hits

februar 2016

Norsk friidrett har for dårlig produkt

Å gi pressen skylda for at friidrettsforbundet ikke får støtte og at utøvere må betale deler av reiser selv, er i beste fall en stor misforståelse. Manglende sponsorer skyldes at produktet norsk friidrett rett og slett ikke er godt nok.

Det er veldig lite norsk pressen kan gjøre med dette. Klagingen blant norske utøvere vitner om liten kunnskap både om markedssituasjonen i sponsormarkedet samt hvordan pressen jobber.

http://www.vg.no/sport/friidrett/friidrett/friidrettsutoevere-maa-betale-for-aa-konkurrere-for-norge/a/23613894/

At friidretten taper sponsorkroner, er en trend man ser over hele verden, ikke bare i Norge. Det er kun toppene, de store friidrettsprofilene, som tjener penger internasjonalt. De fleste andre har såvidt til smør på maten. Hvorfor skulle det være annerledes for norske firiidrettsutøvere i sitt hjemlige marked?

Sett fra sponsorenes side, er det for lengst slutt på å gi støtte idretten. De vil ha noe igjen. Det skal lønne seg å sponse idrett. For de fleste store bedrifter er dette en ren forretningsavtale som skal vurderes av styre og eiere. I dagens økonomiske situasjon, med svekket krone og trange kår med blant annet masseoppsigelser i oljesektoren, lyser alarmknappene illrøde rundt omkring. Børsene svinger som huskene i barnehagen. Sponsormarkedet blir derfor ikke lettere. Sponsorkronene går ofte til de som har klare profiler med resultater og soleklare holdninger av sportslig art. Utøverne, i tillegg til å vise til resultater, må ha utstråling og en evne til å tekkes et publikum. Man må ha "knagger å henge alt på" for at sponsorene igjen skal vurdere å inngå avtaler som inneholder både en toppidrett og en breddesatsing. Fotball og ski er foregangsidretter i så henseende. De har møysommelig bygd et mediaprodukt som fenger.

Der er ikke norsk friidrett lenger. Bislett Games er uten profiler og ser ganske likt ut som det gjorde for 30 år siden, foruten at da hadde man stjernene. Til general Steinar Hoen & Co:  Det er ikke nok å kjøre høy musikk over høytaleranlegget. Og i et stort stevne som dette, er det langt mellom de norske prestasjonene. Det er slutt med Vebjørn Rodahl, Geir Moen, Steinar Hoen, Hanne Haugland, Trine Hattestad i et og samme stevne. Her gjelder det å stikke fingeren i jorda,

Jeg har selv forøvrig produsert to elitestevner for norsk tv i 2015. Jeg registrerte at mange av de beste norske utøverne ikke engang gidder å stille. Til alt overmål tar ikke arrangørene hensyn til tv-produksjonen. I et av stevnene klarte man pinadø å legge sprintdistansene til bortre langside vekk fra TV-riggen og hovedtribunen. Når jeg legger til at sprintistansene var 19 av i alt 23 øvelser, sier vel dette sitt. Håpløst.

Og så sitter man og klager på at media er så negative?

Hør: Journalister har ingen plikt til å skrive verken positivt eller negativt om en idrett. De skal skildre den virkeligheten de ser. Jo da, noen kan være til overmål kritiske. Men jeg har 30 år bak meg i journalistikken og tør med hånda på hjertet si at friidrettens omtale i årenes løp har vært 99% positiv. Husk at mesteparten av friidrettsstoffet figurerer i lokalpressen og her er det jammen meg mange, lokale stjerner som har fått masse positiv omtale i alle år.

For en gammel friidrettsmann er det vondt å høre at sponsorer mangler og at det således blir vanskelig for satsende utøvere. Ser man resultatene i sammenheng med andre idrettsgrener hvor man faktisk har utøvere i verdensklasse, har friidretten tross alt vært heldig. Jeg kan nevne seilere, roere, kajakkpadlere blant andre.

Derfor: Slutt med sytingen. Tenk kommersielt. Tenk redaksjonelt. Og lag bedre stevner ved at de aller beste norske stiller på elitestevnene. Det har skjedd mye på 50 år som friidrettsfolket ikke har fått med seg.