hits

mars 2013

Videoen av Pernille og hundene ble YouTube-hit

Etter at vi la ut videoen av Pernille fra Løiten som leker med sine 14 schæferhunder, har vi skapt en ny YouTube-hit. Snart har en halv million mennesker sett videoen som akselerer på nettet. Bare i løpet av de 12 siste timer, har videoen fått 250.000 visninger. Hvor vil dette ende?

http://www.youtube.com/watch?v=ofCZNgnPtqU

-Dette er morsomt, sier Jannicken Larsen fra Løiten som sammen med sin mann, Frode Thrane Larsen, eier og driver Kennel Finika. I tilegg har de sin egen dyrebutikk som heter ”Best Choice”.

-Filmen er to år gammel, men Pernilla har jo vokst opp i valpekassa og hun har lekt med hundene helt siden hun kunne gå. Schæferhunder er en stor del av livet hennes, forteller en stolt mamma.

-Vi ser jo at det kommer en del kommentarer, men det kan vi ikke bry oss om. For oss er det viktig at det er god reklame for schæferhunden som vi mener er en fantastisk rase. Det forteller vel disse bildene, sier Jannicke Larsen.

Med så mange visniger, er det grunn til å tro at filmen ganske fort vil komme opp i over en million seere. I kommentarfeltet har det kommet kommentarer fra hele verden og filmen deles i disse dager hyppig i sosiale medier.

Enestående hundevideo, men dyreplageri florerer...

Denne videoen er bare enestående. Pernille er fem år og leker med 14 schæfer-hunder på jordet hjemme på Løten. De lykkelige hundene eies av Kennel Finika. Dette er hundeglede. Og menneskeglede. Og ikke minst hunder som har underlagt seg et lederskap. Sånn skal mennesker og hund ha det. jeg elsker denne videoen. Men det er ikke alltid at det er slik. Dessverre. Jeg kaller det dyreplageri.

http://www.youtube.com/watch?v=ofCZNgnPtqU

Hunden er for de aller fleste et familiemedlem, men i påsken – som i julen, er det mange barn og hunder som lider. I høytider er familien samlet. Enten på hytter eller i heimen. Alkoholforbruket er stort i mange familier – og da lider barna – og hundene.

Skriking og skråling, bråk og uvante situasjoner er like lite gode opplevelser for hundene som for mennesker. Mens mange er flinke med hundene sine i påsken med ditto turer og skiturer, er det mange hunder som lider.

Konklusjonen. Mange mennesker burde aldri hatt barn – ei heller hunder.

Dyretragedier ser vi som oftest  før ferier. Avlivning av hunder øker betydelig før jul, påske og sommerferien. Jeg kan ikke skjønne at man ikke tenkte på dette før man anskaffet seg hund. Men jeg er like forundret over veterinærenes innstilling: bødlene står som oftest klare med giftsprøyter. Hovedsaken for mange er at det kommer penger inn i kassa.

Jeg har de senere år vært kritisk til mange veterinærers moral. Når hundeiere kommer med friske hunder for at de skal avlives, må det gå an å si nei. Eller rett og slett være så barmhjertig at man tar over eierskapet til hunden og gir den videre til forening for omplassering av dyr. På meg virker det som om veterinærene altfor ofte ikke stiller kritiske spørsmål men avliver hunden og tar de 2-3000 kronene som dette koster. For øvrig varierer kostnadsnivået på behandling av hunder enormt fra veterinær til veterinær. Har du hund er det dyrt å være fattig. Da lever hunden din et farlig liv og må for all del ikke bli syk. Jeg har hørt om grelle eksempler hvor dødssyke hunder har blitt nektet behandling fordi eier ikke har hatt med seg nok penger, bankkort eller kunne betale i forskudd. Resultat: Hunden døde.

Fredrik Steen, en kjent svensk hundeinstruktør med sitt eget TV og radioprogram, tok forleden opp spørsmålet om at innlæring med godbit eller leke, kunne slå feil ut? Hunder som ikke responderte på denne metoden, ble karakterisert som umulige og ble anbefalt avlivet av instruktører. Å ta fysisk i hunden, vise lederskap, er for mange hundeinstruktører en håpløs vei å gå. Da er visstnok avlivning bedre...

Samtidig er Steen sterkt kritisk til de harde metodene som enkelte innen IPO-miljøet bruker. Etter det jeg erfarer, har både han og familien blitt truet på livet fordi han har kommet med denne kritikken. Etter mitt syn har Fredrik Steen helt rett. De knallharde metodene med pigghalsbånd og strøm samt gjentatte slag og spark, har ingenting med hundesport å gjøre. Det er dyreplageri og samtidig ulovlig.

Men jeg stiller meg heller ikke bak de tilfellene hvor ”pusemetodene” ikke fører frem i treningen og hundene  blir avlivet. For meg er dette også dyreplageri.

La meg legge til en ting: veterinærer har ofte liten peiling på hundeadferd. Jeg vet at mange hundeiere spør sin veterinær om råd. Mange har aldri eid hund selv og har kun lest om hundeadferd i studiet. For meg er en forutsetning for å være en god ”hundepsykolog” at man har lang erfaring med egne hunder. Man må være dedikert hundehold skal man ha erfaring med hunder av forskjellige raser – og ikke minst på forskjellige alderstrinn. Ordet ”hundepsykolog” er for øvrig en tittel som for meg er meningsløs.

Personlig er jeg også kritisk til mange jegeres syn på hundehold. Hvis hundene ikke er gode nok i jakt, velger mange å avlive dyra for så å skaffe seg nye hunder. Jegere gjør det enkelt. De skyter dyra sine sjøl.

La meg presisere: jeg mener ikke at alle hunder fortjener å leve. Vi kan ikke ha hunder som angriper mennesker, barn eller andre hunder. Men samtidig vet vi at mange av disse episodene kunne vært unngått hvis hunden hadde en dyktig leder. Da er det rett og slett for jævlig at bikkja skal lide for menneskers dumskap.

Hva er så meningen med denne bloggen? Først og fremst en påminnelse om at hunder trenger lederskap samt at det finnes like mange metoder som det finnes spesialister. I hundemiljøet, som jeg har uttrykt meg sterkt kritisk til tidligere, er det mange avguder. Sjelden eller aldri, har jeg truffet så mange folk med så stor selvtillit, påstått kompetanse med ditto bombastiske utsagn enten de er oppdrettere, instruktører eller hundesports-utøvere.

Husk bare en ting: Hunder har følelser. De lever. De føler angst, glede og sorg på lik linje med oss mennesker. Anskaffer du deg hund, er det din fordømte plikt å sørge for at bikkja har det bra. Kan du ikke det, la vær! Derfor gjør det så godt å se videoen med Pernille og de 14 hundene. Den er enestående!

God hundepåske!!!

 

FIS-sjefen mener Lund Svindal ble behandlet rettferdig

Generalsekretæren i Det Internasjonale Skiforbundet(FIS), Sarah Lewis, mener IKKE at Aksel Lund Svindal hadde færre sjanser til å ta verdenscup-poeng enn Marcel Hirscher denne sesongen. Hun mener at terminlisten var og er rettferdig og at man må regne med avlysninger. Fakta er at fartsløperen Lund Svindal hadde seks færre renn å sanke poeng i kontra teknikeren og hovedkonkurrenten Marcel Hirschel fra Østerrike som vant den totale verdenscupen.

Jeg traff Sarah Lewis i Lenzerheide i Sveits sist helg da jeg var på jobb for TV2. Hun er den mektigste personen i FIS – og oppfører seg også slik. Det merkes fort at hun er vant med å få det som hun vil. Hun er en dyktig men dominant kvinne som uttaler seg bombesikkert om de tema hun blir spurt om. Hun er rett og slett vanskelig å intervjue. Når jeg fortalte henne at jeg ville stille spørsmål om Lund Svindals begrensede muligheter til å sanke poeng, var hun ikke akkurat villig.  Men uvillige intervjueobjekter kan gjøres villige. Jeg skjønte fort at jeg måtte spille snill gutt for å få FIS-sjefen i tale. Det fikk jeg. Og snill gutt var jeg. Helt til hun begynte med en form for hersketeknikk som etter min mening er en toppsjef uverdig.

LIKT FOR ALLE: Jeg spurte først om hun synes at terminlista var urettferdig i og med at Aksel fikk fire færre fartsrenn til å sanke poeng enn Marcel Hirscher. Østerrikeren  fokuserer som kjent på storslalåm og slalåm. Det synes ikke Sarah Lewis. Hun mente at terminlista ga/gir like muligheter for alle – og at Aksel også kunne kjøre storslalåm og slalåm for å sanke poeng.

URETTFERDIGE AVLYSNINGER: Deretter spurte jeg om hvorfor man ikke så urettferdigheten i at de to avlyste rennene i Lenzerheide, utfor og Super G, ikke ble lagt til en annen dag. Da tok Lewis sin mobiltelefon og slo opp reglene for meg. Der står det at i verdenscup-åpning samt avslutning skal ikke avlyste renn kjøres på en senere tidspunkt. Sånn var reglene – og sånn måtte det bli…

ANSTRENGT: Jeg merket at intervjuet begynte å bli litt anstrengt. Lewis kan skremme hestemøkka av veien med sin dominante måte å være på. Det kuliminerte med spørsmål og påstand om at det er mye større sjanser for at en fartsdisiplin blir avlyst enn storslalåm og slalåm. Realiteten er at det ikke har blitt avlyst verken storslalåm eller slalåm i denne sesongen – og at det de siste årene i praksis har vært slik.

Dette spørsmålet likte ikke Lewis. Hun tro til med det man på godt norsk kaller hersketeknikk. Men etter hvert ble hun svar skyldig. Se intervjuet og hør selv…

http://www.youtube.com/watch?v=n-BDJQGMGEI&feature=youtu.be

AKSEL MÅ PRESTERE BEDRE: Etter det jeg erfarer, er terminlista som er lagt for de nærmeste årene ganske lik den som var denne sesongen. Hvis Aksel Lund Svindal skal vinne verdenscupen sammenlagt, må han prestere mye bedre i hvert eneste renn samt at han må kjøre inn poeng også i tekniske øvelser.

SPESIALISTER: Jeg tror derimot at alpinsporten ikke lenger skaper allroundere slik vi KUNNE se før, men i enda større grad enn tidligere, spesialister. Derfor mener jeg at man må ha en terminliste hvor fartsløperne kontra de som kjører tekniske øvelser, har like forutsetninger for å vinne den totale cupen. Reglene, slik de nå står, vil kunne slå urettferdig ut slik de gjorde i disfavør av Lund Svindal denne sesongen. At det er en regel som regulerer avlysninger i verdenscup-åpning og avslutning, er IKKE ensbetydende med at det er en god regel. Jeg mener at det bør være større rom for skjønn. En ting er det sportslige, en annen ting er det økonomiske. Lund Svindal kan ha tapt millioner på det som skjedde i Lenzerheide.

YDMYK: En mer ydmyk holdning til rettferdighet føler også jeg burde vært på sin plass hos Sarah Lewis som representerer FIS. Samtidig burde hun gripe fatt i de politikken som ble utført fra Østerrike for å sikre at Lund Svindal ikke fikk en sjanse til å kjøre Super G. Maktarroganse passer like dårlig i idrett som ellers i samfunnet.

 

Aksel Lund Svindal urettferdig utsatt for maktspill

Aksel Lund Svindal fikk seks færre fartsrenn(utfor og Super G) å kjøre enn det Marcel Hirscher fikk i tekniske renn(storslalåm og slalåm). Opprinnelig var det fire terminfestede, men med de to avlysningene i verdenscup-avslutningen i Lenzerheide i Sveits onsdag og torsdag, ble det i prakis 600 færre poeng å kjempe om for Aksel. Uflaks? Ja, men mest urettferdig. Attpåtil satte østerrikerne inn alt de hadde av krefter for å avlyse Super G-rennet. Her så vi politikk og maktbalanse i alpinsporten i praksis.

Men jeg er sikker på en ting: Aksel Lund Svindal er den moralske vinner av den totale verdenscupen i alpint sesongen 2012/2013. I alle fall hvis idrett skal være rettferdig. De to dagene jeg har vært i Lenzerheide, har gitt meg en særdeles flau smak i munnen.

Onsdag ble utfor-rennet for herrer avlyst. Det kan jeg forstå ut i fra de rådende forhold i løypa. Rennleder Hujara, sammen med generalsekretæren for alpint i FIS, kunne gjerne bestemt at dette rennet kunne utsettes istedenfor og kansleres. Riktignok er det innført regler om at man ikke utsetter renn i verdenscupavslutningen, men med tanke på skjevfordelingen i fartsdisipliner kontra tekniske renn, burde en overprøvelse vært vurdert. Her ble nest siste spadetak i graven for den optimale kamp om sammenlagtseieren tatt.

Likevel er det torsdagens avlysning og kanslering av Super G for herrer som for meg blir stående som den totale fiasko. Her ble siste spadtak tatt og rettferdigheten gravlagt. La meg først fortelle bakgrunnen for det som har skjedd:

Hadde Aksel Lund Svindal fått kjørt utfor og Super G denne uka samt gjort det bra i storslalåm og sanket poeng i slalåm søndag, kunne han, hvis Marcel Hirscher fra Østerrike ikke hadde levert toppresultater, hatt en fair sjanse til å vinne verdenscupen sammenlagt. Utfor og Super G-trofeet hadde Aksel i praksis allerede vunnet. Men værgudene, Hajara og østerrikske ledere ville det annerledes.

På start nr. 10 i Super G kom østerrikeren Klaus Kröll. Han kjørte ut og skadet skulderen. Det tok 19 minutter før lege ble sendt opp i bakken med helikopter. Da la østerrikerne inn protest. De mente at dette tok for lang tid, de mente at forholdene var skylda for at Kröll fallt – og at rennet derfor måtte avlyses. Det var selvfølgelig i deres særinteresse med en avlysning.

Når protesten derimot IKKE ble tatt til følge, bestemte østerrikerne seg for å trekke alle sine løpere fra konkurransen. Det gjensto 17 løpere på toppen, seks av dem var fra Østerrike. Ved å lagge et slikt press på rennleder Hajara, hadde ikke rennlederen noe valg. Han måtte avlyse. Han skyldte på forholdene.

Som Aksel sa til meg etterpå: -Jeg hadde gjerne kjørt.

Jeg var selv vitne til hvordan østerrikerne holdt på. Treneren deres sto ved siden av rennleder Hajara i løypa og de var i heftig diskusjon – noe tv-bildene viste. Samtidg var det hektisk telefonvirksomhet med alle i støtteapparatet til Østerrike. Lagets pressemann, som har som jobb å informere pressen, var hele tiden borte hos ORFs reporter som sto ved siden av meg i mixed zone med informasjon slik at dette skulle komme riktig ut i media.

Løperne selv, som sto igjen på toppen, ville derimot kjøre. De følte at dette var det mest rettferdige. Men som Marcel Hischer sa til meg nede i målområdet etterpå:

-Vi(østerrikerne) var ikke opptatt av rettferdighet…

Med det siktet han til kjørernes sikkerhet.

Jeg er derimot minst like opptatt av en annen sikkerhet. Den går på at idrettsutøvere skal sikres muligheter til å vinne trofeer på ærlig vis. Var det presset østerrikerne la på arrangør og rennleder et utilbørlig press? Burde rennet vært avlyst? Skal idrettskonkurranser avgjøres på denne måten?

For at ingen skal være i tvil: Marcel Hirscher er en fantastisk idrettsmann og en strålende alpinist. Han er alpinsporten fremtid. Samtidig representerer han den sterkeste nasjonen innen alpint og har et unikt og omfattende støtteapparat i ryggen som kjemper hans kamp på alle nivåer. Da er det IKKE lett å være enslig svale fra Norge selv om man er verdens beste og heter Aksel Lund Svindal.

For meg er derfor avslutningen i årets verdenscup en farse.

Livsfarlige nett-overgripere herjer i sosiale medier

Sosiale media er fullt av ondskapsfulle folk som benytter nettet til å gjøre livet vanskelig for andre. Språket, uttalelsene, måten å karakterisere andre på, savner offentlig sidestykke. Nå tror man at en 13 år gammel jente i Kumla i Sverige tok sitt eget liv grunnet mobbing på nett. Vi trenger domsavgjørelser som setter grenser for de livsfarlige nett-overgriperne i sosiale medier. NÅ!!!

Les saken: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10108313

Det ser ut til at Facebook, Twitter og useriøse blogger er tumleplass for de som sprer eder og galle. Den psykiske terror som foregår på nett blir sjelden eller aldri gjort noe med. Det er ikke bare ungdom som er ofre for nett-overgriperne. Det foregår nesten like mye i alle aldersgrupper. Formen er bare annerledes.

Som samfunnsblogger, får jeg ofte passet påskrevet i kommentatorfeltene. Det er særdeles mange som ynder å bruke uttrykk som dum, idiot, mindre begavet, drittsekk og enda verre betegnelser.  Dette gjelder ikke bare undertegnede, men de fleste som har meninger. Jeg skriver ofte om sport. Man trenger vel ikke gå lenger enn til enkelte lags supportere for å finne nivået på diskusjonen. Men på nett blir det ofte enda verre og riv ruskende galt.

Jeg er, som noen kanskje vet, over middels interessert i hunder. I den siste tiden har jeg vært vitne til en gruppe hundefolk på Facebook med nettopp en agenda: Å slenge dritt om andre samt skape splid, ødeleggelse og dårlig miljø. Selv om denne gruppen samlet sette er grovt usaklig og over grensen til sjikanerende, er den bare barnemat mot flere andre ting som presenteres. Hos ungdommen går det bokstavelig talt på helsa løs.

Der i gården går det nemlig på mer enn ord: Det går på bilder, videoes og ryktespredning av groveste art. Også blant politikere, som kritiserer andre partier, ser jeg en klar mobbing av kollegaer over partigrensene. Jeg ser altfor ofte uttrykk som dum, hjernedød etc. servert av politikere som sitter med makt både i regjering, storting, fylke, kommuner og  sentralt i større partier. Er dette nødvendig? Bør ikke våre folkevalgte med lovgivende makt gå foran som et godt eksempel?

Hva er det som får folk til å karakterisere andre mennesker så til de grader nedsettende? Hva får de til å gå bananas på nett? Det ser ut som om mange lever en grå hverdag på jobb, men får selvhevdelsen ut via tastaturet på en særdeles ekkel måte. På sosiale medier kan de bli den de selv ønsker å være, de kan rakke ned på folk uten å stå ansikt til ansikt, de kan kort og godt gjøre hva de vil. Det er feigt, ondskapsfullt og totalt uakseptabelt.

Politiet har ofte fått inn anmeldelser hvor folk har blitt sjikanert på sosiale medier. Selv om bevisene er overveldende, blir sakene henlagt på grunn av bevisets stilling. Det ser ikke ut som om politiadvokatene ønsker å bruke tid på slike saker mellom to normale mennesker. Først når det er maktpersoner, kjendiser eller andre i politietaten med i bildet, kan sakene bli tatt på alvor.

Jeg stiller spørsmål om selvinnsikten til de personene som ynder å drive nett-terror, som har meninger om alt og alle – og som ler seg i søvn hvis de får sjansen til å drite ut folk? Skjønner de ikke at det er farlig? At det sitter andre folk med følelser på andre siden av ledningen?

Saken om den 13 års gamle jenta i Kumla i Sverige er ikke unik. Hun var utsatt for den groveste nett-terror av en 15 åring. Dette skjer over alt. Og i redsel for selv å bli offer, tør ikke ungdommene si noe. De tør ikke ta affære for neste gang kan det være de det skrives om. Hadde dette skjedd med min datter, hadde jeg gått hardt til verks. Det kan jeg love.

Den forestående rettssaken med ryktesprederen Burmeister og kjendisen Tone Damli er således viktig. Det måtte altså en rammet kjendis til for at man endelig skal få en rettsavgjørelse som setter grenser. Hvis Elden & Tone gidder da. Bobla sprakk – og har nå falt til jorden og blitt borte. Er det noe vits i å lage en ny boble? Ja, det håper jeg virkelig. Vi trenger sårt en slik dom for fremtiden.

Spørsmålet er om politiet gidder å følge opp en slik rettsavgjørelse ved å ta innkomne anmeldelser på alvor i tiden som kommer? Ærlig talt: Det tror jeg ikke. Dette blir kun en arena for ressurssterke mennesker med penger som har råd til dyktige advokater. For oss vanlige må vi tåle det vi får. Med dagens begrensede krav til fri rettshjelp og ditto skyhøye advokathonorarer er rettssikkerheten også på dette området svak for de som er ubemidlede.

Alarm: Legger ut godbiter med gift til hunder

På en særdeles utspekulert måte, forsøker hittil ukjente i München i Tyskland å forgifte hunder ved å legge ut godsaker i parker, langs veier etc som hundene glefser i seg før eierne rekker å reagere. Nå har det kommet en egen side på Facebook hvor alle observasjoner av giftutleggelse blir offentliggjort. Dette kan fort spre seg til Norge så hundeiere på være på vakt.

Her er link til facebook-siden: https://www.facebook.com/MuenchnerGiftkoederAlarm

Det virker som om problemet er størst i den bayerske hovedstad München. Hundeiere er på vakt, men etter det jeg forstår er, det ikke funnet ut hvem som utfører dette. Omfanget synes såpass stort at det kan synes som om det er flere personer.

Jeg skal gjøre litt mer research og så skal jeg se om jeg får mer info. Men det kan tyde på at hundehaterne, av en eller annen årsak,  har bestemt seg for å gå drastisk til verks. En forferdelig sak. Vi får håpe på at fenomenet ikke sprer seg utover Europa og at politiet tar saken på alvor.

Men til de av dere som tar med hunden på ferie i Europa i sommer. Pass på - og la ikke hunden spise av noe som ligger gatelangs uansett hva det måtte være.

 

 

Tone med grov ripe i lakken og Burmeister vinner...

Omdømme-eksperter sier at Tone Damli har fått en grov ripe i lakken og at glansbildet av henne er ødelagt. -Hun vil få en lang vei tilbake, sier de. Samtidig varsler bloggeren Christian Burmeister at han får sitt eget show til høsten. Verden er urettferdig.

For det første er jeg ikke enig i at Tone aldri før har hatt en ripe i lakken. Jenta har blitt kritisert for dårlige musikkvideos, dårlige låter og for en heller middelmådig stemme. For de som har fulgt med på kommentarfelter på sosiale media de siste to årene, har det vært mange negative kommentarer om både henne og Aksel Hennie. Å like Tone rent offentlig har for mange ikke vært ”in”. Det er forskjellige grunner til det:

Tone Damli har brukt media på en måte som det er lenge siden vi, ja kanskje aldri, har sett i Norge. Hun har gitt litt og fått mye. Forholdet til Aksel Hennie har blitt glorifisert som det perfekte forhold. Bomben eksploderte på sekundet da pressen begynte å spekulere i bruddet. Media-vitere, som har fulgt denne saken analytisk, sier at det ikke har vært slik oppmerksomhet rundt et par siden Jahn Teigen giftet seg med Anita Skorgan. Og på den tiden fantes ikke internett, nettaviser, Facebook og Twitter. Det sier litt.

Tone har blitt løftet opp på en vaklende premiepall av media, men her stopper mine hurrarop for den analysen de egenutnevnte omdømmeekspertene har utført. Tone har vært – og er – unorsk. Hun er mye mer amerikansk i sin fremtoning enn urnorske Synnøve Solbakken. Nordmenn er forelsket i Synnøve-figuren. Synnøve er ujålete, jordnær, farer ikke med selvskryt og lar andre gå foran egen person. Jeg tror nemlig IKKE at nordmenn flest oppfatter Tone Damli slik.

Jeg tror Tone irriterer gjennomsnitts-nordmannen like mye, ja kanskje mer, enn hun begeistrer. Bak den usedvanlig vakre fasaden og det tilsynelatende sympatiske ytre,  kan hun på mange måter også virke både egoistisk og kald. Hun kan fort gi et indirekte inntrykk av at hun gjør alt for posisjon og berømmelse samt skaffe seg fordeler. Man klarer ikke helt å gripe fatt i henne. E r hun ekte eller er hun falsk?  Er hun kynisk manipulerende eller kommer det hun sier fra hjertet?  La meg for ordens skyld presisere at jeg ikke kjenner Tone. Jeg lager denne enkle analysen ut i fra samtaler med andre personer og min egen undring over Tone Damli som mediaperson.

Jeg tror nettopp disse følelsene – og nordmenns forkjærlighet for jantelovens samtlige paragrafer, gjorde at altfor mange av det norske folk i ren skadefro grep sjansen til å være med i produksjonen av Tones nedtur – iscenesatt av bloggeren Christian Burmeister.

Jeg hadde ikke trodd det, men det ser pinadø ut som om mange gir sin støtte til Christian Burmeister for bloggens sladder . Hvorvidt innholdet er sant eller ikke, ser ikke ut til å ha betydning for de hånlige og til dels ondskapsfulle meninger om Tone som de siste dagene har kommet frem i kommentarfelt på sosiale media. Og legg merke til en ting: Det er BARE Tone som har fått kjørt seg, ingen av de andre som har blitt omtalt.

Det sies at bloggen hans har hatt opp mot en halv million treff. Burmeister har hos enkelte, ja jeg vil si altfor mange, blitt opphøyet til en akseptert slarvekjerring. Plutselig er han deltaker i talkshows og radioprogrammer hvor han blir puset med av programledere uten å bli satt skikkelig til veggs. Derimot nekter han konsekvent å snakke med nyhetsjournalister. Tror dere Burmeister selv er sin situasjon som norges nye  superklyse bevisst? NEI!

Bak Burmeister står nemlig en av Norges beste informasjonsrådgivere, Jarle Aabø. Rent faglig tar jeg av meg hatten for Aabø. Han er i ferd med å ri av stormen og gjøre Burmeister på grensen til stueren. Ja, meditaktikken er så strålende, at selv garvede omdømmeeksperter som Håkon B. Schrøder, Elisabeth Hartmann og til og med rektor ved Norges Markedshøyskole, Trond Blindheim, klarer å lire av seg negativt ladede stikkpiller om og mot Tone Damli. Samtlige av dem mener at advokat John Christian Eldens utspill mot Burmeister var det som startet den enorme interessen rundt den nevnte bloggen. Det har de, i etterpåklokskapens navn, helt rett i.

Elden regnet med at hans vanlige mediataktikk, angrep er det beste forsvar, også gjaldt i denne saken. Men han feilregnet totalt den status som Tone Damli har i det norske folk. Og han hadde ingen tanker om at Tones image kanskje ikke var så rosenrød som han trodde. Når det atpå til var underlivssladder om kjente nordmenn, vekket det kikkeren og janteloven i Norge. Mediakatastrofen var et faktum. Nå skulle alle kikke, alle mene. Det var for sent for Elden & Co..

Jarle Aabø har tidligere beskrevet Eldens mediaopptredener på en meget negativ måte. Jeg er usikker på om disse to er spesielt gode venner.

http://e24.no/kommentarer/spaltister/sirkusdirektoer-john-chr-elden/2341188

Elden er en god advokat, men mediastrategisk litt enkel. Dette blir Davids kamp mot Goliat, hvor Aabø tok Davids kamp(Burmeisters) og Elden tok Davids(Tone). Eller var det motsatt? Jeg er bombesikker på jussen. Der vinner Tone & Elden. Men Tone kan aldri leve av jussen. Hun er artist, skal selge plater og synge konserter. På kort og lang sikt er hun den store taperen her – og Burmeister kan, uansett hvor håpløs både han og det han har gjort er, gå halvt jublende ut av denne konflikten. Jeg gjentar: det er ikke rettferdig, men antakeligvis utfallet.

Personlig blir jeg trist av hele saken. Jeg liker ikke janteloven, jeg liker ikke folk som gnir seg i hendene og ler skadefro over andres fiasko og motgang. Og jeg liker i hvert fall ikke at drittsekkene skal seire.

Om det ikke er godt for noe, så kan det jo hende at vi nå får en rettsavgjørelse som gjør at at ondsinnede, uansvarlige og idiotiske bloggere får rettspålagte retningslinjer. Det er for mange villmenn og kvinner som opererer på sosiale media og bruker dette som arena for å spre fandenskap og sjikane.

Og til Tone: Blås i Norge. Ikke bruk mer energi her hjemme. Bruk kontaktene David Eriksen har i USA og søk lykken der borte. Flytt dit. Kom deg vekk. Du har mye av det som kreves. I Norge er du rett og slett for pen.

Dessverre er jeg redd for at kommersielle mediabedrifter nå ser Burmeister som et scoop. Mye vil forundre meg om ikke nettopp Burmeister dukker opp som programleder på tv til høsten. Hva er egentlig moralen i dette? Vær drittsekk mot andre og du får  heder tilbake? Men rettferdig er det ikke.

 

Må Freddy dø fordi legene mener det er best?

Freddy er 42 år men legene har bestemt at han skal dø uten livgivende hjelp. Det eneste Freddy vil er å bli holdt liv i så lenge som mulig – så han får være sammen med sin lille datter i oppveksten. Skal virkelig legene få bestemme at en mann skal dø når de likevel kan holde han i live?

Skal Freddy, av lege-etiske grunner, ikke få følge sin datter så lenge som mulig  – selv om han må leve et liv uten annen verdi enn kjærlighet og omsorg fra de han er glad i?

Saken står på www.tv2.no:

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/doedssyke-freddy-blir-nektet-hjelp-til-aa-puste-4001072.html

For to år siden, da Freddy var 40 år gammel, fikk han diagnosen ALS. Sykdommen fører til at muskulaturen visner bort og den som er syk blir gradvis lammet.

Sykdommen rammer viljestyrt muskulatur til å begynne med, men etterhvert rammer det også svelg, taleevne og til slutt også pustefunksjonen. Gjennomsnittlig overlevelse etter diagnosen er stilt er cirka tre år.

MARERITTET: For de fleste av oss med små barn i huset står det å dø fra barna når de er unge som det store marerittet. Ja, jeg skal villig innrømme at det som får meg til å stå på, det som får meg til å krumme ryggen, gå inn i hverdagen med en jobb uten sikkerhetsnett. Det er datteren min som holder meg oppe. Vi har alle vårt å stri med. Jeg også – uten at jeg skal komme for mye inn på det akkurat nå. Men min energi henter jeg fordi datteren min trenger meg. Å skulle dø fra henne nå – når hun trenger min kjærlighet, min tilstedeværelse og beskyttelse, er jeg livredd for. Jeg tenker faktisk på det hver eneste dag.

TÅRENE RENNER: Kanskje nettopp derfor renner tårene når jeg leser saken om Freddy. Jeg kan så inderlig forstå han. Smertene han må føle gjør vondt for meg som leser av reportasjen. Jeg kan vel knapt sette meg inn i hans situasjon. Han vet jo at det skal skje.

Så hvorfor skal legene bestemme at han ikke vil ha noe verdig liv, at det ikke er etisk forsvarlig at han skal få leve? Freddy vil bare være sammen med datteren sin så lenge han kan. Uansett.

I TV2 reportasjen sier legene ved St. Olavs Hospital at de ikke vil la Freddy få respirator når sykdommen gjør at han ikke klarer på puste selv. De mener det han ber om er et liv verre en døden.

SKJØNNER IKKE: -Den enkelte pasient vil ikke ha forutsetninger til å skjønne hva det egentlig innebærer på forhånd, mener Elin Tollefsen. Hun er seksjonsoverlege på Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin ved St. Olavs Hospital.

-I forhold til å ha et fremmedlegeme i luftrøret som skaper irritasjon, slim og lungebetennelser. De er avhengig av hjelp 24 timer i døgnet, sier hun.

-Det er ikke pengene det står på. Avgjørelsen om å ikke la Freddy få respirator er tatt fordi legene mener det er til det beste for Freddy.Etikken her er det når tid forlenger man livet og livskvaliteten og når tid forlenger man plagene og dødsprosessen, sier hun

VIL IKKE DØ: Men saken her er jo at Freddy vil noe annet enn legene. Hvem skal bestemme? Aktiv dødshjelp er forbudt I Norge. Hva er dette? Etisk dødshjelp? På  den ene siden kan jeg forstå seksjonsoverlege Elin Tollefsen siden hun kun ser medisinsk på det. Men er dette etikk? Å la en mann dø uten han og familiens vilje?

BESTEMME OVER LIV OG DØD: Dette klinger dårlig i mine ører. Jeg er redd dette føyer seg inn i  flere andre eksempler av hva som skjer med pasienter i helsesektoren om dagen. At de rett og slett ikke får lov til å leve. Første gangen jeg opplevde det, var ved min onkels sykeseng. Han bodde på aldershjem og vi fikk en telefon om at han var syk. Jeg og min søster satt ved sengen hans da han trakk sitt siste åndedrag. Han var riktignok 88 år, men jeg husker den gang at jeg var forundret over at det ikke var en lege tilstede. Det var ingen som forsøkte å holde han i live. I ettertid har jeg forstått at legen hadde bestemt at han skulle dø. Hans tid var kommet. Jeg fikk aldri svar på om det hadde vært mulig å holde han i live lenger. Er etikken her at legene skal bestemme så direkte over liv og død?

HVA ØNSKER DATTEREN? Men Freddy er bare 42 år. Hva tror dere hans lille datter ønsker? At han skal få dø eller at han skal få leve – om det så er som en grønnsak i respirator?

Uansett gjør dette så utrolig vondt. Jeg skal kose ekstra med lille Julia på sju i dag. Og håpe på at vi får et langt liv sammen helt til tiden er inne. Men livet kan være brutalt. Vi har hverandre bare på lån. Det som er en selvfølge i dag, er det ikke i morgen. 

Slutt på å pule i hemmelighet

Hele verden befolkes av sex-positive mennesker. Nå er det slutt på at de skal pule i alle hemmelighet. Sexen skal frem i lyset og de som bedriver griseriet skal avdekkes - eller rett og slett avkles.  Jeg har faen meg fått nok!

Har dere forresten hørt hvorfor Paven ville abdisere? Han hadde visstnok hatt seg med en av jentene i Oslo Gospel Kor - og så fikk Paven vite at Christian Burmeister hadde fått greie på det. Da begynte helvetet. Paven ble livredd for å havne på den svarte siden - eh bloggsiden. Og sånn begynte historien som gjorde at jeg fikk nok av kjendiser som bare skal vise seg frem fra sin beste side. Nå skal sannheten, enten den er sann eller ikke, frem.

For et par dager siden steg røyken opp av skorsteinen i Vatikanet hvor det med orgasmisk korsang ble kunngjort at John Christian Elden har blitt ny Pave. Ja helt sant. Det har bare ikke stått i media enda. Han er jo vant med å gå i kappe, denne Elden. Imidlertid faller utnevnelsen en herværende informasjonsrådgiver dårlig for brystene og han forlanger sporenstriks at konklaven tar seg en jägermeister og jakter på en ny kandidat.

I mellomtiden, og med en overraskende reisning,  faller også den nye Paven for fristelsen til sexpositivisme etter litt for mange lysbilder av en lettkledd og særdeles hyppig Siw Jensen. Aldri hadde den tett ettersittende gråe buksen fremhevet bakenden mer. Og brystene, som strittet under dressjakken sydd i sort latex, hadde aldri sett så kompakte ut.

Men Jensen, som  vil bli statsminister - eller i alle fall minister før hun dør, har et klart motiv for å friste Paven med en veldreid helsestudiokropp. Hun vil ha presseomtale foran det kommende valget. Intimbildene med Pave Elden i Vatikanets privatjet på vei over Oslofjorden blir brukt for hva de er verdt - omlag 200 kroner pr. stykk i Se og Hør. Foto: Erik Solheim. Tekst: Sven Kåre Kristiansen. Begge forøvrig nylig medlemmer av frilansklubben.

Se og hørs redaktør, som forøvrig hadde et faglig forhold til Kjell Magne Bondevik, skriker i ekstase over de avslørende bildene på morgenmøtet sent lørdag kveld, men nytelsesropene i takt med høye stønn kom litt for tidlig. Slik det ofte gjør for redaktører som har et hemmelig forhold til den unge redaksjonssistenten. Ikke sant Fredrik Skavlan - eh. jeg mener Torry Pedersen, nei kanskje det var Gunnar Stavrum.... Nei, nå ble jeg plutselig litt usikker her, men drit i fakta. Det er ikke så viktig bare vi tar rotta på de sexpositive. Historen fortsetter slik:

Pave Elden, til stor ergrelse for Frk. Jensen, klarer nemlig å stoppe at disse bildene blir trykt over 34 sider i søndagsnummeret. Isteden må Se&Hør publisere uklare snikfoto av en bunadskledd Dronning Sonja på fest med Rune Rudberg under en bygdefest i Rakkestad forrige uke. Fotograf: Kong Harald. Og da, ja da abdiserer også Elden i ren sjalusi etter bare 14 dager i Pavestillingen (ikke 69-stillingen hvis dere griser tenkte det). Også denne abdiseringen skjer helt frivillig.  Pave Elden trodde nemlig aldri at Sonja kunne gjøre dette mot hans balsamerte legeme.

Imens bedriver informasjonsrådgiveren lobbypolitikk på et sommerstengt Refsnes Gods etter at våren hadde senket seg over landet. Han klager på at han ikke får påvirket noen, andre enn seg selv - siden han har blitt innelåst i vinkjelleren uten internett og Facebook. For en skjebne...

Men hvor i hule heiteste var den Burmeister mens alt skjedde? Ikke var han bura inne, ikke var han på avvenning for treningsnarkomane, ei heller på vekkelseskurs for lesbiske prester eller på avlskurs for burhøns. Han var rett og slett glemt hos alle - foruten Tone Damli da.... Og Aksel Henie kanskje... Eller Aqua Lene...

Akk ja hvor vi er kjendiskåte!! Synd Glomsæth har mistet advokatbevilgningen sin ellers hadde jeg blitt saksøkt om krav om å slette hele Facebook!!!!!

Tror pinadø jeg søker på pavestillingen jeg. Midt i blinken for en avholdsmann og ikke-røyker.  Så slipper jeg dette kjendistullet og disse forvirrende sexfokuserte bloggene. Goodbye life!

Når betydningsløse folk som bloggeren Burmeister blir farlige

Saken om bloggeren Christian Burmeister og hans sladder rundt Tone Damli og Aksel Hennie skal via advokat John Christian Elden sette rettslige grenser for hva som kan skrives i blogg. Det er søren meg på tide. Si hva dere vil, men jeg er glad Tone Damli tar denne saken. Betydningsløse folk som Burmeister blir plustelig livsfarlige om de får inneha en slik rolle.

Som journalist mener jeg at bloggere som skriver bloggreportasjer slik Burmeister gjør,  må ta et betydelig ansvar for det de skriver og publiserer. Hvis det bloggeren skriver er fakta, må det foretas en vurdering om det er etisk forsvarlig å publiserer sannheten, altså om det gjelder en ”vær varsom plakat” også for bloggere. Er det derimot rent oppspinn uten kildedekning - og kan regnes som ondsinnet ryktespredning i kommersiell hensikt, mener jeg at det aldri bør publiseres. Slike blogger må stoppes, grenser må settes - gjerne ved en anvendelse av lovbestemmelser og kommende rettsavgjørelser. Samtidig mener jeg at bloggstedet, dersom bloggeren er underlagt en bloggtjeneste, også bør stilles til ansvar . Rett og slett fordi de også tjener penger ved sidevisninger og har kommersiell nytte av at en slik blogg får mange sidevisninger.

Jeg ser at man fra Burmeisters side argumenterer at slike blogger er vanlige i utlandet. For meg er det et håpløst argument. Vi kan ikke ha det slik i Norge at det som er vanlig i utlandet, skal bli det i Norge. Norge har vært et foregangsland når det gjelder rettssikkerhet, personvern og demokrati. Visst kan gradene av dette diskuteres, men som et juridisk utgangspunkt trenger vi alle rettsvern uansett overgriper.

Ytringsfrihet hjemlet i grunnlovens §100 er ikke det samme som falsk og ondskapsfull ryktespredning. La meg med en gang slå fast. Offentlige personer har de samme rettighetene til personvern som de som ikke stikker frem hodet. Forskjellen er bare at de blir fulgt mer intensivt av journalister, myndigheter og av samfunsskritikere (og nå også bloggere) enn de som sitter stille og rolig borte i en krok og holder kjeft. Men la meg snu alt på hodet.

Tenk om ukjente Per Nordmann skulle blitt fulgt av pressen i seks måneder, de skrev om hans skattesnusk, smugfotograferte hans besøk på horehus, dokumenterte at han var notorisk utro samtidig som han sniffet kokain hver lørdag. Og at dette ble slått opp over 14 sider i en nasjonal avis eller ukeblad. Uten at vedkommende ante at det kom på trykk. Ville reaksjonene da blitt: Dette må han regne med…???  Neppe! Skal vi da godta det fordi Tone er kjendis?

På den annen side. De som gjør noe galt, avhengig av graden og formen, må selvfølgelig forvente å bli satt søkelys på. Men da må søkelyset være basert på fakta.

Når det er sagt: Tone Damli har eksponert seg selv med viten og vilje på en måte som er rimelig unik i nye norske media. Slik jeg har lest pressen, har forholdet til Aksel Hennie av begge parter blitt glorifisert også ved hjelp av egne utsagn og handlingsmønstre. De har ikke akkurat holdt forholdet hemmelig for å si det mildt. Selvfølgelig må de regne med et enormt mediatrykk når det meget overraskende kommer frem at de har brutt forholdet.  En slik sak har offentlighetens interesse siden vi her snakker om to av Norges aller største kjendiser. Det tror jeg både hun og Aksel var forberedt på å kunne takle. Diskusjonen om oppslagenes størrelse og hvilke media som brukte server og spalteplass, skal jeg la ligge.

Men paret Damli/Hennie må og skal heller IKKE regne med å være utsatt for ondsinnede rykter som til de grader ødelegger navn og proffesjon på en slik måte som fremkommer i bloggen til Burmeister enten de er sanne eller ikke. Det finnes grader av alt.

Burmeister påstår at alt han har skrevet er sant. Og at han har kilder og dokumentasjon som han sparer til rettssaken. Indirekte truer han med mye mer grums enn det som har kommet frem. Jeg tror neppe Elden & Co blir særlig skremt. Hvorfor kommer han ikke med dette nå når det blir sådd tvil om hans motiv og faktainnhold? I intervjuer farer han jo bare med svada. Jeg skal like å se pålitelige kilder stå frem med saftige fortellinger om hvem som hadde sex med hvem, bilder som dokumenterer dette - og gjerne vidoes. Det ville blitt en farse, tragedie, skrekkscenario og komedie på en gang – men som trøst til de blodtørstige: Det vil aldri skje. ”Superbloggeren” eier ikke troverdighet – og ikke en person i verden vil stå frem med slikt muntlig innhold og bevismateriale i en rettssak uten at noen vil mistenke at det ligger psykisk sykdom bak. Ergo er det hele både tragisk og veldig trist. Og her regner jeg med at norsk presse vil vise forstand. Noen personer må beskyttes mot seg selv.

På meg virker Burmeister som en spekulant, en spekulant i andres tragedie for å fremme sin egen karriere. Jeg kjenner han ikke, men han virker som en person som frekventerer i utkanten av kjendismiljøet med et sterkt ønske om å være der selv. Som han sier:  -Jeg kjenner ikke Tone og Aksel, men jeg har vært på fester sammen med de…

Ikke kan han kalles journalist, han er ikke spesielt god til å skrive, ikke tar han opp samfunnsrelaterte tema av betydning. Fyren er og har vært betydningsløs. Men nå så han sjansen til sitt livs scoop, grep fatt i ryktene – og hadde flaks med timingen. Plutselig var han selv i søkelyset – og han melker det for hva det er verdt. Likevel: I mine øyne er han fortsatt betydningsløs men samtidig farlig. Jeg tror han selv liker den siste betegnelsen. Da er det noe riv ruskende galt.

Man kan ikke nekte for at han får god hjelp av advokat Elden, av Tone selv – og av media som har fått en lekkerbisken av en sak. Når alt kommer til alt, tjener alle penger her: Elden, media, Burmeister, bloggstedet -og kanskje til og med Tone. Det siste vet jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg… Og som Burmeister selv hevder: -Til høsten får jeg mitt eget show, men hvor det skal gå kan jeg ikke si.

-Ja, ja, sier jeg da. Jeg hørte han i koseintervjue med Leif Erik Forberg på Radio Norge hvor han kom med utsagnet at han skal få et eget show. Skal man lede et show på TV må man kunne snakke. HVIS det virkelig er slik at en mediainstitusjon skal satse på denne fyren, har vi nådd et redaksjonelt lavmål i Norge. Det kan da for svingende ikke være slik at det bare er rating og sidevisninger som gjelder? Vi har da hatt nok realitykjendiser som programledere i Norge uten at vi skal bli belemret med dette her…. Jeg velger å tro at Burmeister farer med nok en løgn. La han fortsette med å være betydningsløs, men stopp han i å være farlig.

Kan en langrennsløper med tre års trening spille i Tippeligaen? JA!

Trener fotballspillere for lite? Er ikke norsk tippeliga toppidrett? Spørsmålet har blitt reist etter at kritiske røster fra langrennsleiren offentlig har kritisert fotball og trening. Dessverre for fotballen: De kritiske røstene har rett. Norsk fotball har mye å gå på rent treningsmessig – noe som til og med bekreftes fra norske spillere som spiller i utlandet. Men langrenn har også stort utviklingspotensiale og bør kutte ut hovmodet.

Likevel er det en ting jeg vil slå fast: Det å trene mye betyr IKKE at man trener riktig. Problemet går mer på at fotballspillere, dog med flere unntak, trener feil og ofte for lite. Hvis vi ser bort i fra teknisk trening og spillerforståelse, er det jo åpenlyst for alle som har peiling på trening at man ikke trener 20 spillere likt rent fysisk.

Denne uken var jeg på den fysiske treningen til en av verdens aller beste klubblag i damefotball, Turbine Potsdam. Jeg var også på hovedtreningen til Bundesliga-laget Hamburg SV.

BLE SKREMT: I Turbine Postdam spiller det tre norske jenter, alle på norske landslag. De kunne fortelle at overgangen fra norsk damefotball til tysk var ekstrem. Fra å trene fem-seks ganger i uka, måtte de plutselig gjennom opptil tre økter pr. dag. Men hvor lur er deler av all denne treningen. Er det mye bedre selv om man trener betydelig mer? Selv overvar jeg en hurtighetsøkt. Jeg ble skremt. Ikke av nivået, men av dumskapen i måten å trene på.

Først hadde jentene kun 10 minutters lett jogg i oppvarming. Deretter, uten å tøye, var det rett ut i full sprint-trening. Lurt? NEI! Det er åpenlyst for de fleste at sprint-trening med den belastningen det er på muskulaturen krever mye lengre oppvarming – og ikke minst tilpasning til toppfart. En ting er å trene, en annen ting er å trene lurt, den tredje tingen er å trene på en slik måte at man unngår skader. Heldigvis gikk det bra, men i mine øyne er det mer flaks enn kunnskap.

TRENING SOM STRAFF: I Bundesligaklubben Hamburger Sportsverein hadde laget sist helg gått på et forsmedelig tap 1-5 borte mot Hannover 96. Da fikk laget straffetrening! Jeg presiserer: Trening brukt som straff!!!! Hvem i hule heiteste trenger å straffe såkalte eliteidrettsutøvere med trening? Dette er etter min mening så dumt at jeg søren meg ikke har ord. Hva sier dette om fotball på elitenivå? Hva sier dette om treningsformene innenfor fotballen? Altfor mye. Og det til tross for at tysk klubbfotball er i kvalitet noen hakk bedre enn norsk – uten å ta i for hardt.

VIKTIG MED KAPASITET: Jørn Andersen, en kjent norsk fotballspiller og trener på toppnivå i Tyskland, sier at fotballspillere må trene mye utholdenhet og ha høy løpskapasitet. Det har han rett i. De skal ikke bare fort opp på banen, men også raskt tilbake. Og i eksempelvis tysk og engelsk fotball, hvor tempo er betydelig raskere enn norsk, er dette enda viktigere. Noe av denne treningen kan man utføre i flokk på fellestreninger. Men hvorfor kaste bort viktig tid med ball på å trene fysisk? Kan ikke fotballspillere gjøre dette på egen hånd? Jo noen kan det, men generelt er svaret på dette NEI.

MANGLER DISIPLIN: Jeg vil derfor påstå at altfor mange fotballspillere mangler disiplin og selvstendighet. De er flesket opp med klubber som syr puter under armene deres, de er vant med at alt skal gjøres i regi av laget. Bare de aller beste har forstått hva det koster å være en eliteidrettsutøver – og hva det krever av egentrening.

LETT Å FÅ TIPPELIGAPLASS: Nettopp derfor kan jeg støtte et argument om at det er ganske lett med et begrenset talent å spille seg til en plass i norsk toppserie. Det gjelder rett og slett å trene. Og intensitet og mengde satt i system med hvile og restitusjon,  som man ser i andre i andre idretter, viser at mye trening er mulig. Det gjelder å trene lurt – og riktig.

INDIVIDUELL TRENING: En ting er å trene taktikk, spillemønstre, situasjoner etc med laget. Da er flokken en selvfølge. Men slavisk å følge den fysiske treningen som legges opp i klubbene i Norge der hvor 20 spillere trener likt, holder ikke for den enkelte. En fotballspiller som virkelig ønsker å bli god, få maksimalt ut av sitt talent, må jobbe masse på egenhånd og trene på de elementene man er svak i – enten det er tekniske ferdigheter eller fysiske. Skal man eksempelvis bli hurtigere, er det masse å hente hos spesialtrenere på dette feltet. De finner man IKKE i fotballen. Da må man gå til friidretts-trenerne. Personlig tror jeg fotballen har masse å hente ved å lære av samt skotte over til andre idretter, både ballidretter, eksplosjonsidretter og utenholdenhets idretter. Hvorfor? Jo nettopp fordi fotball, slik som fotballtrenerne selv hevder, er så sammensatt. Da må man plaske litt i andre andedammer også - og ikke tro at man er allvitende.

Norske fotballspillere med ambisjoner så som Nordtveit, Moa, Hedenstad, Skjelbreid med flere har forstått dette. Derfor har de suksess. Men selv flere av disse gutta er kritiske til hva som skjer også i tyske klubber på treningsfeltet. Å fortjene betegnelsen toppidrettsutøver innbærer noe langt mer enn å spille på et lag i Tippeligaen.

VÆR YDMYK: Når det er sagt, har fotball-nivået nasjonalt men kanskje aller mest internasjonalt hevet seg betraktelig de siste årene. Jeg har tidligere skrevet om at atletene – de som kan bli gode i mange idretter, også har inntatt fotballen. Når trenerne på lagene kan utvikle individualistene innenfor fotballen med sterke innspill fra andre idrettsgrener,  tror jeg kvaliteten og nivået vil bli betydelig høyere. Vær ydmyk og ta noe av kritikken fra andre idrettsgrener på alvor.

MYE Å GÅ PÅ: Langrennsløpere har hatt en tendens til å kritisere andre idretter fordi de selv mener at de trener så mye. Det er helt riktig. De har enorme treningsmengder. Men husk nå endelig på at langrenn kontra fotball er en pygmeidrett. Man kan saktens også diskutere hvor langt man kommer i langrenn med riktig trening og begrenset talent. Jeg tror heller ikke DET er så vanskelig for den som virkelig vil. Langrenn er en idrett som har utviklet seg mye de siste to tiårene med sprint, fellestarter, skibytte, nye teknikker etc. Dette krever en annerledes skiløper enn på Oddvar Brå – ja jeg vil si på Bjørn Dæhlie sin tid. Jeg tør påstå at sprintlangrenn, en særdeles ung idrett, har mye å gå på. At Petter Northug skal vinne fem-mila den ene dagen og sprint noen dager etter, er rett og slett unaturlig for en idrett med høyt nivå. Sprintlangrenn, med enda flere rendyrkede spesialister, har stort utviklingspotensiale, spesielt når det gjelder hurtighet og styrke. Langrenn bør se til friidrett, skøyter og eksplosjonsidretter for å få nyttige innspill. Hovmod, slik vi ser langrennsfolket ofte lirer av seg i retning fotball, er kanskje å ta litt for hardt i når man sjøl har masse ugjort på treningsfronten.

DJEVELSK VILJE: Og motsatt: Når fotballspillere kritiserer og gjør narr av langrennsløpere som sier at de i løpet av tre år vil kunne bli så gode at de kan spille i norsk eliteserie, snakker fotballspillerne av ren uvitenhet. Jeg tror faktisk at Finn Hågen Krogh ville klart det. Poenget er at en langrennsløper som i dag kun trener langrenn – og ikke med ball – har utviklet en evne som SVÆRT FÅ fotballspillere i Norsk Tippeliga i dag har: Disiplin til å trene samt en djevelsk vilje. Det kommer man utrolig langt med. Og Krogh har jo vist at han har teknisk anlegg med ball(apellsin...). Samtidig bør nok fotballspillerne senke det generelle festnivået og leve mer aksetisk. Jeg vet om spillere i 1 og 2 Bundesliga som røyker, fester midt i uka - og som til og med har alkoholproblemer - og allikevel leverer brukbart på banen. Det skal jeg love. Det skjer ikke hos langrennsløpere, skiskyttere, hoppere, alpinister, roere og syklister – i sesongen.

Her noen linker:

http://bodonu.no/drikker-som-kvinner-pa-byen-etter-graviditet/

http://www.dagbladet.no/sport/2007/02/26/493325.html

http://www.nrk.no/sport/fotball/adriano-skylder-pa-alkoholen-1.3010610

http://www.tv2.no/sport/fotball/adeccoligaen/adeccospillere-drakk-alkohol-paa-vei-til-kamp-3579770.html

GODT RÅD: Mitt råd er: Skal du som ung idrettsutøver sikre deg en brukbar inntekt, et morsomt idrettsliv uten altfor mye trening – og samtidig kose deg med gjengen: Velg norsk fotball. Skal du bli eliteidrettsutøver. Gjør noe annet – eller kom deg til utenlandsk topp-fotball så fort som mulig.