hits

januar 2014

Dette var kjedelig, Skinstad


Åge Skinstad står for et kjedelig laguttak til OL hvor resultatene i NM ikke betydde noe verken for norgesmestre eller de som var totalt ute av form. (Foto: Lasse Evensen)


Hvem blir OL-kongen i langrenn? Martin Johnsrud Sundby eller Petter Northug Jr? Hvem blir OL-dronning? Therese Johaug eller Marit Bjørgen? Og hvorfor ble ikke torsdagens norgesmester,  Simen Østensen, tatt ut på laget?  Vidar Løfshus og Åge Skinstad har gått for det trauste istedenfor det eksperimentelle. Internasjonale resultater betydde mer enn nasjonale. Klokt? Ja, men kjedelig. Å vinne NM - eller drite seg ut i NM, hadde nemlig INGEN betydning for laguttaket.

Her er uttaket:

Menn:

  • Martin Johnsrud Sundby
  • Eldar Rønnning
  • Chris Andre Jespersen
  • Petter Northug Jr
  • Sjur Røthe
  • Finn Hågen Krogh
  • Ola Vigen Hattestad
  • Tord Asle Gjerdalen
  • Eirik Brandsdal
  • Anders Gløersen
  • Pål Golberg
  • Didrik Tønseth

 

Kvinner:

  • Marit Bjørgen
  • Therese Johaug
  • Heidi Weng
  • Ingvild Flugstad Østeberg
  • Maiken Caspersen Falla
  • Astrid Uhrenholdt Jacobsen
  • Kristin Størmer Steira

 

BEST I VERDEN

-Målet er å bli beste langrennsnasjon, sier Vidar Løfshus. Det skulle bare mangle og jeg er ikke i tvil om at dette vil skje. Det motsatte vil være en fiasko hvor det MÅ rulle hoder.

I kvinneklassen har vi Marit og Therese som de aller største favorittene. Jeg tror Therese blir OL-dronningen. Hun har vist en form som er imponerende. Og hun har vist en utvikling som langrennsløper ingen i verden kan matche henne på. Det ligger først og fremst på styrke og hurtighet. Marit? Nja. Usikker. Hun har vært syk, mistet Tour De Ski - og ble hele Mjøsa etter Therese under den innledende 10km i NM. Nå skal gjengen på høydeopphold før OL i italienske Seiser Alm. Vi vet at dette har funket bra for Marit tidligere. Men midt opp i positiviteten: Ikke glem de finske jentene, Justyna Kowalzy og Charlotte Kalla. Kowalzyk vil så gjerne slå de norske jentene. Hun er vel den som ligger best an til å klare det.


Simen Østensen ble norsk mester men ble likevel ikke uttatt til OL. Han var ikke blid. (Foto: Lasse Evensen)


NM BETYDDE IKKE NOE

På herresiden har skiforbundet hatt en OL-trio klar hele tiden: Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug Jr. og Sjur Røthe. I uttaket har de tatt mer hensyn til prestasjoner internasjonalt enn i NM. Da synes jeg det blir litt uklokt å si det motsatte før dette norske mesterskapet.

Ekstra bittert blir det jo for Simen Østensen og Simen Sveen. Begge ga klart uttrykk for at de var veldig skuffet. Jeg kan forstå det. Tatt i betraktning av Finn Hågen Kroghs supersprekk i dag samt Eldar Rønnings manglende form den siste tiden, kan dette sees på som merkelig. Når det gjelder Rønnings del, har han jo erfaring som kommer godt med i en slik tropp. Men er dette er godt nok kriterie? Chris Jespersens plass var for meg en selvfølge, likeså Pål Golberg som er tilbake etter sykdom. Tord Asle Gjerdalen har vist stigende form helt siden brattbakken i Tour De Ski. Men hvem blir OL-konge?


Martin Johnsrud Sundby vant spurten mot Sjur Røthe. Jeg tror han blir OL-kongen. (Foto: Lasse Evensen)


DET BLIR MARTIN

Hva jeg tror? Martin Johnsrud Sundby ser ut til å ha komplett kroppskontroll denne sesongen. Hans trener, Audun Svartdal, er en klok mann. De har jobbet knallhardt med teknikk og hurtighet. I dag avgjorde martin det på slutten. Internasjonal idrett hvor man krever kapasitet avgjøres ofte i spurten. Samtidig kjenner Martin OL-løypene etter nitidig jobbing i simulator på tredemølle. Jeg tror at Martin blir vårt sterkest kort i OL rett og slett fordi han har hatt optimale forberedelser. Nå gjelder det å holde seg sykdoms og skadefri.

Petter? Han beviste i dag at skia var dårlige på torsdag. Han hang greit med teten samtidig som enorme treningsmengder den siste tiden tydeligvis sitter i kroppen. Dagens 30 km var veldig positiv, men husk: Her hadde vi norgeseiliten, de øvrige i verden manglet. Løpet i dag fortalte meg kun at Petter er et godt stykke unna toppformen. Om den kommer? Ja. Jeg er sikker. Martin og Petter vil kjempe om gullmedaljene i OL og KAN komme til å dominere langrennsdistansene. Outsidere?


Petter Northug hang bra med i dag og ble nr.3 men er langt unna formen(Foto: Lasse Evensen)


PÅL GOLBERG

For meg er det Pål Golberg. Jeg håper at han får et vellykket høydeopphold og får  vist det enorme talentet han har. Ingenting hadde gledet hjertet mitt mer enn hvis Pål kunne ta steget øverst på pallen i Sotchi. Tro meg. Han kan klare det. I mine øyne er Pål vår neste store internasjonale skistjerne.

 

DEN STØRSTE FORANDRINGEN

Så hva blir den største forandringen i disse olympiske leker? Jo, at NRK har mistet rettighetene til TV2. Det foregår en diskusjon i media om TV2 vil greie det. For en dum diskusjon. TV2 skal jo ikke produsere en eneste gren der borte. Hadde noen virkelig trodd det? De får produksjonene rett i hånda. Det ser ut som om enkelte aviskommenatorer og folk i kommentarfeltene på sosiale medier svirrer i denne misforståelsen. TV2 vil ikke ha noen problemer verken med reportasjer, studiosettinger, intervjuer eller kommentarer. Med de ressursene de legger ned i disse lekene samt den kompetansen de har på huset, får vi strålende produksjoner. Garantert. Og samtidig i en litt friskere drakt enn det NRK har tilbudt norske seere de siste årene.


Vanskelige forhold på Lillehammer. Det  snødde... (Foto: Lasse Evensen)

OL ingen selvfølge for Northug?


Mens langrennssjef Åge Skinstad ble intervjuet av NRK, sto en litt slukøret Petter Northug i Team Coop i bakkant og solte seg i glansen av 72.plass på 15 km. Skinstad er mannen som skal bestemme om Northug får OL plass eller ikke. Da må Petter levere. (Foto: Lasse Evensen)

I dag fikk Petter Northug smake hvordan det er å stå utenfor landslaget. Med dårlige ski og en dag langt under pari, hadde det nok smakt deilig med adgang til skilandslagets smørtrailer før 15km klassisk under NM på ski på Birkebeiner Stadion. Og når reporterne begynte å stille spørsmål om han burde skifte trener, er det kanskje på tide å vurdere om opplegget utenfor landslaget kanskje ikke er så optimalt som ønskelig. Hva skjer hvis han ikke presterer i NM? Kan de la være å ta han ut til OL? Petter har kun et bra resultat tidligere i år. I dag ble han nr. 72.

Hvis noen er i tvil: landslagsløperne nyter godt av det enorme støtteapparatet til skiforbundet også under et nasjonalt mesterskap. Ikke bare det medisinske men også det tekniske. Jeg tenker da først og fremst på smøring av ski. Selv om det skulle være ganske lett å smøre under norsk snøvær, så det ikke slik ut. Petter Northug hadde verken dagen eller glien i dag. Han merket det ved første stavtak. Dette funket ikke. Som han selv sa:

-Jeg mener at formen er god nok til å vinne men ikke skia. Da ble det som det ble. Men jeg er i form. Sa han. For å forsikre om at det ikke er noen fare på ferde. Jeg velger å tro han på det Petter sier, men selv Coops sønn hadde nok ønsket seg smøredjevlene til skiforbundet akkurat i dag.


Simen Håkon Østensen vant med 3.7 sekunder til Martin Johnsrud Sundby i dag og meldte seg på i kampen om en OL-plass. (Foto: Lasse Evensen)

Når det er sagt: Simen Håkon Østensen fra Fossum IF er heller ikke i forbundsgruppa. Ingen hadde vel trodd at han skulle tukte storfavoritten, Martin Johnsrud Sundby, som tok sølvmedaljen. Og når Simen Andreas Sveen tok bronse foran Niklas Dyrhaug på fjerde, Tord Asle Gjerdalen på femte og Pål Golberg på sjette, beviser dette at det drives skisport på høyt nivå i private lag her i Norge med to på pallen fra private lag. Dog glemmer vi av en vesentlig ting: Tour de Ski. Er det deltakelsen der som sitter i kroppen.


Simen Håkon Østensen må finne seg i å bli gransket både av Vidar Løfshus, Åge Skinstad samt media før han eventuelt blir uttatt til OL. Det kan faktisk hende at en NM-tittel ikke holder. (Foto: Lasse Evensen)

ET HELVETES SPETAKKEL

Ei uke med konkurranser tar tid å restituere seg fra. Det er en knallhard belastning på kroppen. Samtidig ser vi at det blir knallhard kamp om å komme på OL-laget. Hva finner Skinstad & Co på i uttakningen? Hva har det å si for Petter hvis han ikke får en eneste topp-plassering i dette Norgesmesterskapet? Likevel kan Vidar Løfshus og Åge Skinstad få en vanskelig jobb. Alle vet at Petter er en mesterskapsløper, men har han klippekort til et OL? Hvis fasiten skulle bli at NM blir en fiasko for Northug Jr, og at han blir tatt ut til fordel for løpere som har mye bedre resultater, kan det rett og slett bli et helvetes spetakkel om ei ukes tid når OL plasser tildeles. Selv ikke Pål Golberg, som vant verdenscupprennet på Lillehammer før jul  - og som gikk et bra løp i dag med sin sjette plass, føler seg sikker. Ei heller Tord Asle Gjerdalen som med sin femte plass og den beste plasseringen i et NM noensinne. Gjerdalen viser bedre og bedre form og har bevist at han blomstrer i mesterskap.

Faktum er at det er mange toppløpere i Norge for tiden. Det jeg vet er at noen blir veldig skuffa når uttaket offentliggjøres neste uke. Hvis jeg skal tippe: Eldar Rønning og Niklas Dyrhaug blir nok skuffet. Tord Asle Gjerdalen er også sterkt i faresonen. Og hverken Simen Andreas Sveeen eller Simen Håkon Østensen er sikre til tross for gode løp i dag. Hva med Sjur Røthe, nr 10 i dag? Nei, jeg kutter ut tippingen og lar dommerpanelet i skiforbundet bestemme. Så får jeg heller kritisere i etterkant. Det er lettere det. Typisk norsk vil noen si.


Stabil og kanskje den eneste som er sikker på en OL-plass, dagens sølvmedaljør, Martin Johnsrud Sundby.(Foto: Lasse Evensen)


I bedre og bedre fom, men Tord Asle Gjerdalen må vise seg frem i NM-helga for å få en OL-plass. (Foto: Lasse Evensen)

IKKE SKUFFET

Den som ikke blir skuffa, er Therese Johaug. I dag var hun suveren på kvinnenes 10 km klassisk. Marit Bjørgen hadde heller ikke toppski i dag, men leverte helt greit sett i lys av at hun har vært syk den siste tiden. Imidlertid må hun heve seg mange hakk frem mot OL skal hun kjempe om gullmedaljer. Har sykdommen satt henne for mye tilbake? Jeg både tror og håper hun kommer seg, men sitter med følelsen at det blir Johaug som blir vår OL-dronning. Likevel må vi ikke glemme de finske jentene samt Justyna Kowalzyk og Charlotte Kalla. Det KAN jo hende at kvinneklassen blir mer spennende enn vi ønsker. Heidi Weng snek seg foran Bjørgen i dag på sølvplass. Disse tre er nok våre aller beste kort til OL sammen med Astrid Uhrenhold Jacobsen som også gjorde et brukbart løp i dag og ble fjerde beste jente. Dog må det legges til at Weng av minuttet senere enn Johaug, Bjørgen 1.11 minutter.   

På bakgrunn av disse tidsdifferansene, er konklusjonen lett å trekke: Frk. Johaug er imponerende. Hun er i knallform og ganske sikkert verdens aller beste skiløper akkurat nå. Kunsten blir å holde på formen - og gjerne toppe den til OL. Her har Egil Kristiansen en vanskelig jobb. Går det virkelig an å bli bedre enn det Therese viste frem i dag?


Hvor bra jobb har Eirik Myhr Norsum gjort som trener for Petter Northug? Har han hatt en umulig oppgave siden Petter var ute i 10 uker uten trening? I dag måtte Petter svare på spørsmål om treneren må byttes ut. (Foto: Lasse Evensen)

 

 

Petter Northug - på liv og død

"Sirkus Northug "på TV2 er et av de viktigste dokumentene på lang, lang tid innenfor sportsjournalistikk. Vi får et unikt innblikk i Petter Northugs så langt hemmelige liv som toppidrettsutøver. Petter er unikt åpen og programskaperne viser ingen sjenanse. Mandagen ble en unik TV-opplevelse i norsk tv-historie. På TVNorge så vi rett inn i hjertet på nordmenns tragedier i "På liv og død". Hver for seg to banebrytende tv-programmer.

Sirkus Northug er så my mer enn sirkus. Det er rett og slett en djevelsk god sportsdokumentar. Jeg har selv jobbet med Petter Northug mange ganger som journalist. Jeg har stått i snø til livet utenfor ei brakke i Oberstdorf under Tour de Ski i et latterlig scenario hvor Petter sto som en gud i vinduet med datidens pressetalsmann, Otto Ulseth, i regissørstolen. Helt håpløst. Jeg har vært med på pressetreff  hvor Petter har sett ut til å kjede livet av seg. Som idrettsmann har jeg hatt den aller største respekt for han. Som idrettsutøver i media har han vært en pest og en plage for oss journalister å jobbe med. Men TV-programmet Sirkus Northug har forandret mitt syn på personen Petter. Jeg har fått et unikt innblikk i en verden som for alle journalister har vært totalt lukket. Og for aller første gang fremstilles han som jordnær, enda mer morsom - og enda mer banebrytende.

 

SYK? Jeg er ikke lenger i tvil om at han har vært syk til tross for at noen av konkurrenten har trodd dette kun var et spill for galleriet i nervekrigen frem mot OL. Petter vartet opp med 10 ukers selvkontroll av kropp og sjel man skal lete lenge etter. Selv overivrige mosjonister starter treningen altfor tidlig i sykdomsperioder. Tilsynelatende gjorde Petter alt riktig. Det fikk vi bevist i Tour de Ski.

 

AVTALEN MED SKIFORBUNDET: Fortvilelsen og tankene rundt avtalen med skiforbundet sist høst fikk vi et greit innblikk i selv om vi aldri fikk ta del i de direkte forhandlingene. Men en esklusiv signatur på kontrakten er i sportsjournalistkretser å regne som et scoop og veier opp for mangelen om innsyn i forhandlingene. Samtidig delte han en mengde tanker og meninger med oss som vi ikke har hørt før. Den samme åpenheten møtte vi i støtteapparatet i Team Coop. Alle ga av seg selv. Nærheten og tilliten til filmteamet gjennomsyrer denne dokumentaren som i seg selv er både banebrytende og unik i norsk tv-historie. Men jeg stiller meg spørsmålet: hvorfor gikk Petter med på dette?

 

PROFILBYGGENDE FOR ALLE: For det første er en slik dokumentar ekstremt profilbyggende for hovedpersonen. For det andre har nok Petter hatt godt betalt. For det tredje er det en ekstrem god markedsføring av merkevaren Coop. Som TV-program har Sirkus Northug gjort utsagn fra Trude Dybendahl, Jacob Lund og mange andre kritikere til skamme. Og for TV2 har denne dokumentaren vært et scoop. Derfor er det all honnør til den frittstående produsenten Anders Sæther for i det hele tatt å ha fått til denne serien. Jeg mener det var et ekstremt lurt trekk av Petter Northug å stille opp.

Skal jeg være kritisk til noe, er det at noen av bildene, blant annet intervjuebildene, var litt slappe. Når intervjuer er gjort on the run, er alt lov. Men når man har en lyssatt intervjuesetting kunne noen av bildene vært bedre komponert og jobbet med i fargekorreksjon i etterkant. Grafikken på navn var også litt enkel for undertegnede, men dette er summa sumarum kun flisespikkeri.

 

PÅ LIV OG DØD: Midt i Sirkus Northug begynte "På liv og død" på TVNorge. Etter en periode som informasjonssjef i Norsk Luftambulanse en gang i forrige århundre, har jeg et visst innsyn i denne bransjen. 50 kamerateam rundt om i Norge i et døgn for å speile vårt helsevesen er jo ikke det man forventer seg av humorkanalen TVNorge.

 

BEGEISTRET: Jeg så reprisen sent i går kveld. Og ble, som så mange andre, begeistret. La meg aller først si noe om TVNorge.

God ledelse, tro på eget konsept og ikke minst stayerevne med nok penger i ryggen, skaper som oftest resultater. TVNorge, med tilstøtende kanaler, puster nå TV2 skikkelig hardt i nakken. Svært få programmer flopper på TVNorge om dagen(foruten Ari og Per). De har tatt over humorsegmentet i Norge og begynner nå å yppe seg både på aktualiteter samt sport. Både innholdsmessig og kommersielt bør både NRK og TV2 ta konkurransen på alvor.

Men at TVNorge skulle velge å gjøre På liv og død, forundret meg tidligere. Ikke nå lenger. Det sitter noen kloke hoder i TVNorge ledelsen.

 

STERKT: Det er sterkt å treffe mennesker som ligger for døden, se folk, bokstavelig talt, åpne hjertet sitt for kamera, se mennesker som gjenopplives fra det døde og se små barn bli operert. Det er direkte, usminket, balansert og et program som vi ganske enkelt har godt av å se.

Likevel er det ikke alt jeg ser betydningen av i et program som dette. Seansen med blodbussen virket litt malplassert uten en nødvendig journalistisk knagg å henge det på. Hvis man da ikke følger opp med at blodet fra en av de personene som ble tappet direkte redder en annen persons liv. Kunne man fulgt blodposens vei inn i en annen persons kropp, hadde jo dette vært fullendt. Rent klippemessig fungerte det også tilfredsstillende selv om raske klipp fra forskjellige seanser i mellompartiene mellom historiene virket lite gjennomtenkt, lite gjennomtenkt og derfor forstyrrende. I tillegg kunne jeg kanskje tenkt meg en mindre teatralsk fortellerstemme.

 Men herregud: nok en gang flisespikkeri for et vidunderlig banebrytende program som jeg skal følge hver eneste kveld. 

Er fotballagent Jim Solbakken en banditt?

Norske aviser slår opp et utsagn fra tyskeren Raphael Honigstein om at Ole Gunnar Solskjær har mistet noe av glorien. Hvorfor? Fordi han tar med seg norske spillere og samarbeider med fotballagent Jim Solbakken. Her insinuerer man uheldige koblinger samt rene kriminelle handlinger over en lav sko - uten å ha noe som helst å fare med. Man gjør sitt ytterste for å sette fotball-agenten i et dårlig lys. Er Jim Solbakken en banditt? Svaret er NEI, NEI, NEI!!

Dette er Janteloven i praksis. Dette er å koke suppe på en spiker.  La meg oppsummere 12 korte fakta om fotballagent Jim Solbakken.

  1. Han har jobbet knallhardt i snart 14 år for å få til det han gjør nå og jobber fortsatt meget hardt.
  2. Han er personlig venn med Ole Gunnar Solskjær.
  3.  Han har ikke lenger noen felles eierinteresser i selskapet Solution AS sammen  med Ole Gunnar Solskjær.
  4. Han har aldri begått noen regel eller lovbrudd som agent.
  5. Han tar ikke honorar fra norske klubber på forhandlinger for en spiller og tar aldri penger fra spillere i Norge.
  6.  Han har det beste internasjonale kontaktnettet av alle norske agenter.
  7. Han har de beste norske spillerne i sin stall.
  8. Han tar meget godt vare på sine spillere og følger de tett under hele karrieren.
  9. Han kan virke arrogant, blærete og direkte uhøflig hvis du ikke kjenner han.
  10. Han er dårlig likt blant norske sportsjournalister
  11. Han går sine egne veier og er en tøff forretningsmann.
  12. Han er en nøktern mann som ikke omgir seg med luksus selv om han tjener gode penger.

JOBBER KNALLHARDT

Jim Solbakken har jobbet knallhardt for å få den posisjonen han nå har som Norges fremste fotballagent. Han startet opp for snart 14 år siden siden men hadde allerede da fått en betydelig kontaktflate. England var hans primærområde grunnet tett samarbeid med Ole Gunnar Solskjær. De siste fire-fem årene har han hatt fokus på Tyskland, Sveits, Østerrike samt Nederland . Dette har gitt god uttelling for norske spillere som Håvard Nielsen, Valon Berisha, Håvard Nordtveit,  Rune Almenning Jarstein, Mads Møller Dæhli, Magnus Wollf Eikrem, Mame Biram Diouf, Omar Elabdelloui med flere. Alle spiller i øverste divisjoner i europeiske toppligaer.

 

Fortsatt er han på reisefot over hele Europa. Han har fokus på jobb, lever nøkternt, trener, spiser sundt og lever ikke hektisk natteliv som så mange andre i hans bransje. Han lever ikke bare av men også for jobben han har. Og han har ambisjoner om å være den beste i klassen.  Er dette problematisk? Mitt svar: NEI.

 

SOLSKJÆRS VENN - UTEN FORRETNINGSMESSIGE BINDINGER

Han har aldri, og kommer aldri til å legge skjul på at han og Ole Gunnar Solskjær er gode venner. De omgås ikke bare rent profesjonelt men også privat.

Deres forretningsmessige relasjoner ble avsluttet i 2008 da Solskjær begynte som trener i Manchester United. Den gang valgte (og måtte) Ole Gunnar å selge sine aksjer i deres felles selskap Solution AS. Jim Solbakken kjøpte disse aksjene.

 

Aksjene ble solgt fordi Solskjær og Solbakken i fremtiden skulle unngå spekulasjoner om fiksing og triksing med penger. Ditto mistanke om at eventuelle spillerkjøp og salg til/fra klubber Solskjær trente skulle komme tilbake i Solskjærs egen lomme skulle elimineres.  Etter min mening var dette en meget renslig måte å gjøre dette på. Og den eneste.

 

Når nå Solskjær velger å ta med seg hele trenerteamet fra Molde til Cardiff, er det ingen som påpeker noe. Når han velger å ta med seg to norske spillere, Eikrem og Dehli, er det en overkritisk tysk/britisk stemme som uttaler seg delvis negativt om Solskjærs glorie. Ja, han kan gjerne kritisere Solskjærs kjøp av spillere, men å kritisere hvem som sitter ved forhandlingsbordet blir, slik forretningsrelasjonene mellom Solbakken/Solskjær er løst i forkant, for meg feil. Hvorfor?

 

Fordi Ole Gunnar og Jim aldri har lagt skjul på tidligere fakta, verken vennskap eller eierskap. Og fordi det er helt vanlig at trenere, når de skifter jobb, ofte tar med seg nøkkelspillere til sin nye klubb. Det har på ingen måte vært forsøk på å skjule noe som helst her. Da kan fort både denne tysk/engelske kommentatoren samt norske media som slår dette stort opp, mistenkes at de har en annen agenda mot Jim Solbakken spesielt. Det er nemlig ikke første gang de prøver å finne noe på Solbakken. Slik jeg, som journalist selv, har oppfattet det, er ikke Solbakken spesielt godt likt av norske medier. Eller for å si det på en annen måte: Hvilke agent er egentlig det?

 

TJENER IKKE PÅ NORSKE KLUBBER

Solbakken tar ikke honorar fra norske klubber på forhandlinger for en spiller og tar aldri penger fra spillere i Norge. Selv om en snurt Sogndal-leder har uttalt seg negativt om Solbakken, er det mange norske klubber som er positive. Årets to mesterskapsvinnende klubber, Strømsgodset og Molde, har stort sett positive ting å si om samarbeidet Solbakken har hatt med de to klubbene.

 

Solbakken lever ikke bare av men for fotballen. Noen økonomisk gribb er han ikke.

 

KONTAKTNETT, SPILLERE OG OMSORG

I løpet av sine år som agent har han fått et unikt kontaktnett i store deler av Europa. Mens andre agenter sliter med å få til møter med toppklubbene, har jeg selv sett hvordan Solbakken blir tatt i mot i Manchester United, Dortmund, Hannover, Heerenveen samt Red Bull Salzburg for å nevne noen. Han nyter høy respekt som agent og han representerer gode spillere. Dette er en kombinasjon som blir satt pris på hos klubbene. Riktignok er det en trend fra mange klubber å fremstille agentene som grådige og uproffe. Dessverre har agentbransjen sine sorte får med uhederlige koblinger, kick back av penger, ja endog avtaler basert på korrupsjon. Det finnes mange saker av denne karakter. Nettopp derfor er Solbakken internasjonalt akseptert og respektert.

 

Jeg har allerede nevnt noen av de toppspillerne som er i hans stall. Men han vet også å ta vare på talenter fra de er unge. La meg nevne to som har vært under Solbakkens vinger siden de var mindreårige. Den ene er Omar Elabdellaoi som i dag spiller for Eintracht Braunschweig og har blitt landslagsspiller for Norge. Den andre er Mads Møller Dæhli. Solbakken eier fortsatt et hus i Manchester etter at han bodde der i en årrekke. Dette huset leide familien Møller av Solbakken samtidig som unggutten gikk gradene hos Manchester United. Mamma Mette jobbet som fotograf i Dagbladet men søkte permisjon i jobben for å følge sin mindreårige sønn. Pappa Truls, profilert sportskommentator i VG, gjorde alt som var i hans makt for at sønnen skulle få en fotballkarriere. Og bak hele opplegget sto Jim Solbakken. Hvor mye penger tror dere han tjente på disse ungguttene de første årene? Ingenting. Det var stort sett utgifter.

 

Og nettopp økonomisk rådgiving til spillerne er en av hans spesialiteter. Det er mange spillere som har sløst bort enorme summer mens de har hatt en aktiv karriere. Når de en gang slutter, er kontoen tom. Her har Solbakken et system hvor han oppretter utenlandske sperrede kontoer, jobber med pengeplasseringer samt lager et opplegg slik at spillerne ikke får sjansen til å sløse. De får rett og slett bare en enkel sum utbetalt hver måned. Også her tenker Solbakken langsiktig. Altfor mange agenter tenker på kortsiktige penger til seg selv på bekostning av en god fotballspiller.

 

ARROGANT OG DÅRLIG LIKT

Jim Solbakken kan virke arrogant og kan være uhøflig. Han er ikke spesielt godt likt i norsk presse.

 

Jeg skal innrømme at det tok litt tid å bli kjent med Solbakken. Men når han for det første stoler på en person, oppfatter jeg han morsom, lojal og gjestfri. For å komme dit må man gi litt for å få tilbake. Hans litt arrogante stil samt evnen til å gjøre ting han selv tror på, har ført til at han er dårlig likt i norsk presse. Det igjen har ført til at han har blitt jaktet på.

 

Det er nok mange pressekollegaer som ikke liker denne glamorifiseringen av Solbakken. Akkurat det bryr jeg meg lite om. Det har nemlig vært en trend hos de jeg har snakket med til ikke å like han. De argumenterer om brutte avtaler, at han har lurt dem, at han ofte ikke er å få tak i. Vi journalister er jo snåle. Mange av oss vet at vi har makt  og noen liker å bruke den.  Likevel bør man sette seg inn i sakenes tilstand før man kommenterer og lager saker.

 

Jeg tror jeg har en forståelse for hvordan kjøp og salg av spillere etter hvert foregår. Det skifter fort. Det kan være så godt som bestemt med en klubb på formiddagen og så kommer en annen på banen om ettermiddagen og det forventede scenario skifter. Har vi rett til å være snurte over at Solbakken bryter en avtale når han blir ilagt munnkurv av forhandlende klubber om en spiller og hvor det står flere titalls millioner på spill?

 

Journalistikk er basert på respekt og tillit. Fra Solbakkens ståsted føler han at mange av sakene om han kommer helt feil ut i media og at journalistenes omgang med fakta ofte er helt på jordet. Jeg tror han har problemer med å stole på vår stand. Nettopp derfor er han både frittalende og tilbakeholden på en gang. Da må han regne med at hans posisjon hos mange av mine kollegaer ikke blir høy - og at han ofte kan bli fremstilt på en måte han selv ikke liker.

 

Men uavhengig av hvem som liker hvem: journalistikk skal være basert på fakta. Jeg er lei av journalister som lager en sak for redaktøren og ikke følger sin egen overbevisning basert på fakta. Det er nemlig slik at det er redaktørene som skaper journalistenes karrierer, ikke seere, lytter og lesere. Da er nyheter rundt Solbakkens spillere og han selv særdeles karriereoppbyggende. I denne settingen må Solbakken både tåle og forstå at med slike mennesker bak kamera og med penn i hånden må han forvente å bli fulgt med argusøyne. Jeg har bare et godt råd: Hold stien ren samt si sannheten når du for det første skal si noe. Hvis ikke, vær høflig samtidig som du holder kjeft. Da kan ikke folk klage etterpå.

 

FORSTÅR SPILLET MEN ER NØKTERN

Solbakken forstår og kan spillet i en forhandlings og kontraheringssituasjon. Etter sigende er han ikke lett å forhandle med, men han er løsningsorientert. Han regnes som en tøff forretningsmann som aller helst unngår dress i møter hvis det ikke er nødvendig. Han gjør ting på sin egen måte.

 

Nettopp der er han kanskje annerledes enn mange av sine kollegaer. Han har en nøktern livsstil og jeg tror faktisk også at han er litt gnien. Ikke bor han på de dyreste hotellene, ikke kjører han de feteste bilene, ikke går han i dyre merkeklær. Selv om firmaet hans går så det suser, er han etter det jeg forstår en forsiktig herremann.

 

Slik jeg ser det, er derfor mye av omtalen rundt Solbakken noe urettferdig. Jeg kan aldri tro at en person som Ole Gunnar Solskjær ville omgitt seg med en person som var en banditt. Jeg tror aldri at de store klubbene ute i Europa ville tatt han i mot hvis han var en kjeltring. Og jeg tror aldri at spillerne hans ville hatt en agent som ikke hadde kompetanse og gjorde en god jobb.

 

Derfor mener jeg at oppslagene om Jim Solbakken og Ole Gunnar Solskjærs de siste dagene mer er skrevet som klikkvinnere. Det har ingenting med en falmende glorie å gjøre. Solskjær selger aviser og skaper klikk. Da følger fotballagenten med på kjøpet.

 

Hadde det vært andre langrennsnasjoner, hadde vi skreket doping

Heia Norge! For en vanvittig spennende avslutning i herreklassen i Tour de Ski med fem nordmenn blant de sju beste og tre norske jenter på topp i kvinneklassen. Heia Martin Johnsrud Sundby. I en alder av 29 år har han fått sitt fortjente internasjonale gjennombrudd. Heia Chris Jespersen. For en avslutningsetappe. Heia Therese Johaug som viste hvem som er best til slutt. Det finnes bare en taper i dette her. Det er internasjonal langrennsport og FIS. Den norske dominansen er særdeles lite sexy for TV-seerne i andre land. Og hadde det vært andre nasjoner enn Norge som hadde slik total dominans, hadde spekulasjonene om doping gått på høyt volum. I alle fall i Norge.

 

Faktum er at vi trenger sårt utlendinger der oppe i toppen hvis ikke dette skal bli norsk nasjonalidrett på verdens tak. Joda, jeg vil ha norske gullmedaljer. Jeg vil ha norske menn og kvinner med flagget i drakta på toppen. Jeg vil jo at Norge skal vinne for svingende. Men ser jeg med internasjonale TV-øyne på dette, kan ikke den norske dominansen fortsette. Det er rett og slett en katastrofe. Heldigvis er det noen løpere fra andre land enn Norge som hevder seg fra tid til annen, men i kvinneklassen er det jo nesten bare norske farger.

 

KRISE FOR FIS

Mens folket samler seg rundt TV-apparatene i Norge, flykter de fra TV-sendingene utenlands. I Polen har blant annet seerantallet økt etter Justyna Kowalzyk sine prestasjoner. Jeg tror ikke det var mange polakker som gadd å se Tour de Ski i år. I Tyskland gidder man ikke se langrenn hvis det ikke er tyskere i toppen. Under Tour De Ski har skiløperne til Europas største tv-marked vært langt utenfor topp-plasseringer og tv-tallene ditto. Fortsetter den norske dominansen i OL, er det katastrofe for FIS men med en garantert kommersiell suksess for vårt nasjonale forbund og ikke minst rettighetshaver TV2. Samme rakkern´n. Jeg gleder meg til OL. Det kan bli morsomme dager i Sotchi. Og la det være sagt: jeg unner ikke en eneste utlending gullmedaljer i Sotchi!

 

DOPING

Hadde det vært andre nasjoner enn Norge som hadde dominert en kondisjonsidrett på denne måten, hadde det vært snakket høyt om doping. I alle fall i Norge. Sann mine ord. Det hadde vært murring og spekulasjoner over en lav sko. I skimiøljøet, i pressen, i medsinske kretser. 

 

Det ser ut til at vi som skinasjon, med det hjelpeapparatet og den kunnskapen vi som skinasjon besitter, er skånet for de verste spekulasjonene. Når kommer de? 

 

MARTIN,  MARTIN, MARTIN

Jeg er glad for at Martin Johnsrud Sundby vant TDS. Jeg er glad for å se bilder av hele familien hans på toppen i val Di Fiemme som tar i mot 29-åringen. Ja, for han er ingen unggutt lenger, Martin. Dette har han kjempet for i mange år og vil for alltid stå i historiebøkene som den første nordmann som vant Tour De Ski. Dette står til laud, S, seks i karakter akkompagnert av stående applaus. Jeg er rett og slett veldig glad for Martins seier. 

 

Likevel er jeg kanskje mer imponert over en annen kar som reiste til TDS uten noen andre forhåpninger annet enn å bruke konkurransene som trening på veien mot Sotchi. Da tenker jeg ikke på Chris Jespersens gledelige 2.plass eller Sjur Røthes femte opp monsterbakken.. 

 

Jeg hørte nemlig i starten på touren en viss landslagssjef som pep om at utøveren jeg tenker på måtte levere i NM på Lillehammer og 14 dager for å være sikker på OL-plass. I dag står den uttalelsen i et merkelig lys. Hvem snakker jeg om? Petter Northug selvfølgelig.

 

KROPPSKONTROLLØR NORTHUG

Jeg utnevner herved Petter Northug Jr. til Norges fremste og mest dekorerte kroppskontrollør. Han vet akkurat hva han må gjøre for å komme i form. Høydeopphold, lavlandstrening samt konkurranser satt i system. Og vips. Der vinner han konkurranser igjen. Jeg er imponert. Petter beviser at han ikke trenger skiforbundets trenerapparat for å komme i form. Han klarer det på egen hånd.

 

Jeg bøyer meg i snøen over hvor godt Northug´en kjenner sin egen kropp - og ikke minst hva som skal til av trening for å vinne løp. Det ble gjort et stort nummer ut av at han var syk i sesongforberedelsene. Om det var så galt som man påsto, eller om det kun var taktiske utspill for å dempe press og forventninger før sesongen, skal være usagt. Men faktum er at han kom til åpningsrennene og havnet et godt stykke ut i leksa. Det samme skjer i oppstarten av verdenscupen. Sjøl blåser han i hva som blir sagt om Coop-avtalen og skiforbundet. Petter Northug Jr. gjør det som passer han best uavhengig av alle andre. Det samme gjelder treningen - og det gjør han på en særdeles imponerende måte. Visstnok er han avhengig av det fantastiske støtteapparatet Norges Skiforbund kan varte opp med under store internasjonale konkurranser. Men treningsveiledning trenger han ikke. Kanskje det var riktig av han å stå av landslaget?

 

PETTER "DASS"

I de første rennene denne sesongen så  han ut som Petter "Dass" i skiløypa. Det gikk rett og slett bedritent dårlig, om jeg tør bruke et slikt begrep. Med det mener jeg at ikke så mye fungerte. Ikke teknikk, ikke kapasitet. Og når disse tingene ikke stemmer i langrenn, blir det fort sekunder. Ser vi panikk? Nei, ikke hos andre enn publikum og hos oss journalister. I desember dro "Dassen" til høyden i sør Europa - og kom direkte til Oberhof med et lurt smil rundt munnen (litt for sent kan man vel huske). Han kom til Tour de Ski, så rusten ut men brydde seg lite. Petter visste at han hadde kontroll

 

-Jeg reiser hjem lenge før det er slutt, sa han. Men etter ei snau uke etter høydeoppholdet ser vi at det stemmer. Kroppskontrollør Northug har gjort det igjen. Han har gått fra å være en "Dass" til å bli en Volvo og snart blir han en Ferrari. Han har fått kroppen til å fungere igjen bare noen uker før et stort mesterskap. Jeg tviler ikke et sekund på at han er i storform til OL i Sotchi, dagens lille sprekk i motbakken i Val Di Fiemme til tross. Da skal han sanke medaljer for Norge. Hurra.

 

HJEMMESITTERNE

Jeg blåser derfor mange lange marsjer i hvilke nordmenn, svensker og sveitsere som sitter eller ligger i senga hjemme. Prestasjonene til nordmennene er storslagne - og jeg kan bare se en person som kunne hamlet opp med dem hvis han var i storform: Dario Cologna. Og på damsiden: Justyna Kowalzyk og kanskje Charlotte Kalla.

 

THERESE JOHAUG, ANATOMISK RÅLEKKER

Husker dere Therese Johaug for noen år siden? Ubehagelig tynn og en snakkis i både ski og pressekretser. Var hun syk? Nå ser hun anatomisk rålekker ut sett med sportslige øyne. Therese har trent enormt med styrke de siste to årene, noe som jeg mener er grunnen til at hun er en mye bedre skiløper rett og slett fordi hun er bedre fysisk rustet både i muskulær styrke, hurtighet samt i kapasitet. Det trengte hun. Hennes høye frekvens krever utrolig mye. 

 

Under like forhold og lik form, kan man ikke si hvem som vinner av Kowalzyk, Bjørgen og Johaug. Det gjør damelangrenn mer spennende enn vi nordmenn liker. Dertil har vi en Charlotte Kalla, noen spreke finske jenter samt et dusin andre nordmenn med Jacobsen og Weng som sterke outsidere. Også her ser vi en norsk dominans som FIS hater, men som nordmenn elsker. Spesielt glad er jeg likevel for Heidi Wengs herlige fremganger. Hvorfor? Fordi hun er ung og vår neste nye storstjerne når Bjørgen og Johaug brekker ski og staver og går ut i pensjonistenes rekker. 

 

KONKLUSJON

Konklusjonen er enkel. Vi er verdens beste skinasjon - og kommer til fortsatt å være det noen år med tanke på supertalenter som Pål Golberg, Heidi Weng med flere. Heia Norge!  Men vi trenger flere gode utlendinger - bare de ikke vinner når det gjelder.