hits

februar 2015

VM i snøsvømming: hvorfor skal alltid de beste ha alle fordeler?

I all idrett er flaks med forholdene en del av gamet. Utendørsidrett byr på utfordringer. Hvorfor skal de beste ha alle fordelene? Er det ikke greit at de som ligger lavere på rankingen også får muligheter? Jeg synes at diskusjonen om gårsdagens 15 km på ski under VM i Falun er snudd på hodet. Men glem intervallstart. Fellesstart er fremtiden på alle måter. FIS må forandre reglene.

La meg først si: jeg skjønner frustrasjonen til Cologna og de andre. Det føles bittert når man blir fratatt en god plassering. Og løperne har lov til å gi uttrykk for sin bitterhet. Samtidig skal ikke dette skje under et VM. Det bør vel herske liten tvil om at de svenske arrangørene burde saltet løypa - selv om det heller ikke ville holdt når vi snakker om masse plussgrader.

-Snu på startlista så de antatt beste kan gå først, skrek man i går. Jeg er uenig. Hvorfor skal de som er lavere ranket bli henvist til snøsvømming? Hvorfor skulle ikke de kunne nyte godt av fordelen? For meg blir det feil uansett hvem det måtte gå ut over.

Det man må se på, er konkurranseformen. Er det forsvarlig å arrangere intervallstart når forholdene blir så utslagsgivende? Burde man hatt et regelverk som tilsier at man kan gjøre om fra intervallstart til fellestart for på den måten å gi alle like forhold? Eller skal skisporten rett og slett kutte ut intervallstart i store mesterskap?

For å slippe diskusjoner, er kanskje fellesstart løsningen. Samtidig mener jeg at fellesstarter er bedre tv-idrett. Vente-tv er vi ferdig med, er vi ikke? Med vintage-bildene av Gjermund Eggen fra Holmenkollen friskt i minne, er det lett å trekke paralleller.

-Nå må du komme snart, Gjermund. Hvor er du? Klokka går.

Om svensken Olsson hadde vunnet gårsdagens 15 km hvis alle hadde hatt like forhold, er jeg usikker på. Men det er ikke relevant. Han vant, kommer til å figurere i historiebøkene i alle tider, samtidig som kritikerne av snøsvømming vil bli glemt. Det samme vil Kalla. Ingen vil snakke om norsk smøretabbe om 15 år når gamle legender skal hedres.

Det hele er faktisk opp til FIS. De kan, hvis de vil, legge forholdene til rette for rettferdige konkurranser. De må bare gjøre noe med reglene.

Så gjør det da. For svingende.

Her er svaret på norsk langrennsuksess

Det hjelper med mye penger, men det er ikke avgjørende for den norske dominansen i langrenn. Jentene har totaldominans i VM i Falun og gutta er ikke så langt etter. Suksessen kommer av riktig trening over lang tid fordi norske topptrenere har tatt langrenn på alvor. De har rett og slett utviklet langrenn videre mens de andre nasjonene har stått på stedet hvil. Ikke så mange vet at mye av dette skyldes treneren til Martin Johnsrud Sundby, Audun Svartdal.

Toppidrett avgjøres oftest av detaljer. Visst har store smøretrailere og tilgang på utstyr hatt en del å si. Men hvor mange løpere fra andre nasjoner ser dere med dårligere feste eller dårligere glid i Falun? Jeg har ikke sett noen.

Det er faktisk ikke så mange år siden at Norge hadde et dårlig landslag i langrenn. Hvis jeg ikke minnes feil, skrev VG-kommentator Truls Dæhli en gang i 2008 at han ikke trodde at de norske langrennsguttene kunne bli like gode i skøyting som konkurrentene. Så dere Northug og Finn Hågen Krogh i går?  Hvorfor?

Audun Svartdal kom inn i Olympiatoppen(OLT) rett i forkant av Dæhlies kommentar. Han var heller ikke imponert av hvordan norske skiløpere trente teknikk. Svartdal fikk ansvar for teknikkprosjektet i OLT og han tok dette mye mer på alvor. Teknikk, og ikke minst forutsetningene for å kunne utføre teknikken, har blitt prioritert i mye større grad de siste årene. En av forutsetningen er styrke.

Mathias Lilleheim, en av OLTs spesialister på styrketrening,  har blant annet utført mirakler med mange av langrennsjentene på styrketrening Han bruker treningsmetoder som styrker kroppen mer enn trening i apparater og med frivekter. En løper som Therese Johaug har nytt godt av dette. Jeg husker godt spørsmål fra en TV2-reporter til Therese i Seieser Alm før VM på hjemmebane i 2011 om hvorfor hun var så tynn? Om hun ikke så seg selv i speilet? Om ikke ernæringsfysiologene tok seg bedre av henne? Intervjuet endte i at Therese gikk gråtende vekk. Etter knallhardt press fra trener Egil Kristiansen og ikke minst daværende pressekoordinator, Rolf  Nereng, ble aldri intervjuet sendt. I dag er Therese fire-fem kilo tyngre. Det er vel unødvendig å si hva de ekstra kiloene består. For sikkerhets skyld: muskler. Hele jentetroppen har blitt trent av Lilleheim.

Det er derfor ikke store smørebiler, masse penger på konto og et hinsides støtteapparat som gjør at norsk langrenn er dominante. Det er rett og slett mye knallhard og riktig trening over lang tid som gir ekstreme resultater.

Selv om sporten ikke er noen verdensidrett må man i tillegg ha stort talent for å nå toppen i langrenn. Det har blitt en veldig sammensatt idrett som dyrker multi-talentene. Det er mye lettere å nå toppen i fotball en det er nå nå toppen i langrenn, utberedelse på verdensbasis til tross. Atletene, som Bjørgen og Northug, de fysisk komplette menneskene, har for lengst nådd skiløypa. Treningsproduktene uten talent stopper opp før eller siden. Sånn er det ikke i fotball. Her kommer du uhyre langt med treningsiver og stå på vilje. Selv om disse eksemplene også blir færre og færre i denne verdensidretten.

Utlendingene har etter hvert skjønt at Norge har enorm kompetanse. Jeg tror ikke langrenn i fremtiden vil bli dominert på samme måte av norske løpere, men for sportens skyld er det bare bra. Alt bunner ut i tv-rettigheter og verdien av disse. De tyske kombinertgutta og hoppernes suksess er gull verdt siden dette blir vist på tysk tv. Jeg roper derfor hurra når tyskere, italienere, polakker og russere hevder seg. Og skriker i ekstase når norske løpere vinner.

Ærlig talt: dette var stusselig Martin




For Martin Ødegaards del, håper jeg han får en fast plass i A-lagstroppen til Real Madrid så fort som mulig. Nivået på RM Castilla viste i 2-2 kampen mot Athletic Bilbao i spansk tredjedivisjon var stusselige saker og kan neppe heve Martins sportslige nivå. 2700 tilskuere, tv-overføring og masse pressefolk tilstede virker på meg som en smule overdrevent.

Martin fikk sin debut i den hvite drakta da det gjensto 20 minutter av kampen. Skal man tolke ettermiddagens norske medier,  skrives det som om han reddet æren for Reals B-lag. Det er mulig jeg er blind, men akkurat det så ikke jeg selv om jeg gjerne ville.

Samtidig fikk han smake på proffenes store ego. I alle fall to situasjoner sto Martin i klar scoringsposisjon, men fikk han ballen? Nei. Det er ikke sikkert dette blir noen dans på roser. Det er flere som gjerne vil ha en plass i A-lagstroppen i Real Madrid. En omskrevet tenåring fra Norge kan ikke forvente å få alt gratis.

Nivået på B-lagskampen i tredjedivisjon? Et sted mellom norsk tippeliga og 1 divisjon vil jeg tippe. Verken mer eller mindre. Og det er tydelig at Martin går en ny mediaskole. Etter kampen var både han og treneren Zinedine Zedane maksimalt tause. De gikk rett forbi spansk og norsk presse. Og når sant skal sies. Dette var ikke så mye å snakke om heller.

Jeg forstår godt interessen for Martin i norske medier. Han er en klikkvinner fremover. Men kamper av den sorten vi ser i dag, kan da umulig samle masse seere på TV2 Sportskanalen fremover. Er vi så interessert i hva Martin gjør?

Nå er jeg sikker som kjerringa mot strømmen. Flott at Martin får spille ball i en kampsituasjon. Han er ung. Han er av alle ting fortsatt i en vokseperiode. Men skal han bli bedre må han trene og spille med folk som er bedre enn han. Han må inn i en treningskultur som er knallhard både fysisk, psykisk og teknisk. Lik det Mads Møller Dæhli har fått det i tyske Freiburg.  Jeg håper at det er slik i Real også, men da må han opp sammen med Ronaldo og de andre.

Skjer ikke det innen rimelig kort tid, vil jeg påstå at valget av klubb har vært feil.