hits

april 2016

All trening er målbevisst planlegging

All trening, enten det er hester eller mennesker, er målbevisst planlegging. For å bli best, må man trene best. Men hva betyr det? I TV-serien Razehorse har jeg forsøkt å gripe fatt i en del ting som jeg ikke forstår når det gjelder trening av travhest. Etter å ha snakket med trenere, sett på løp, er det mange ting som for meg ikke er logisk.

Jeg blir møtt med følgende uttalelse: hester har tynne bein, tung kropp, små lunger og hjerte relatert til en menneskekropp. Samtidig kan de ikke snakke. Konklusjon: de tåler ikke å trenes mye. Dette er også utgangspunktet til hovedtreneren i Razehorse, Heidi Moen. Jeg skal love dere at det er noen friske diskusjoner rundt dette på stalllen i Begnadalen.

Men jeg stiller likevel spørsmålene:  betyr dette at de ikke kan trene mer enn to-tre ganger i uka, at all restitusjon etter trening er å stå på boks eller i en liten innhegning? At mesteparten av treningen skal være intervall i et tempo hvor laktatnivåene er høye?

UENIG FERSKING

Jeg håper ikke det og er derfor uenig i disse treningsmetodene. Samtidig er jeg usikker. Jeg har masse erfaring med toppidrett men innen travsporten er jeg en fersking. Muligheten for at jeg er på gyngende grunn, er selvfølgelig tilstede.

Det jeg derimot vet med sikkerhet er at det er høy intensitet og fart som skaper skader. Det jeg også vet er at få, harde økter gir rask form og men samtidig en kort formtopp med rask nedgang fordi kroppen tappes for energi. Det bør også være udiskutabelt  at kun hard trening  over en lengre periode gir skader.

10% HARD TRENING

Espen Tønnessen leder testavdelingen på Olympiatoppen. Han har i de senere år kartlagt 45 VM OL-mestere. Fellesnevneren for dem er at kun 10% av treningen er hardtrening i sone 4 og 5. Resten foregår i sone 1,2 og 3 hvor sone fem er knallhardt og hvor sone 1 er veldig rolig. Når vi vet at en herremann som Martin Johnsrud Sundby trener 1100-1200 timer i året, betyr dette at i overkant av 100 timer er hard trening.

Hvorfor så lite hard trening? Fordi man VET at hard trening er skadefremkallende, at det tapper kroppen mer enn det bygger opp dersom antall harde økter økes. Man vet også at en toppidretsutøver må ha mye basistrening for å klare den tøffe treninga. I prakis betyr dette at man må trene for å kunne trene. Gjelder ikke dette hester?

Hvorfor skal hester trene 80-100% av alle treningsøkter hardt? Eller i verste fall 50-60% hardt?  Tåler plutselig hestene MER enn mennesker nå? Er ikke det å snu argumentasjonen på hodet? Kan noen av disse prinsippene og de forskningsresultatene man har på mennesker overføres til hester? For hva vet vi om resultatene av mye hard trening av hest? Jo, det er mye skader, mange hester blir ødelagt i ung alder - og at et stort antall travhester aldri kommer seg til start.

Kan man likevel forsvare treningsmetodene?

JA, AV ØKONOMISKE GRUNNER

Alle vet at det å trene hest tar mye tid og er altoppslukende. Proffe trenere har mange hester i trening, noen opp mot 100 individer. Når vi vet at det koster fra 8000-12000 kroner å ha en hest i trening hos lisensierte trenere, høres det mye ut - for eieren. Men ikke sett i forhold til de kostnadene trenerne har pr. hest. For eieren derimot, er dette en stor kostnad pr. måned.

Da oppstår følgende scenario: Eieren vil gjerne ha raske resultater for å tjene penger og redusere kostnadene, trenere derimot, har ikke kapasitet til å holde på døgnet rundt med hver enkelt hest siden det ikke er regningsvarende.

Resultat:  Det blir  i prinsippet praktisk umulig å jobbe/trene mer med hesten enn tre dager i uka. Da må det bli snarveier og man vet at mye intervall er løsningen på å komme i rask form.  

Konklusjon: Dersom man ikke skrur opp treningsavgiften, skal det mye til å gjøre noe med et slik opplegg som er godt innarbeidet i travkretser.

Jeg stiller meg dog spørsmålene: kan vi få flere hester til start ved å trene mer og annerledes? Er det bedre dyrevelferd i andre treningsmetoder? Og kan hester som er avskrevet eller skadet komme tilbake i banen?

Rent teoretisk , SETT PÅ BAKGRUNN AV HUMANIDRETTSLIG TRENING, er mitt svar JA. Er jeg derfor så dum at jeg ikke forstår at hestene er så fundamentalt forskjellig fra oss mennesker? Mange vil nok rope et klart JA på de også.

La meg først si: det er umulig for en hest å trene 1200 timer i året som eksempelvis Martin. Det er heller ikke det jeg mener. Jeg mener bare at man kan overføre noen av prinsippene fra humanidrettslig trening til hestetreningen.

KJENNE MELKESYRE

Hvor mange av dere som leser dette, kan med hånda på hjertet si at dere har kjent melkesyra ta over kroppens mekaniske funksjoner?  Jeg tror dessverre det er et fåtall selv om dere tror at dere har kjent det. Svært få idretter byr nemlig på den følelsen. De mest klare syreøvelsene er 400, 800 og til dels 1500 meter i friidrett eller 1000 , 1500 og til dels 3000 meter på skøyter. Den er omtrent fraværende på langdistanser samt i håndball og fotball.  For å forstå hestens koordinasjonsplager på siste langside, tror jeg det er en klar fordel å ha følt på dette selv som menneske. Det er rett og slett et smertehelvete.  Kan det trenes opp?

Ja. Men ikke uten å ha god basistrening for å tåle øktene i sone 4 og kanskje 5 som må til for å flytte terskel. Er man ikke basistrent, vil det mest sansynlig virke mot sin hensikt.

PLANMESSIG TRENING

På bakgrunn av dette mener jeg at planmessig periodisert trening av hest slik som toppidrettsutøvere jobber, er viktig for å skape resultater samt holde orden på hva man driver med. Lag et treningsopplegg som strekker seg over tid og sett opp målsettinger. Lag gjerne en plan for hele året og periodiser treningen.

Samtidig må man måle effekten under trening og av treningen man legger ned. Det er ikke nok å få svar dere og da. En treningsdagbok for utført trening er viktig for fremtiden for å kunne lære av eventuelle feil.

MÅLE TRENING

Siden hesten ikke kan snakke, kan man måle via laktat, puls og en følelsesmessig vurdering av individet. Disse tre elementene henger nøye sammen. Puls og laktat alene er ikke nok hvis man ikke kjenner på hesten i tillegg. Samtidig mener jeg at å kunne kjenne på hestens dagsform heller ikke er nok alene.  Dersom det står i programmet at man skal ta det rolig, bør man ta det rolig ? og ikke kjøre fortere enn planlagt fordi hesten virker pigg.

Det er ingen skam å ta det rolig nok.

VARIASJON OG RESTITUSJON

I treningen til mennesker, ser man at variasjoner og alternative treningsmetoder er viktig både fysisk og psykisk. Det SKAL være morsomt å trene. Dette må jo også gjelde for hest.  Å kjøre alle økter på bane, som noen gjør, tror jeg sliter på en hest psyke. Noen klarer det, men ikke alle.  Jeg tror også man kan variere med typer terreng samt både kjøre og ri. Og ikke minst variere distanser, tempo samt veksle både trav og gallopp. En glad hest presterer. En gjennomtrent hest presterer. En hest med psykisk og fysisk overskudd leverer.

Restitusjon er ekstremt viktig som skadeforbygger og det å ta til seg trening. Jeg sverger til rolig jogg som restitusjon på hesten pluss massasje, Energylight pluss behandlinger av osteopat. Jeg tror det er mye bedre med en aktiv og rask restitusjon som samtidig har en positiv aerob virkning til basistrening kontra stillestand på boks eller i luftegård med total hvile.

ER HESTEN LETTRENT?

Mange stiller seg spørsmålet om hvor lettrent en hest er. Jeg vil si at hesten er fire ganger mer lettrent enn et menneske. Hvorfor? Det har noe med gjennomsnittelig levealder å gjøre. Mens mennesker lever til de er 80 år, lever hesten til den er 20.  Som en tommelfingerregel har jeg tenkt at et års trening for et menneske tilsvarer 3-4 måneder for en hest dersom man har tilstrekkelig mengder. I mitt hode kan man derfor få gjort mye med en hest i løpet av et til to års trening dersom man jobber målbevist.

Så rent praktisk: hvor mye kan en hest trene? Sprangrytteren Geir Gulliksen trener sine hester hver eneste dag. Han traver tre dager i skogen, han trener dressur, sprang og lydighet. De beste hestene hans er mellom 12 og 16 år. Slik har de blitt trent i en årrekke. Så hvorfor kan ikke travhesten trenes like mye?

I vårt opplegg har vi middelmådige hester. Målet vårt er å få de bedre enn det de har vært med tidligere opplegg. Der har alle blitt skadet og har prestert dårlig før vi kjøpte dem. Vi trener fem til seks ganger pr. uke og samtidig har vi laget et opplegg som gir masse restitusjon og behandlinger ved at vi har et veldig godt støtteapparat rundt hestene.

I dette innlegget har dere kunnet lese noe om treningsfilosofien bak Razehorse.  I den neste bloggen skal jeg skrive litt om hvordan hestene har blitt trent så langt og de erfaringene vi har gjort. I tillegg vil jeg si litt om oppvarming før løp samt dopinreglene. I det siste punktet er det mye jeg ikke forstår.