundehold. Medlemmene trenger en klubb som er med i offentlig politisk arbeid for hundens beste. Stå på barrikadene.

Til medlemmene:

Høyere aktivitet: Still mer i konkurranser og aktiviteter. Vær enda mer aktiv. Delta!!! Vær med å gi ditt bidrag til at miljøet blir hyggelig. Debatten som jeg har reist er positivt ment. Man får ikke bukt med problemer hvis folk blir passive.

Vær ikke redd: Ikke vær redd for å ytre dine meninger. Er du redd for at det kan ha konsekvenser for dine prestasjoner i utstillingsringen eller i andre konkurranseformer med hund, har hundesportens betydning tatt over livet ditt. Du er et et selvstendig menneske som fortjener respekt for det du star for uansett hvor flink hunden din er eller hvor pen han er. Mao: Vis selvrespekt.

Diskuter med dommeren: Ta gjerne en SAKLIG diskusjon med dommeren. Spør hvorfor, still krav, diskuter gjerne bedømmelsen. Husk: Gjør dette ETTER  bedømmingen for alle deltakende hunder er ferdig, ikke mens bedømmingen foregår. Ikke bruk ukvemsord som dum, drittsekk, ikke vis sinne og aggresjon. Og film gjerne hendelsen slik at sakligheten og engasjementet ikke blir brukt mot deg i etterkant . Det er lov til å stille krav til dommere samt være saklig kritisk til en avgjørelse. Med dette legger medlemmene press på dommere til å foreta mer korrekte avgjørelser og til å skjerpe egen komeptanse. Vær stolt av hva du selv kan. Det er IKKE bare dommere som kan hund. En dommer er ikke Gud.

Ta over livet: Ikke la hunden og hundeholdet ta over livet ditt. Ikke la det bli altoppslukende. Verden går ikke under om man taper en konkurranse eller en utstilling. Hjertet ditt slår, lungene puster og hjernen fungerer likevel enten du vil eller ikke. Da er det viktig å bruke de hjernecellene man har til å se fremover. Og ha således mer fokus på eget hundehold enn andres. Men det er lov og naturlig i en konkurransesituasjon å vise engasjement samt følelse. Husk bare at det kommer en ny dag med nye muligheter i morgen.

Det viktigste er at vi koser oss med hundene våre. De har følelser og behov akkurat som oss mennesker. Den gleden kan INGEN ta fra oss hverken med bedømmelser eller ukvemsord.

Massiv mistillit mot Norsk Kennel Klubb(NKK)

Det var merkelig å lese Norsk kennel-klubb(NKK) sitt svar på min blogg i går. De gjør som mange politikere: Kommer med generelle svar uten å svare på tiltale. I mine øyne er deres svar en bekreftelse på det min blogg har handlet om:  Maktarroganse og liten eller ingen lyst til å renske opp i egen organisasjon. Og ingen ydmykhet i forhold til det å se alvorlig på kritikk. Ser NKK virkelig ikke den frustrasjonen som har kommet frem det siste døgnet? For meg synes det som en massiv mistillit!

 

La meg ta NKKs tilsvar punkt for punkt: De sier:"

"Hundeutstillinger handler først og fremst om bedømmelse av et avlsresultat. Bedømmelsen er basert på internasjonalt anerkjente standarder av en dommer som har gjennomgått en lang og omfattende utdanning. Likevel er vurderingen i noen grad gjenstand for et individuelt skjønn. Man kan derfor ikke uten videre sette likhetstegn mellom en hundeutstilling og en fotballkamp."

 

Skjønn, javel:  Det er riktig at en dommer har gjennomgått en lang og omfattende utdannelse og at vurderingen i noe grad er gjenstand for et individuelt skjønn. Men er det riktig bruk av skjønn når en hund blir BIR den ene dagen og får blå sløyfe - eller i verste fall gul -den andre - vurdert av to forskjellige dommere i to forskjellige utstillinger? Er det da noe galt med skjønnet - eller utdannelsen?

 

Vårt lille sjarmtroll heter Casper - eller Prince Caspian von Birkenhof. Han er en Biewer Yourshire Terrier. På dette bildet er han bare valpen. han kan ikke stilles ut i Norge men er godkjent i den andre land. En fantastisk hund som koser seg sammen med familiens schæfere.

 

NKK skriver videre:

"Man kan ikke uten videre sette likhetstegn mellom en hundeutstilling og en fotball-kamp."

Jo, det kan man: Dommeren i en fotball-kamp har to hjelpemenn som hjelper han i å ta korrekte avgjørelser. Og gjør ikke de tre dommerne det, blir de vurdert av et dommerutvalg som bestemmer på hvilke nivå de skal dømme videre.

Men hvis NKK virkelig vil ha en direkte sammenlikning, så kommer det her: Skihopp, turn, kunstløp, dans for å nevne noe. Hvor det er opptil seks(6) dommere som dømmer basert på skjønn!  Jeg har som sagt jobbet med internasjonale idretts-stjerner i over 25 år over hele verden - og har eksempelvis aldri sett at en skihopper får 10.00 i stil av en dommer og 19.00 av en annen i samme konkurranse. En bedre sammenlikning med blåsløyfe og BIR på samme hund kan jeg vel neppe billedgjøre. Med en-dommer systemet i hundesport derimot,er slikt til de grader mulig! Dessverre. Det er fritt frem!

Igjen: Er det skjønnet, utdannelsen - eller andre kriterier som dommeren legger til grunn? Og det er nå det begynner å bli interessant...

NKK skriver:

"Norsk Kennel Klub har et omfattende regelverk for alle våre aktiviteter. Når det gjelder potensielle brudd på regelverket har NKK systemer og valgte organer for å håndtere overtredelser.

Ved påstander om juks og korrupsjon på utstilling finnes det i NKKs utstillingsregler spesifisert hvilke regler som gjelder for fremvisning av hunder til bedømmelse (pkt 7) http://web2.nkk.no/utstilling-2/regelverk/. Dessuten omtales dette i Etiske retningslinjer for eksteriørdommere: http://www.dommerforeningen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=9&Itemid=12."

 

Systemet er feil: Litt usikker på om NKK har lest bloggen min nøye. Jeg mener at systemet med en(1) dommer med all makt i utgangspunktet er helt feil. Altså: Jeg kritiserer utgangspunktet for de reglene som NKK her viser til, ikke reglene om straff. Dette er et system som innbyr til juks og fanteri - og til korrupsjon siden det i mange tilfeller er store penger involvert. Men kjære NKK. Det er jo ikke et slikt system vi vil ha. Vi ønsker oss et system som yder utstillere størst mulig grad av rettferdighet. Er det så mye å forlange da?

Sette stopper: For hvem er det da som skal sette en stopper for eller vurdere dommernes opptreden/utførelse av sin dommergjerning? Det kan jo ikke være noen andre enn NKK. Hvis en utstiller spør om hvorfor - kanskje til og med er kritisk ovenfor en dommer, gjør denne noe som er ulovlig iht de gjeldende reglene.

Spydspiss: Ei heller kan det være så vanskelig å forstå at dommerne er og blir NKKs spydspiss utad. Det er de som reprsenterer et system. Det er de som skal representere rettferdighet eller "fair play". Det er de som er hundesportens ledestjerner. Det er de som sitter med all makt. Jeg er forundret over at så mange av dem forsvarer det gjeldende system. Ved å innføre kontroller og dommervurderinger vil det jo gi alle dommere innenfor hundesporten større troverdighet og yte utstillerne større rettferdighet. Ligger noe av svaret i at de i ledende organisatoriske stillinger også er dommere innenfor bruks og eksteriør?

Avdekke juks: Jeg kan overhodet ikke se at NKK selv, slik som idretten gjør det med dopingkontrollører, dommerutvalg, stadige vurderinger av dommere etc, selv gjør undersøkende arbeid for å avdekke juks, kameraderi og også korrupsjon. De forventer å få ferdige saker på bordet med så overveldende bevis at de ikke har noe valg enn å se på saken- uten å løfte en finger sjøl. Men det burde - i anstendighetens navn - ringe en bjelle når en enkel blogg skaper så mange uforløste følelser hos folk fra hele landet, fra så mange raser reprsentert. Jeg ser fortsatt INGEN tegn til ydmykhet i NKKs svar.

Tvinger meg: I sitt svar føler jeg at NKK tvinger meg til å komme med eksempler - og dermed offentliggjøring av navn. Jeg viser derfor til et konkret eksempel: Schæferhund-dommer Oddbjørn Winther dømte sist sommer Norsk Vinner 2012 for schæferhunder i Fredrikstad. Etter det jeg husker, dømte han 18-24 mnd tispe. Der kåret han sitt eget oppdrett (dog med annen eier) til SG1 Norsk Vinner og hennes søster til SG4. Riktignok er dette fine hunder, men jeg mener det er betenkelig. Og selv om Norsk Vinner er en spesialutstilling utenfor NKK, bør vel NKK vurdere om Winther bør få dømme i regi av NKK når slike ting skjer. Hvor langt strekker NKKs etikkregler seg? Kan dommere gjøre hva de vil når de dømmer utstillinger utenfor hovedorganisasjonen? For NKK er det nok å sjekke resultatlistene, sjekke dommer - og vurdere. En telefon om forholdet burde her vært nok.

Vår unge schæfer heter Asphaugens Alex. Her er han 10 uker gammel, nå er han sju måneder. Valper er vakre!

 NKK skriver videre:

"Den som måtte mene at reglene er brutt, har anledning til å fremme en saklig begrunnet og dokumentert klage til NKK. Klagene håndteres etter NKKs saksbehandlingsregler http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/01/Saksbehandlingsregler.pdf. Dersom det er hold i saken, vil det få konsekvenser for den det gjelder."

Hva skal til for at en klage er saklig begrunnet og dokumentert? Ikke hjelper det å vise til en hunds totalt forskjellige resultater for to forskjellige dommere. Ikke hjelper det å skrive en begrunnet klage som viser til dommerens sjikane mot utstillere inne fra ringen. Ikke hjelper det å kunne dokumentere ovenfor NKK at en annen dommer går inn i ringen til en dommerkollega for å vise hva som er feil med den hunden som bedømmes. Ikke hjelper det å vise til festbilder av dommere og utstillere i lystig lag dagen før en stor utstilling. Ikke hjelper det å vise til at dommer og utstiller reiser sammen på utstilling - eller til utstillere som blir med dommeren på dommermiddager. Ikke hjelper det å vise til dommere som dømmer RIK og bruksprøver fra eget oppdrett og hvor forlovede og datter viser frem hundene. Til og med den kvinnelige utstilleren som ble utsatt for sexsjikane av en dommer dagen før utstillingen, og som klaget dette inn, fikk ikke gehør. Hva skal til?

Bevis: Hva forlanges av bevis? Video og lydopptak? Argumentasjonen til NKK er i mine øyne kun dårlig skyggeboksing. De viser ikke noe eget initiativ eller vilje for å avdekke juks og fanteri. rett og slett fordi det er for pinlig og vil føre til søkelys på hendelsen.

Penger: Det er vel heller ikke noen hemmelighet for ledelsen i NKK at hunder selges for masse penger. Her snakker vi IKKE om valper, men voksne hunder. Med det systemet som man har i dag, er det fritt frem å dømme hunder frem til topp-plasseringer de aldri har fortjent for så å få kick-back av salget av hunden i etterkant. Eller eierinteresser i hunden og avlsinntekter. Eller gratis valper. Ingen kan påklage dømmingen siden den er utført av dommere med lang utdannelse basert på et visst skjønn....

Jeg vet ikke hva NKK kaller dette, men jeg kaller dette korrupsjon. I Tyskland er dette et velkjent problem som SV(Det tyske forbundet) til en viss grad har grepet fatt i. Jeg vet om ledere på høyt nivå i Norge og i Tyskland som har kommet seg vekk fra ledelse i hundesporten rett og slett fordi de ikke orker all snakket om penger. Jeg skal spare disse avsløringene til min TV-dokumentar. Og når dette blir avdekket, i alle fall etter som problematikken nå har blitt kjent via disse innleggene, vil man muligens fra juridisk hold gjøre ledere i hundeorganisasjonene medansvarlig ved passivitet og unnlatelse av å ikke rapportere mistanker. For tro ikke at hundesalg av denne karakter rapporteres i selvangivelsen. Her snakker vi mest sannsynlig om svarte penger.

NKK skriver:

"Løse generelle påstander uten dokumentasjon kan vanskelig håndteres, verken i hundeverdenen eller i idretten. Heller ikke saker som ikke oppdages eller forblir uanmeldte kan forfølges."

Lettvint: Ja, det er lett å kalle ting løse generelle påstander. Kravet til dokumentasjon for NKK synes sterkere enn i sivile domstoler. De henviser til idretten - uten ha den minste peiling samt dekning for det de skriver. Idretten tar ansvar. Er det nok å nevne saken om Petar Vukicevic?  Og vær så snill: Spar meg for kommentaren om saker som ikke oppdages eller forblir uanmeldte. Det faller på sin egenfokuserte dumskap.

Til slutt skriver NKK:

"I likhet med andre bedrifter rapporterer NKK om inntekter, utgifter og gjennomførte aktiviteter i årlige årsberetninger/årsregnskap som er underlagt regnskapsloven og revideres av statsautorisert revisor. Årsberetning og regnskap er offentlig tilgengelige på våre nettsider og gir godt innblikk i vår virksomhet http://web2.nkk.no/om-nkk/arsberetninger/"

Selvfølgelig: Ja, selvfølgelig er det sånn. Skulle bare mangle. Så får vi håpe på at alle regler om oppgavepliktige inntekter er i orden både for NKK og underliggende raseklubber. Det skal bli spennende å se om skatteetaten tar tips om unndragelser på samme måte som NKK tar tips om overtredelser av regler….

Sterke reaksjoner: Jeg hadde ALDRI trodd at min blogg skulle føre til disse reaksjonene. Men når jeg, som demokrat, føler at jeg blir en del av et diktatorisk styre, sier jeg fra. Som journalist og kommentator, ser jeg på det som en plikt å være uredd. Jeg har i de siste 24 timer fått haugevis av mailer med folk som ikke tør kommentere offentlig fordi de er redde for sanksjoner fra dommere og NKK. De er rett og slett livredde, noe som skremmer meg stort.

Jeg blir mest redd av at NKK ikke tar min blogg - og all misnøyen som har kommet frem i kommentarfeltene på sosiale medieri løpet av de siste 24 timer - på alvor. Det er kanskje det mest skremmende av alt. I den grad jeg som mediamann ville komme med et råd i mediahåndtering, ville jeg sagt: Vær ydmyk.

Trist: Egentlig er NKKs motkommentar til meg veldig trist grunnet sin arroganse og totale mangel på ydmykhet. Jeg kan skjønne at min kommentar kan oppfattes som at alle dommere innenfor eksteriør og bruks gjør en dårlig jobb eller farer med uærlige hensikter. Sånn er det gudskjelov ikke. Diskusjonen kan fort bli generaliserende. Jeg vil presisere at det er mange frivillige innefor hundesporten som gjør en veldig god jobb enten de er funksjonærer eller dommere. Men jeg er overbevist om at det ville vært mange flere av dem som kunne stått frem med troverdighet hvis systemet ble forandret - samtidig som rekrutteringen til hundesporten ville blitt betydelig større.

For når alt kommer til alt, ønsker vi alle drive med hundesport for å ha det hyggelig, bli bedømt rettferdig - og berike livet til både hund og eier. Jeg kommer fortsatt til å komme på utstilling, og kommer helt sikkert til å få meg mange på trynet av dommere som vil hevne seg. Kun de som har rent mel i posen vil gi meg en rettferdig bedømming og stå for det.

Glad hund: Engie von Buchhorn elsker å være ute. Leken og morsom hund som er barnekjær og ekstremt tillitsfull - og utdannet SchH2 samt livstidskåret etter tysk mønster.

Hundesport - full av konflikter, juks og korrupsjon

I 25 år har jeg frekventert internasjonale idrettsmiljøer med verdensstjerner. Jeg har sett mye , opplevd mye – og hørt mye. Men jeg har aldri noen gang opplevd så mye baksnakking, konflikter, juks – og til og med korrupsjon som etter at jeg ble aktiv i hundemiljøet. Idrettens dopingsskandaler blir bare småtteri i forhold til hundesport.

Jeg er den lykkelige eier av tyske schæferhunder. For tiden har jeg to stykker hjemme pluss en aldeles herlig liten krabat som heter Casper.

Hunden min Esko er en avlshund og samtidg en kar som har det veldig godt. Han lever som familiehund men er også utstillingshund. Han er utdannet SchH3 , dvs sportshunddelen av det som en politihund kan. (Foto: Lasse Evensen)

 

Casper er en Biewer Yorkshire Terrier på halvannet år. Han tror han er schæfer han også.

ELSKET UTSTILLING: Min interesse for utstilling ble vakt for snart 10 år siden da jeg fikk min aller første schæferhund. Jeg elsket utstillingsformen med masse action og moro. Å stille schæferhunder er en helt spesiell greie. (Se video) Men: Jeg var ny og naiv. Etter hvert fikk jeg gode hunder, hunder som vant – og en hannhund som avlet. Det var da det begynte. Jeg skal ikke gå mer inn på det, annet enn å karakterisere det hele som pur råttenskap og misunnelse. La meg si det slik: Forelskelsen har gått over....

Er dette bare skylda til de på grasrota,  hundeeierne, utstillerne, de aktive, oppdretterne? Svaret er enkelt: Nei!

http://www.youtube.com/watch?v=wm0HpxN13Dg

ARROGANSE: Min konklusjon er klar. Norsk Kennel Klubb(NKK) sammen med sine raseklubber har mye å gripe fatt i. Det gjør de ikke. De sitter på sin høye trone, dyrker sin arroganse – og lar ting skje. Hadde idrettens organisasjoner opptrådt på samme måten, hadde det blitt reaksjoner og media hadde grepet fatt i det for lenge siden. Det hadde endt opp på politikernes bord, det er jeg overbevist om. Men det finnes altså over 400.000 hundeiere i Norge. Eneste gangen politikerne snakket om hund var da de kom med den nye hundeloven og alle dens pålegg.

Men tilbake til idrettsorganisasjonene. Hva gjør de når ting ikke er på stell?

  • Hvordan reagerer idretten og media hvis utøvere doper seg?
  • Hvordan hadde media og idretten reagert hvis det var bevisst dommerjuks?
  • Hvordan reagerer idretten ved påstander om kampfiksing, betaling til dommere etc?
  • Hvordan hadde idretten reagert hvis det var nære relasjoner mellom en dommer og en trener i en fotball-kamp på høyt nivå og dommeren konsekvent hadde dømt i dette lags favør?

Kommer det påstander om grove overtramp , setter idretten umiddelbart i gang granskning. Ja, noen ganger går denne granskningen til og med litt for langt. Men i hundemiljøet skjer det motsatte.

SIN EGEN KAMP:  I NKK og i dens underliggende raseklubber/hundeklubber, blir alt forbigått i stillhet. Det kan synes som at NKK ikke kjemper medlemmenes kamp, kun sin egen – aller helst uten for mye innblanding. Å granske en sak hvor medlemmer setter frem seriøse påstander om juks, kameraderi og korrupsjon, blir sjelden eller aldri besvart og aldri gransket. Og hvis de svarer, sier de: "Skaff bevis, det er ikke vår oppgave å sjekke dette."

Tenk om idrettens organisasjoner skulle svart på samme måte!!!

Litt stygt sagt, kan det synes at NKKs funksjon er å tjene penger til organisasjonen og sikre egne arbeidsplasser. De ansatte tjener godt over normale industrilønninger mens fotfolket betaler i dyre dommer i medlemskontingenter, påmeldingsavgifter, registreringer av hunder og annet. Det koster å ha hund samt være organisert og aktiv. Det mest morsomme(tragiske) er jo at hvis du vinner en premie på en NKK utstilling, må du kjøpe premiene. Tro IKKE at sløyfene er gratis. Neida…

Jeg må, for ordens skyld, legge til at hundemiljøet er så betent av skadefro medlemmer at hovedorganisasjonen NKK blir overøst av slike påstander daglig. Men det går an å skille klinten fra hveten.

STAT I STATEN: Slik jeg ser det, er hundesporten en stat i staten som lever utenfor grensen av normale regler i samfunnet. Den er i veldig stor grad bygd på ensidig utøvende makt, ja jeg vil si en gjennomsyret udemokratisk organisasjon. Og da tenker jeg ikke på valg av styre både i rasehundklubber og NKK sentralt, men hvordan det hele fungerer i praksis. Jeg tør påstå at hundesport er underlagt et system som inspirerer til juks og fanteri.  Først og fremst grunnet i den status og eneveldig makt som dommerne har – både i brukshundkonkurranser men først og fremst i utstillingsøyemed hvor jeg har mest erfaring både nasjonalt og internasjonalt.

ALL MAKT: En utstillingsdommer har all makt og han opererer alltid alene i ringen. Han er eneveldig Gud. Han kan ikke kritiseres for det han gjør av utstillerne, han kan ikke kritiseres av andre dommere,  avgjørelser kan ikke overprøves, det er ikke noen form for kontroll av hvordan dommeren utøver sin gjerning . Utstillingsdommere for hund opererer langt utenfor de regler som gjelder i organiserte idretter.

I idretten har man gjerne flere dommere som i for eksempel hopp, turn etc. I lagidretter er det minimum tre dommere som i fotball og håndball. Her har man sett verdien av at resultatene blir mest mulig rettferdige. Samtidig blir alle dommere uansett idrettsgren vurdert etter hvordan de utfører gjerningen sin. Mener kontrollørene at de ikke utfører oppgaven tilfredsstillende, blir de ikke vurdert for større oppgaver.

I hundesporten derimot, ser man ikke den langsiktige verdien av korrekte og rettferdige avgjørelser. La meg forklare:

HABILITET: Mange dommere er også oppdrettere av egne hunder. Noen har også avlshunder som parrer andres tisper. Men det finnes ingen regler for at dommerne ikke kan dømme eget oppdrett. Et grotesk eksempel så jeg med egne øyne  sist sommer:

Under Norsk Vinner for Schæferhunder, dømte en dommer sin egen hannhund til norsk vinner. Uten blygsel.  For meg er dette dumskap og frekkhet satt i system. Dumskap fordi Norsk Schæferhund Klub ikke sa stopp. Frekkhet fordi dommeren faktisk gjorde det. I mine øyne mistet han all troverdighet.

Vi ser også at oppdrettere og dommere har nære relasjoner. De er personlige venner, reiser på utstillinger sammen,  fester sammen samt at de omgås privat. Og på utstillingsdagen kan man altfor ofte bivåne at kompisen sine hunder vinner flere klasser. For oss utenforstående kan det hele virke synlig planlagt. Sogar vet jeg at dommere har vært behjelpelig med å selge norske hunder til utlandet for så å ta salgssummen inn på egen konto. Selgeren, en norsk oppdretter, fortalte meg at han ikke visste hva som gikk inn på dommerens konto. Sjøl fikk han de pengene han skulle ha.

BYGD FOR JUKS: Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at et slikt system er bygd for korrupsjon, juks og fanteri. I enkelte hunderaser er det mye penger involvert, ofte svarte penger. I Tyskland har skattemyndighetene avslørt flere dommere for svart omsetning av hunder. Det har foregått på den måten at de har hatt prosenter av hunder som har blitt solgt – etter at de først har dømt de til gode plasseringer.

 

Esko stortrives på fjellet. Dette er tatt på Norefjell, på fantastiske Tempelseter hvor vi koste oss i ei uke sist høst. Ingenting er som en hund som kan løpe løs- (Foto: Lasse Evensen)

LØSNING: Den eneste måte nasjonale og internasjonale hundeorganisasjoner kan få bukt med problemene på, er at de forandrer systemet og lager et system hvor dommere kontrolleres. De må få slutt på eneveldig makt. Samtidig må hundeorganisasjonene gå seg etter i sømmene og se på arrogansen i systemet sitt og tilrettelegge både sport og administrasjon etter normale normer og forventninger i samfunnet. Det som forskrekker meg er at det som er så åpenlyst galt, og hvor man har en så åpenlys løsning på problemet, ikke er tema når man snakker forandringer.

BALLESPARK OG STENGT TELEFON: Så til medlemmene, utstillerne, de som bedriver hundesport: Dere som hyller misunnelsen bør få dere et par skikkelige ballespark så dere ikke klarer å snakke på lang tid. Og de som ikke har baller må øyeblikkelig få sperret få  telefonabonnement samt bredbånd og satt rett i karantene.

Jeg for min del blir vel bannlyst av mange norske dommere etter dette innlegget, men det lever jeg godt med. Kun de som har rent mel i posen vil behandle mine hunder rettferdig når jeg kommer til Norge for å stille til sommeren. Hvis jeg gidder da. Vet sannlig ikke om dette er så morsomt lenger…