hits

april 2011

Hundeoppdrett, en farlig hobby?

Noen ganger lurer jeg på om hundeoppdrett kan være en farlig - og uansvarlig  hobby? Ofte ser jeg oppdrettere som har store møkkete kennelanlegg med en hel haug med utrente hunder. Noen vanskjøtter hundene sine på det groveste.

Det blir en besettelse for mange. Hundene blir stående i luftegårdene sine hvor de hopper opp på gitteret, løper rundt i en sirkel på 2X2 meter, får liten eller ingen kontakt med mennesker  - og ingen sosialisering.

-Vi må spare på de for å se hva det blir ut av dem, sier oppdretteren. Uten å tenke på hundenes beste. Jeg har sjøl vært og hentet hunder som har hatt skader i hofter og albuer etter ensidig belastning over mange måneder i hundegård. Jeg skjønner ikke hvordan folk kan ha samvittighet. Det er levende dyr man snakker om. Men ambisjoner på utstilling overskygger totalt ansvarsfølelsen. Og når oppdretteren blir konfrontert med fakta, reagerer INGEN med ydmykhet. Det er fullt raseri. Sjøl har jeg blitt bedt på juling et par ganger...

Men jeg skal ikke klandre noen for hardt, fordi:

Jeg har sjøl vært med på karusellen. Jeg har sjøl tatt for dårlig vare på hundene mine i og med at det ikke lar seg gjøre å trene over ti hunder hver dag. Jeg innså at det var uansvarlig. Jeg fikk dårlig samvittighet, Dyre avlshunder ga jeg bort rett og slett for at de skulle få et bedre liv. For meg ble det tre-fire timers jobb om morgenen og det samme på ettermiddag og kveld. I lengden kan man ikke bruke så mye tid på en hobby. Og kutter man ned på tiden, kutter man ned på hundenes ve og vel. Det er et enkelt regnestykke.

I tillegg til dette, ser jeg altfor ofte møkkete og usanitære kennelanlegg. Hunder står i sagflis og hundedritt, det er støv i mengder inne i mange av kennelhusene - og noen lar til og med hundene sitte dag etter dag i en hundehenger - uten muligheter for å snu seg rundt på en skikkelig måte eller stå oppreist uten å krumme ryggen. Det sier seg sjøl at dette ikke er bra - og det er for mange av dem som holder på slik. Men samtidig krever det masser av tid med rengjøring, vasking, foring etc når man har så mange hunder. Da må man igjen tenke på hva som er best.

Likevel har jeg venner og oppdrettere som er meget ansvarsbeviste - og som bruker masse tid på hundene sine. Det er skinnende rent over alt, de har skikkelige hundegårder med masse plass til hundene slik at de får rørt seg ordentlig - og de trener hundene både fysisk og psykisk regelmessig - til tross for at de også er meget ambisjonsrettet når det gjelder utstillingsresultater. De kommer med hunder på utstilling som på alle måter er i godt stell. Det er morsomt å se. Og det beviser at der ER mulig! men det krever intelligens, forståelse for hundeliv - og samvittighet.

Derfor skal vi ikke t alle over en kam. Ei heller de som ikke har strøkne hundegårder eller ressurser til å gjøre det på aller beste måte, er nødvendigvis dårlige oppdrettere. Men de har kommet til "the way of no return" - der hvor det for fort blir for mange hunder. Og det er ikke like lett å kvitte seg med dem for det er vanskelig for et menneske å innrømme at man rett og slett ikke klarer å ta seg godt nok av dyra sine. Det er en tung anerkjennelse - og for mange et stort personlig tap.

Jeg skal aldri mer gå i den fella at det hoper seg opp hunder. Da finner jeg heller en god familie hvor hunden kan få et verdig liv - ikke hoppe år etter år rundt i en liten hundegård og få seg et par treningsøkter i uka.

 

Vår nye friidrettstjerne

Dette er Norges nye friidrettsstjerne - i alle fall min. Julia på fem koste seg på stadion i Thannhausen i går - og selvfølgelig måtte hun gå i mål slik som de store stjernene. men i dag var det litt mer alvor.

Utrolig hvor den lille elsker å løpe. Hun hopper og spretter og baler i vei både på tysk og norsk. Men i dag ble det litt mer alvorlige ting i livet hennes. Hun skulle testes for den tyske skolen. Og det var nok litt farlig for ei jente som  ennå ikke har blitt fem og et halvt. Hun blir seks i desember og skal gå på skole sammen med de som er opptil et år eldre.

Hun er nok litt sjenert, lille Julia - og muligens er det språket. Aller helst lytter hun på de andre barna, men når hun blir varm i trøya, går smella på klingende tysk.

Hvis alt går etter planen, skal hun gå et år i tysk skole. Da må pappa sitte med norske bøker også på kveldene slik at hun ikke mister for mye, for i Norge, hvor planen er at vi skal tilbake, går hun således rett opp i annen klasse. Og da er det kjekt å kunne noen norske ord også - ikke bare tyske med tødler over aèr og uér.

Vi får se hvordan det går. Det viktige er jo at hun trives. derfor skal hun allerede neste uke prøve seg tre dager i første klasse på barneskolen her i Krumbach. Skolen vil teste hvordan det går - noe jeg vil også. Så får jeg se etter de tre dagene hva som skjer.

En merkelig følelse å få barn i skolepliktig alder. Det går så fort. Jeg, som ble ekstremt sent kjønnsmoden i og med at jeg var 45 da jeg ble pappa til Julia, skulle jo ønske at tiden gikk litt saktere....

Om ikke så lenge er hun tenåring. Inntil da skal pappa ha trent bodybuilding i 9 år, spist fire kilo med anabole steroider i uka, trent kickboxing og kjøpt meg hagle. Ikke søren om noen "rampegutter" skal klå på dattera mi!!!!

Og med dette retter jeg en takk og en hilsen til andre overbeskyttende foreldre....

Jeg skal forøvrig til Paris i helgen. Skal dekke sykkel med Thor hushovd & Co for NRK!



Kroppen omstiller seg..

Kroppen absorberer treningen etter en tøff førsteuke. Merket det godt på ettermiddagens styrketrening. Jeg kunne ta i mer uten å bli stiv.

Jeg kjører mye løse vekter og en del apparater. Etterhvert kommer vektene til å bli tyngre, men akkurat nå er det relativt lett men likevel såpass tungt at jeg blir stiv og får melkesyre på de siste repetisjonene. Jeg kjøre med veldig korte pauser og kjører 3X10-15 reps. Samlet ligger jeg på 10-15 øvelser på en trening, mye overkropp(armer og bryst), buk og rygg.

Forøvrig kjørte jeg dyp knebøy i dag. Dette er en farlig øvelse når man begynner å trene. Derfor kjørte jeg ikke mer enn 50 kg 3X10. Dette merket jeg lite til og siden jeg er sterk i beina, var det ikke tungt. men her må man begynne et sted og vende kroppen til belastning. I løpet av en par økter vil jeg holde meg på 60-70 kg en periode før jeg øker til 80-90 kg. 

Dyp kenbøy er en basisøvelse som er utrolig viktig i all styrketrening. For ordens skyld: jeg kjører med stang og løse vekter, ikke knebøymaskin. Løse vekter er betydelig mer effektiv enn knebøymaskinene, men desto lettere å få skader. Man er avhengig av å løfte korrekt.

I morgen blir det også to økter, en på morgenen og en på kvelden.

Har ikke veid meg enda, men matinntaket er for stort til at jeg har gått ned mye. Jeg sliter med kostholdet. Ikke så lett når man er ofte på reise.

 

 

Treningen går greit

Treningen går greit, men det ble tre dager uten i Danmark. Denne uken hver dag - så langt.

Ikke så greit når man er på reportasjereise. Og når man har med seg små barn. Da er det ikke bare for pappa med en joggetur når lille Julia aller helst vil leke. Men vel hjemme i Tyskland har det gått bra. Styrketrening i går kveld,  - og helfdigvis: jeg blir ikke så stiv lenger! Joggetur 45 minutter veldig rolig i skogen i dag tidlig med styrke i kveld så blir dette en fin dag.

Til helgen skal jeg til Paris. Denne gangen er det planlagt at lille Julia skal være hjemme med Albina, min au pair. Da kan det nok hende at det blir en rolig joggetur både lørdag og søndag - hvis jeg ikke dropper innom et lokalt fitness-studio.

 

Dette engasjerer

Det er tydelig at hundesport, regelverk, dommergjerning, tillitsverv, baksnakking og slarv er godt stoff. Mange leser kommentarene under min artikkel om nettopp dette.

Det er positivt at folk har meninger, at det er engasjement. Hvis dette engasjementet kan føre til noe positivt både for NKK og de forskjellige rasehundklubbene, er det bra.

Det jeg er redd for at at det er mange, sterke personligheter innenfor dagens systemer som med dette ser sin posisjon - og ikke minst mulighet til å utøve makt, sterkt truet, vil motarbeide enhver form for fornyelse til et mer rettferdig system. 

Det skal bli spennende å se hva som skjer, men for å få et mer renhårig - og ikke minst rettferdig system innenfor utstillingsdelen av hundesporten, må det nye regler til. Det er ikke jeg det minste tvil om - og andre er veldig uenig med meg - uten dessverre å komme opp med konstruktive ideer og løsninger. Fakta er at hundesporten mister terreng, ja  foruten de små selskapshundene da. Du vet, de uten bein, de som må bæres i små vesker, de uten muskler, de som ikke klarer å gå selv, de med tvertoversløyfe og hårbånd.. Du har sett dem, har du ikke?

Midt i trynet

Det går hardt for seg i bokseringen og amerikanske Jill Emory fikk juling av Cecilia Brækhus i går. Det er ganske så annerledes å være på sportsarrangementer i utlandet enn i Norge. Men bildet er ganske bra og sier alt...(Foto: Lasse Evensen)

Danskene svinger seidelen. De lager steming. Boksing er stort i vårt sydlige naboland. Og dermed blir det fest. Først i idrettshallen, deretter på byen. Blandingen alkohol og idrett har en annen betydning i utlandett enn hjemme. Hva som er riktig får andre vurdere. Men stemning blir det.

Brækhus er ubeseiret og er mye bedre enn for bare et år siden.  Om hun får mæte denne Holly Holmes, gjenstår å se, men Holmes er den eneste som kan ha en sjanse mot Cecilia i hele verden. 

Det blir i så tilfelle en av årest idrettsbegivenheter i media hjemme i Norge.




Jeg er på Bieber hysteri i Danmark!!

Jeg er i Herning i dag. Skal på innveining av Cecilia Brækhus. I morgen er det VM-kamp. Men her i Herning  er det andre ting som folk snakker om enn boksingen.

Denne popartist "DUSTIN" BIEBER har konsert her i kveld. Jeg har aldri sett så mange pappar og mammar fra hele Scandinavia med sine håpfulle fjortiser på tur. I kveld er det konsert. Det er ikke et hotellrom å oppdrive. Her blir det liv.

Jeg kan med en gang si at jeg ikke skal på konserten i kveld. Ikke helt min greie. Men i morgen skal jeg altså på VM-kampen til Cecilia Brækhus for NRK TV-sporten. Jeg gleder meg. Og visstnok kommer Evander Holyfield. Jeg skal prøve å få til et intervjue med han...