hits

mai 2013

Stopp korstoget mot Erik Tysse

Jeg blir oppgitt over Dagbladets sportskommentator Esten O Sæther. Gang på gang skal han hamre inn i det norske folk at kappgjengeren Erik Tysse er en jukser. Gang på gang trekkes Tysse inn i saker som ikke er relevant. Nå må Sæther stoppe dette latterlige korstoget mot Erik Tysse som jeg for min del tror er utsatt for et direkte idrettspolitisk overgrep og er uskyldig. Sæther bør vurdere sin stilling som sportskommentator i Dagbladet.

Denne gangen klarte Esten O Sæther å trekke Tysse inn i diskusjonen rundt Petter Northugs nei til skilandslaget. Her blir Tysse brukt til å rakke ned på en annen kar han går i korstog mot: Olympiatoppens øverste sjef, Jarle Aambø. Saken er at Olympiatoppen hjalp Tysse under utestengelsesperioden mens Petter nå blir nektet hjelp og støtte fra Olympiatoppen og Aabø.

Hvis Sæther ikke har fått det med seg så er det himmelvid forskjell på disse to sakene. Sammenlikningen er på grensen til søkt. Tysse har så vidt til smør på maten mens Northug er mangemillionær med store fremtidige inntekter. I heldigste fall har Sæther misforstått, i verste fall vil han ikke forstå. Northug har selv valgt å stå utenfor og har penger nok til å klare seg sjøl samt bygge sitt eget støtteapparat. Tysse, som denne sesongen kjemper i toppen i verdenscupen, vil gjerne ha hjelp både fra Olympiatoppen og friidrettsforbundet. Skal han klare å satse på en lengre karriere, trenger han all den økonomiske støtte han kan få. Kappgang er en av verdens desidert dårligst betalte idretter.

Jo da, jeg kan se at det rent politisk sett ikke var lurt hvis Olympiatoppen ga Tysse hjelp under soningen av dopingdommen. Men rent menneskelig var det kanskje ikke så dumt likevel. Bevisene rundt Tysses dom er så vage og så usikre at han etter min mening burde vært frikjent på grunn av bevisets tilstand. Selv på en løgndetektor-test. scorer Tysse fullt hus på sannhet. Uten penger kunne ikke Tysse kjempe sin kamp mot en hel idrettsverden. Rent prestisjemessig for internasjonalt dopingarbeid kunne hans sak ikke underkjennes. Det ville vært en stor idrettspolitisk risiko for idrettsorganisasjonene. Eksperter fra en hel idrettsverden har stilt seg bak Tysse hvor mange av dem til og mener at Tysses dopingprøver er manipulert. Dette har IKKE gått Aambø hus forbi. Jeg liker at Aambø tar menneskelige hensyn og at han eventuelt tør å snakke de større midt i mot.

Men dette elementet tror jeg neppe at Esten O Sæther har fått med seg. Korstoget mot Tysse, som etter hvert har snudd til å bli latterlig, holder rent pressetisk ikke lenger mål. Korstoget mot Aambø er IKKE av så grov karakter som mot Tysse men har også sine mørke sider. Det hele er faktisk et spørsmål om Sæthers troverdighet og intigritet.

Spørsmålene er så til de grader relevante når man vet at Sæther i en årrekke har vært landslagstrener for et landslag i fotball. Han er på lønningslista til et særforbund i idrettsforbundet og tjener således to arbeidsgivere: NIF og Dagbladet. Når vi vet at NIFs generalsekretær ikke har hatt det beste forholdet til sjefen i Olympiatoppen, Jarle Aambø, kan det stilles spørsmål til Sæthers motiv. Generalsekretæren er jo i prinsippet Sæthers øverste sjef. Troverdigheten til Sæther blir således såpass svekket at han i sin helhet burde vurdere sin stilling i Dagbladet som kritiker av norsk idrett. Men Sæther forsvarer seg beinhardt. Da Aftenpostens sportsredaktør Bertil Valdehaug skrev en kommentar som så dopingsaken mot Tysse i et annet lys enn Sæther, ble han hånet som kunnskapsløs av Sæther. Jeg sier bare: At han tør!

Erik Tysse har sonet sin dom på papiret men tydeligvis ikke i praksis. Selv om han ligger som nummer to i verdenscupen i kappgang, blir han nå nektet økonomisk støtte av Norges Friidrettsforbund. Dette synes jeg er feigt av friidrettspresident Svein Arne Hansen & Co. Er de redde for krtikk fra Esten O Sæther og velger minste motstands vei med ofring av en person på veien? Til alt overmål har Tysses mangeårige trener,  Stephan Plätzer,  fått tilnærmet arbeidsforbud i Norge. Hvorfor? Han har da vitterligen ikke gjort noe galt enn å støtte sin svoger Erik Tysse i en sak som til de grader sår tvil om både dømmende og dømte part. For meg er hele saken tragisk på alle måter.

Men mest tragikomisk er korstogene til Esten O Sæther?

Han kunne dødd i grufulle smerter



Esko er nyoperert og neddopet...


Det var varmt. Han var tørst. Randselva. Flom. Iskaldt vann. Schæferen min, Esko, bøttet i seg litersvis med vann før jeg fikk sukk for meg. Plutselig begynte han å brekke seg. Ingenting kom opp. Magen var hard som murstein. Jeg skjønte plutselig at hunden var i livsfare. Han hadde blitt rammet av alle hundeieres skrekk: magedreining.

 

UNNA FOLK: Vi var langt unna folk. Og uten bil. Ved magedrining står det om minutter. Hvis ikke hunden får behandling raskt, dør den en meget smertefull død. Jeg ringte en kompis. Han var sju mil unna. Jeg ringte min ex-kone, Ann-Cathrin Hun slapp det hun hadde og kastet seg i bilen. Esko, min datter Julia, samboer Jenny, lille valpen og jeg gikk til nærmeste vei. Hunden hadde store smerter. Klarte nesten ikke gå. Ryggen var krummet. Skrittene korte.

Esko sammen med sin sønn, 4.5 mnd gamle Asko, sist lørdag. Fortsatt lykke...

 

Randselva. Vann! Esko bøttet i seg. Valpen også. Bare sekunder etterpå begynte Esko å brekke seg...



STRESSET: Jeg merket at jeg ble stresset. Høy puls og et ubehag med sterk følelse av utilstrekkelighet. Jeg visste at Esko, som for bare ti minutter siden var rimelig frisk og glad, bare hadde kort tid på seg. 10 minutter etter at min ex-kone ble oppringt, var hun på plass. Vi hadde 15 km til Ringerike Dyreklinikk. Det ble lange kilometer. Lørdag ettermiddag er søndagskjørernes vorspiel. Herregud folkens! Er det virkelig nødvendig å kjøre i 60 km/t i 60-sonen? En traktor dukket også opp i veibanen foran oss. Går det an? Sving til siden for svingende. Nå!  Høy puls. Stress. Hund som bærer tydelig preg av smerte. Det står om liv.

 

Nede på klinikken står de klare. En fyr med en annen syk hund blir grinete. Skjønner ikke helt hvorfor Esko blir prioritert før hans. Veterinærene må forklare. De prioriterer. Han forstår ikke. På en måte forstår jeg han. Hunden hans var også syk, men ikke så akutt som min. Adrenalinet flyter. Vi elsker jo dyra våre. Røntgen. Digitalt utstyr. Resultatet foreligger umiddelbart. Jeg hadde rett: magedrining.

 

OPERERES: -Han må opereres, sier veterinæren. Esko blir dopet ned. Jeg ser de bærer han inn på operasjonsbordet. Så kommer tårene. Pulsen min er fortsatt høy. Merker jeg er sliten. Tankene. Fortvilelse. Vil han klare det? Nå er han der i et annet rom. Jeg får ikke gjort noe. Følelsen av utilstrekkelighet er der igjen.

 

FLAKS I UFLAKS: Fra jeg så de første symptomene til han lå på operasjonsbordet tok det 35 minutter. Jeg har hatt flaks i uflaks. Først at min ex-kone, nå verdens beste venn, kunne komme med bilen på kort varsel. Dernest at det var folk på Ringerike Dyreklinikk med kompetanse. De hadde til og med ringt en kollega fra nabobygda med kirurgisk kunnskap om magedreing. Hun hadde vært i Hønefoss på shopping og kom til klinikken på 5 minutter. Tankene svirret. Hva om fyren med den syke hunden som allerede var der, ikke hadde ringt etter veterinær før meg?  Det hadde tatt for lang tid å få utkalt veterinæren i ei bygd hvor veterinærvakt bygger på frivillighet. Hva om veterinæren med spesialkunnskap tilfledigvis ikke hadde vært i Hønefoss på shopping? Det hadde rett vært for sent. Esko hadde dødd!

 

Noen holdt hånden over denne schæferen lørdag ettermiddag.

 

En masete valp på en hund som har vondt. Vi så plutselig at Esko ikke var sitt rette jeg. Magen begynte å blåse seg opp.


 

Esko klarte  operasjonen fint. Magesekken var dreid 360 grader men den var ikke skadet. Heller ikke milten. Hjertet hans jobbet knallhardt. Pulsen ville ikke gå ned på kompisen min. Han så plutselig så puslete ut der han lå med et rødt pledd over seg. Faren var ikke over fortalte de med kompetanse. 

 

-Jeg våker over han i natt. Gå hjem du nå. Hvis situasjonen forverrer seg, ringer jeg,  sa veterinæren. Hun så meg rett inn i øynene. Jeg skjønte at jeg burde dra hjem. Hvile. Håpe. Tro. Pulsen min var forstatt høy. Jeg klarte ikke å roe meg ned. SMS meldingene på kvelden var positive. Esko var stabil. Pulsen hadde gått ned mye. Jeg sovnet omsider. Utslitt. Redd. Ingen telefon kom. Takk Gud!

 

GÅTT BRA: For å gjøre en lang historie kort. Så langt har det gått veldig bra med Esko. Han er sterk. 100 sting i tre lag i buken vitner om et stort inngrep. I dag skal vi ned igjen på klinikken til undersøkelse. Jeg er positiv. Og tankefull. Er jeg rett og slett for soft til å ha hunder? Jeg er ikke likegyldig selv om jeg i perioder har hatt flere hunder i mitt eie. Jeg bryr meg. Gråter. Sørger. Viser glede når hunden har det bra. Men er det verdt det? Skal man virkelig engasjere seg så sterkt? En ting er gleden ved at hundene mine presterer når jeg har dem med på utstilling. Men det aller beste er når de er i pakt med naturen ute i skog og mark. Hvor de kan løpe fritt. Kose seg. Utfolde seg. Det gir meg den maksimale hundeopplevelsen. Nå var det naturen som påførte min hund en livstruende situasjon. Er det verdt tårer, stress, sorg, fortvilelse?

 

Dette tappet de fra Esko sin magesekk... 


BARE TULL? Jeg har venner som sier at mitt engasjement er bare tull. Det er bare en hund. Noen sa til meg søndag at jeg ikke burde brukt penger på operasjon og heller avlivet Esko. For å slippe utgifter og for å slippe problemer. Mulig de har rett, men jeg kommer aldri til å klare og se det sånn. Er de ikke en del av familien da? Eller bør de ikke være det?

 

Alle hundeiere vet at det er en risiko å ha hund. For de fleste setter det i gang et følelsesregister som for mange er sterkt. Jeg er nok en av dem. Det er grunnen til at jeg ikke lenger er så aktiv som oppdretter. Det er grunnen til at jeg ikke har så mage hunder som tidligere. Det skjer alltid noe med aktive firbeinte. Det er uungåelig. Og jeg lider med det. Men gledene er større enn lidelsene.

 

Dette er gjengen ved Ringerike Dyreklinikk i Hønefoss som reddet livet til Esko. Bildet er tatt dagen etter operasjonen. 


Ringerike Dyreklinikk vet også at ting kan skje. For bare et halvt år siden brant hele klinikken deres ned. De reåpnet på nytt sted for bare en måned siden. Til  dyras fordel kan de skilte med det siste av moderne utstyr. Normalt bor vi i Tyskland men er hjemme i Norge på pinseferie. Jeg er glad jeg var i Norge når dette skjedde. Og jeg er veldig glad for den behandlingen min hund fikk hos dyrekjære veterinærer. Det finnes andre klinikker i distriktet som har mer fokus på penger enn dyrevelferd. 

 

Så får jeg håpe at Esko blir restituert. Ingen garantier, men det ser lovende ut. Han blir hos min ex-kone. Hun er for meg Florence Nightingale. Det er en selvfølge at en hund med en så stor operasjon ikke tåler den lange reisen i bil gjennom hele Europa. Sa hun. Man skal lytte på kloke ex-koner. Jeg gleder meg allerede til å hente han. Esko skal aldri mer skilles fra familen sin?









Rooney må til Tyskland for å bli bedre

Vil Wayne Rooney lykkes utenfor England? Eksperter på øyene tror ikke det. Jeg er uenig. Problemet med britiske fotballeksperter er at de kun har øyne for egen liga og har for store tanker om hva som skjer i britisk fotball. Skal Rooney ha sportslig utvikling bør han uten tvil finne seg en tysk toppklubb.

-Han er uaktuell for oss, sier Mathias Sammer, sportsdirektøren i Bayern München. Det Sammer sier er nok riktig. De har akkurat robbet Dortmund for Mario Götze og har ikke bruk for en benksliter fra de britiske øyer. Om Rooney vil kunne tilføre Bundesliga noe mer enn PR-effekt på kort sikt er jeg i tvil om pr. dags dato. Men talentet til Rooney er udiskutabelt. Jeg tror han vil utvikle seg mye i Tyskland. Hva med Dortmund forresten? Rooney er ingen dårlig erstatter for Götze.

Rent sportslig tror jeg Wayne Rooney vil ha godt av å komme til en annen liga. I mine øyne har det vært noe udefinerbart trist over han som spiller de siste par årene. Han trenger inspirasjon. Og selv om ”hele verden” i Norge mener at Manchester United er det ypperste av hva man kan oppnå som fotballspiller på klubbnivå, bunner dette i nesegrus beundring for en liga som for lengst er tatt igjen og til og med forbigått av andre ligaer i andre land. Opp med øya folkens: Det finnes andre klubber og det finnes andre land som spiller glitrende fotball.

Manchester United blir heller aldri den samme klubben uten Sir Alex. Jeg er til og med av den bestemte mening at de burde funnet en annen manager enn David Moyes. Med den kontroversen Moyes og Rooney har hatt, støtter jeg Rooney hvis han har bestemt seg for å gå til en annen klubb – og aller helst prøve et annet land.

Wayne Rooney er 27 år. Man må være døv, blind og mindre begavet hvis man tror at han er ferdig som spiller. Men det er helt avhengig av hvor han går. Blir han i England, tror jeg han vil stagnere. Går han til fransk fotball og Paris Saint-Germain er det kun for pengene. Monaco har åpnet lommeboka i det siste men er et dårlig sportslig alternativ. Skal Rooney ha en utvikling som spiller tror jeg han rett og slett må velge en av de tyske toppklubbene. Hvorfor? Fordi det er i dette landet det på treningssiden skjer spennende ting om dagen. Det trenes planmessig hardt og mye. Det er alltid forbedringspotensiale for idrettsutøvere. Også for Wayne Rooney.

Problemet med Tyskland er derimot pengene. De betaler ikke så godt som i England, Spania og Frankrike men samtidig stiller de fleste tyske fotball-klubber med orden i regnskapet og solid økonomi. Man risikerer ikke å stå uten lønn når lønningsdag kommer. Bundesliga går så det suser. Foruten Bayern München er klubber som Dortmund, Leverkusen og Schalke helt i toppsjiktet hva gjelder økonomi og sportslig utvikling.

Selvfølgelig er det en mulighet at han kan gå til en spansk klubb. Her ligger det store penger for pengeglade fotballspillere. I Spania er jeg derimot usikker på om han virkelig vil passe inn i spillestil, liga og mentalitet.

En ting er sikkert. Den klubben som sikrer seg Rooneys underskrift (hvis han velger å forlate Man U) har ikke bare gjort et sportslig kupp men også et PR-kupp. Interessen rundt laget han eventuelt velger å gå til vil stige betraktelig. For tysk fotball tror jeg Rooney ville vært viktig. Med Rooney på tysk gress vil verden i enda større grad ville fått opp øynene for hva tyskerne driver med.

Wayne kan for øvrig ringe meg så skal jeg hjelpe han med tysken…

Total ydmykelse av engelsk fotball: to tyske lag spiller finale på Wembley. Og derfor taper Bayern

Jerome Boateng dynker Franck Ribery med øl i seiersrus over at Bayern München vant serien i Tyskland. Dette likte ikke muslimen Ribery og nå er de to spillerne fiender som ikke snakker med hverandre. (Foto: AFP)

Er det dette som får Bayern München til å tape finalen i Champions League mot Dortmund? Et ølglass rett i hodet på Ribery med Jerome Boateng som avsender? Når de to beste klubblagene i verden møtes må alt klaffe for begge lag. Også lagmoralen. Da kan ikke Franck Ribery og Jerome Boateng være fiender. Skal sløseri med verdifullt alkoholholdig drikke bli årsaken? Men det verste er den totale ydmykelsen av engelsk fotball når to tyske lag spiller en finale på Wembley.

Bildet der Boateng dynker Ribery med øl har gått verden rundt. Først: For et fantastisk sportsbilde. Dernest: For en dum gest.

Ribery, som har konvertert til islam, hadde sagt fra til lagkameratene at han ikke ville ta del i tyske øltradisjoner når Bayern kunne feire seriegullet etter at de slo Augsburg sist helg. Det ble ikke respektert. Boateng ga rett og slett fa… i hele greia. Og helte litervis av skummende øl i hodet på Ribery.

DUMT: Om det er dumt rent religiøst skal jeg ikke uttale meg om. Men det er fryktelig dumt rent sportslig. Når Ribery foran en storfinale går så knallhardt ut mot en lagkompis med utsagn om at han ikke kommer til å snakke med Boateng igjen, gjør dette noe med lagmoralen. Og dere kan være sikre på at luringen Jürgen Klopp gnir seg i henda. Alt som kan forstyrre den indre ro i et lag er gode nyheter for motstanderen.

HVEM BLIR SATT UT? Hva betyr det for et lag internt når medspillere ikke kan snakke med hverandre? Mye. I alle fall når vi snakker om så sentrale spillere. Spørsmålet er vel om ikke Heynckes velger å sette ut en av dem for å slippe dette problemet. Hvis den godeste Jupp må velge, setter han ut Boateng som jeg personlig har sett i det grinete hjørnet tidligere. I en kamp mot Hannover for to år siden ble han utvist og Bayern tapte mot Hannover etter at Moa hadde satt en straffe. Vi som tilfeldigvis sto i mixed zone da Boateng kom inn i garderoben etter utvisningen måtte dukke for flyvende fotballstøvler. Men Ribery i storform er mer verdt for laget enn en impulsiv ølkaster. Får de ikke vasket håret og rensket luften ganske snart, sitter en av dem på benken.

YDMYKELSEN AV ENGELSK FOTBALL: Når det er sagt skal vi snart være vitne til den totale ydmykelsen av engelsk fotball på mange tiår. Hva kan vel være verre for engelskmenn enn at to tyske lag spiller om Champions League trofeet på selveste Wembley stadion i London? Bayern München har i en årrekke vært fotballfiende nummer en for engelske klubblag. Dette er jo den totale hevn siden Chelsea spillemessig ufortjent vant over Bayern München i fjorårets superfinale på tyskernes egen drømmearena, Allianz. Atpåtil etter en straffekonkurranse!!! Jeg var der, så det – og kjørte hjem skuffet. Ikke fordi jeg er storfan av Bayern München men fordi jeg er fan av tysk fotball. Nå er det Tyskland sin tur hvis noen skulle være i det minste tvil. Noen ting er selvfølgelig!!!

I den kommende kampen banker hjertet mitt for Dortmund. Det er et eller annet udefinert med de gulsvarte som jeg liker. Å være tilstede under en kamp på Dortmund sin hjemmearena er en opplevelse. 81.000 tilskuere på tribunen er stort. Og når du atpåtil har muligheten til å stå på indre bane, slik jeg har hatt, er det en opplevelse selv for de av oss som har sett litt aktiv idrett de siste årene. Men min største grunn til at jeg har på meg gul-svart topplue under kampen er at min favorittspiller i Tyskland kan bli en av hovedbrikkene til å slå storfavoritten Bayern München. Jeg er nemlig en Marco Reus-fan.

STJERNA: I fjorårets sesong var han storstjerna på Borussia Mönchengladbach. Han bøtta inn med mål og sendte lissepasninger til medspillerne så de kunne putte på flere goaler. Marco Reus alene sendte Mönchegladbach til Europacup-spill. Dessverre kom ikke Håvard Nordtveits lag seg videre til sluttspillet i år. Men hadde Reus fortsatt spilt i klubben hadde laget kommet lengre. Å erstatte en slik spiller er neste umulig. Både sportslig og økonomisk.

At naboklubben Dortmund ville kjøpe Marco er jeg ikke det minste overrasket over. Tenk dere følgende trio på topp: Lewandowski, Götze og Reus. Drømmerekka er for meg en åpenbaring. Legg merke til Reus inne i feltet. Han er ekstremt flink til å gjøre seg pasningsmulig, han leser spillet i flere trekk fremover og plasserer seg ditto, han er enormt god teknisk, han er rask – og han har en ekstremt presis pasningsfot. I en alder av kun 24 år(31.mai) er han for meg den spilleren som kommer til å dominere tysk klubb og landslagsfotball fremover. I fjor ble han kåret til Årets Spiller i Tyskland. Marco Reus er selve beviset på målbevisst satsing på unge spillere i Tyskland de siste 10 år.

BESTEVENNER: Marco er for øvrig bestevennen til Håvard Nordtveit. Jeg var så heldig å få lage en reportasje med de to for et drøyt år siden mens de fortsatte spilte sammen i Mönchengladbach. Jeg møtte en ydmyk og grei kar med begge beina godt planta på jorda. Ikke så lett å holde seg der nede når man blir bejublet av 81.000 tilskuere på den enorme stadion i Dortmund. Men Marco bryr seg ikke. Han er seg sjøl. Han og Håvard er fortsatt bestevenner suksessen til tross. Jim Solbakken, Nordtveits agent, viste meg en SMS Marco hadde sendt til Håvard – og hvor Marco ba Håvard fortere enn svint komme seg over bygrensa til Dortmund. Håvard er en klok mann. Han vil heller være stamspiller på Mönchengladbach en sesong eller to til istedenfor å slite benken i perioder i Dortmund. Det er uten tvil mer vanskelig å komme inn blant de 11 i Dortmund enn i den noe mindre naboklubben. Men at Håvard er god nok for laget er ikke Marco det minste tvil om. Kanskje vi får se Nordtveit på et av verdens beste lag allerede neste sesong?

Uansett blir dette ren spekulasjon i Nordtveits fremtid.

DORTMUND VINNER: Jeg er derimot mye mer sikker på at Dortmund vinner Champion League-finalen. Reus putter to, Gomez ett etter å ha blitt byttet inn litt ute i annen omgang. Det blir 2-1 til Dortmund rett og slett fordi det fremste trekløveret til Klopp er så mye mer sultne på seier enn seiersvante snobber fra Münchens beste vestkant.

Ute i gatene vil man garantert høre jublende tyskere som feirer uansett hver som vinner. Selv ikke under 2.dre verdenskrig klarte tyskerne å innvadere London. Men akkurat denne kvelden er de i førersetet og kan endelig  briefe med dårlige engelskkunnskaper og et trofe´som vil havne i et tysk utstillingsmonter uka etter. Engelskmennene? Ja, de drikker Coca Cola på puben og mimrer om Solskjær og en ubetydelig straffekonkurranse for et år siden. :)

God fornøyelse!

 

 

Skal Gaute Ormåsen redde gatehund i Thailand?

Er det riktig å redde gatehunder i andre land å ta dem med til Norge? Hva skal seire? Følelsene eller fornuften? Artisten Gaute Ormåsen har kommet i en slik situasjon. Han skrev følgende på sin Facebook Profil lørdag:

“I det jeg setter meg på scooteren, hopper en av de mange løshundene opp og setter seg der jeg tenkte å plassere beina. Jeg lar den sitte på til hotelet, den følger meg til døra, jeg gir den vann. Nå sitter den utenfor døra og vil inn! Hva gjør jeg? Tror den vil ha meg som ny bestekompis.. Og jeg som elsker hunder og hater goodbye's!.. — på Lamai Beach, Ko Samui" 

Profilen hans er full av kommentarer om folk som lovpriser det Gaute har gjort. Han blir på det sterkeste anbefalt å ta med hunden hjem. Jeg skjønner det. Men er det lurt?

Hver dag leser jeg historier om mennesker som faller for gatehunder. Jeg forstår dem godt. Å redde et liv, enten det er dyre- eller menneskeliv, er noe av det sterkeste en person kan gjøre.

Jeg er en sterk forkjemper for dyrevelferd og er opptatt av at hunder skal ha det godt. Likevel skal det kan ikke stikkes under en stol at løshunder er et stort problem i mange land – og at de som blir reddet fort kan bli et problem her hjemme. Jeg har sjøl blitt forfulgt av en flokk da jeg løp eg en tur på kanariøyene. Det var ingen koselig opplevelse. At de kan være farlige er en ting. Men de kan også være bærere av sykdommer som vi ikke har i Norge.

Og nettopp her ligger mye av problemet. Reglene for innførsel av hunder fra utlandet er ingen bombesikker løsning for at hunder som blir innført til Norge ikke bringer med seg smittbare sykdommer selv om reglene blir fulgt. Norge har en hundestamme som er relativt frisk i forhold til andre land. Når vi snakker om Asia eller enkelte land i Øst Europa  finnes det sykdommer som, hvis de sprer seg, kan ødelegge mye av det Norge via strenge regler har bygd opp gjennom mange år.

Et annet moment er miljøet. Ikke alle gatehunder vil finne seg til rette i et hjem i Norge. Husk at disse hundene er vant med å streife og de er vant med å klare seg selv. Friheten de har kan være vanskelig å takle i "fangenskap" i Norge. Ei heller er det lett å være hundeier. Det krever kunnskap og ikke minst tid til å ta seg av hunden. Det er ikke til å stikke under en stol at mange rett og slett ikke passer til å ha hund. Den største feilen mange gjør er at de tror hunden er et menneske og behandler den deretter.

Så er det følelsene da. Å se en hund som lider gjør veldig vondt for de av oss som er glade i dyr. Jeg er ikke engang i stand til å se et bilde av mishandlede hunder på nettet eller aviser før jeg blir kvalm og tårene kommer. Jeg er et typisk mannlig sippetryne for å si det på godt norsk. Jeg har derfor ingen problemer med å forstå de som vil redde disse hundene.

Likevel vil jeg mane til stor forsiktighet. Man løper en stor risiko med tanke på andre hunder i Norge. Det kan fort bli en skjebnesvanger avgjørelse.  En ting er at disse hundene blir tatt til Norge og får et kjærlig og godt hjem. En helt annen sak er når folk begynner å avle på dem ”fordi de er så snille”. Da faller jeg av i følelsesregisteret mitt. Det er totalt uansvarlig – både for eventuelle valper og avkom som kan bære med seg arvelig lidelser i stor skala. Vi vet jo overhodet ingenting om disse hundene som kommer til Norge.

Hva skal så Gaute gjøre? Skal han ta med seg hunden eller skal han la den være. Det aller beste han kan gjøre er uansett å ta kontakt med Mattilsynet for å få gode råd hvis han vurderer å gi hunden et hjem i Norge. Det er nemlig ikke så enkelt å importere en hund fra land utenfor EU.

Hva ville du gjort? Ville du gitt hunden en kjærlig hjem eller ville du latt den bli? Og hva synes du om at norske organisasjoner nå organiserer arbeidet med å redde utenlandske gatehunder?

Jeg vet bare en ting. Dette er vanskelig.

Kutt ut russefeiringen - for godt!

Før var russetiden en honnør til de som kunne få seg mer enn sju-årig folkeskole. Nå har det blitt komikveld for folket hvor det går for langt med idiotisk festing og pengebruk. Ikke bare fordi at russen selv bruker enorme mengder på russebusser og festing, men også fordi det koster samfunnet mer enn det smaker. Er det på tide at russefeiringen avskaffes?

Før jeg svarer på det, la meg si litt om russefeiringens tradisjon. Russemarkeringen har tradisjon helt tilbake til 1700-tallet. På den tiden var det ikke universitet i Norge og nordmenn måtte studere ved "Universitas Hefniensis" som var Københavns Universitet. For å få tilgang til disse universitets-studiene måtte man bestå "examen artium". Ordet "russ" er en forkortelse for det latinske navnet "cornua depositurus" - som på godt norsk betyr "å legge fra seg hornene". Etter å ha bestått examen artium kunne man således kalle seg student.

Den nåværende norske russetradisjon skriver seg fra året 1905 da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i datidens Kristiania, nå Oslo. I 1916 ble de blå russeluene innført av elever ved Oslo Handelsgymnasium (økonomi).

Tradisjonen med egne russebiler oppsto omkring 1950. Dengang ble åpne biler fra 1920-tallet foretrukket og ble først og fremst brukt som paradekjøretøyer i russetoget på 17.mai. Russefeiringen helt frem til 1980-tallet gikk relativt rolig for seg. Men nå har det bare ekspoldert i pengebruk og vill festing. Samtidig har det gått inflasjon i russefarger: Vi har rød, blå, svart, grønn, oransje og rosaruss.

Mest av alt har det gått inflasjon i å koste samfunnet unødvendige penger som kunne vært brukt til helt andre formål enn å passe på russen.  Det er også hevet over enhver tvil at overdreven russefeiring rett og slett ødelegger karakterer og skolegang for  mange russ. Hva er så vitsen? I tillegg blir russetiden preget av bøllene, de som tror de kan gjøre hva de vil når de vil. Utskuddene får mulighet til å boltre seg og ødelegger for de som virkelig kunne hatt glede av  russetiden. Her er en link til en reportasje i Dagbladet. Dette er bare et eksempel på de oppslagene media har hatt om russen de siste årene.

Link til Dagbladet om russebråk...

I dagens samfunn er det ikke så gromt og unikt lenger at man har gått 12-13 år på skole. Det er både nødvendig og særdeles vanlig med en utdannelse for å komme seg ut i et yrke. Samtidig er skolegang et politisk virkemiddel for sysselsetting av ungdom.

Jeg mener derfor at russefeiringen for lengst har gått ut på dato og at symbolverdien er borte. Det er på tide at samfunnet kommer seg et hakk videre og slutter dette tullet.

Krise for skiforbundet hvis Petter går

Petter Northug kan snu ryggen til Skiforbundet og gå baklengs over mål. Det vil bli problemtaisk både for Skiforbundet og for Olympiatoppen. (Foto: Lasse Evensen)

Hvilke konsekvenser har det for Petter Northug Jr. om han velger å stå utenfor Norges Skiforbund?  Det vil utvilsomt ha store økonomiske og idrettslige konsekvenser både for Petter Northug OG for skiforbundet pluss Olympiatoppen. Vil det gjøre han til en bedre skiløper? Og vil skiforbundet lide mer enn de vil innrømme? Jeg tror svaret er JA på begge spørsmål.

BOIKOTT: Tidligere år har vi sett at Norges Skiforbund har boikottet utøvere som har valgt å stå utenfor landslagsgruppen. I dagens idrettsvirkelighet kan ikke skiforbundet lenger gjøre det uten å bli utsatt for en massiv kritikk. Petters PR-apparat vil gå bananas i pressen og jeg tror samtidig at han vil få en del støtte i den norske befolkning hvis så skulle skje. Vi snakker nemlig om mannen som nordmenn elsker å hate for så å elske igjen: Petter Northug.

SKIFORBUNDETS SPONSORER: Utvilsomt har flere av skiforbundets sponsorer gått inn med midler nettopp for å assosiere seg med trønderen. Vil de fortsette med det hvis Petter velger å stå utenfor? En ting er at han må gå med landslagsdrakten når han skal representere Norge i mesterskap og verdenscup. Sponsorerene til skiforbundet vil således få i posen men ikke i sekken. Utover det har han nemlig ingen forpliktelser ovenfor skiforbundets sponsorer. Til og med bildet av han vil bli fjernet fra den nye smøretraileren.

FLERE STJERNER: Dog skal vi være klar over en ting: Skiforbundet har ikke bare ei stjerne. De har Therese Johaug og Marit Bjørgen også – og begge disse scorer like bra eller bedre på populærstatistikken enn det Petter gjør. Likevel er det Petter som får mest oppmerksomhet. Det kan ikke være så mye tvil om akkurat det. Han er gullkalven til norsk langrenn – og det vet han så inderlig godt. Petter har ikke mange år igjen som aktiv, kanskje han til og med vurderer å gi seg etter kommende sesong. Skal han da kritiseres for at han ønsker å melke markedet? Det kan være nå eller aldri.

Foto: Lasse Evensen

MOT SAMFUNNET: Men midt oppe i dette skal Petter Northug kjempe mot et samfunn som bare gradvis aksepterer utskuddene. Norge er et spesielt land og nasjonalfølelsen er stor. Skisporten ligger i nordmenns hjerter. Jeg tror ikke hovedtyngden av befolkningen vil like at han vender ryggen til landslaget verken økonomisk eller sportslig. Landet har vært styrt av sosialister i mange år og da skal man ikke ha for mye fokus på penger uten at folket reagerer. Petter kan fort bli kritisert for å være grisk, en særdeles negativ karakteristikk i Norge. Selv om det nok har skjedd en politisk vridning mot høyre i det norske samfunnet, er det fortsatt upopulært å snakke om idrett og penger. Derfor er det særdeles viktig for Petters PR-apparat at de klarer å vinkle dette inn mot det sportslige – og at han, ved å gå ut av landslaget, vil ha større sjanse til å vinne gull i OL samt dominere VM i Falun i 2015. Da KAN det bli akseptert, men samtidig kan Petters image kan stå for fall.

BEST HOS OSS: -Petter satser på OL, Tour de Ski og verdenscupen i prioritert rekkefølge. Det beste sportslige tilbudet får han hos oss, sier langrennsjef Åge Skinstad. Åge vet hva han prater om, men de private langdistanselagene viser at det går an med en privatsatsing og samtidig ha suksess. De private lagene har riktignok ikke verdens største smøretrailer, men de har stor treningskunnskap og ikke minst den internasjonale interessen.

Jeg tror derfor at Åge Skinstad delvis har rett. I Norge i dag, er det ingen som kan gi et bedre sportslig tilbud over tid enn landslaget. Samtidig vil jo Petter med et nytt opplegg få midler til å sette sammen et støtteapparat som er spesialtilpasset kun for han. Det får han IKKE ved å være på landslaget. Vi så opptakten allerede sist sesong da Petter reiste rundt med en egen buss i Tour de Ski. I Petters verden er det jo det beste for han som teller, ikke for de andre. Jeg synes ikke vi skal klandre han for det. Vi snakker jo tross alt om enkeltmannsidrett.

UNIKE PETTER: Petter Northug er unik. Unik fordi han ikke er typisk norsk i tankegangen. Gutten har en vinnerskalle som gjør at han hele tiden er på utkikk etter avgjørende detaljer. Allerede før fjorårssesongen oppholdt han seg mer i høyden enn de andre løperne. På mange måter er han en ensom ulv som velger å gå sine egne veier. For de som ønsker å skape et lag er det alltid en utfordring å holde på slike personer – og kanskje en enda større utfordring å ha de på laget. Når jeg sier at Petter ikke er typisk norsk, betyr det at norsk idretts filosofi med stø kurs anlagt av Olympiatoppen nettopp er å samle enkeltutøvere i lag for at de i fellesskap skal bli enkeltvis bedre. Spesielt innenfor vinderidretter har dette vært en ubetinget suksess. Ikke bare i langrenn men også alpint, hopp og skiskyting.

STORE KONSEKVENSER: Sett med bakgrunn i dette kan Petters utspill møte uvilje i mye sterkere grad enn det som kommer til uttrykk i media i disse dager, både hos Olympiatoppen og hos skiforbundet. Det blir en trussel mot det bestående, ja faktisk hele fundamentet for norsk toppidrett.

Hva slags valg har Norges skiforbund nå? Jo, vil de beholde Petter i landslaget må de matche Petters økonomiske tilbud som han vil få ved å stå utenfor samt gi han den maksimale idrettslige frihet som han ønsker. I tillegg må det sportslige tilbudet fra skiforbundet være MYE bedre enn det han selv klarer å få til. Dette byr, mildt sagt, på en del utfordringer for skiforbundet. Jeg kan ikke se at de kan klare det uten å bryte med mange av de interne prinsippene de har.

Foto: Lasse Evensen

BEDRE? Til slutt: Blir Petter Northug en bedre skiløper av å stå utenfor? Ikke uten at han får satt sammen et veldig bra støtteapparat med folk som ikke ubetinget er hans ja-mennesker. Han trenger folk med baller, som tror på det de kan, som har mot til å si fra hvis de mener hans utspill og forslag ikke er gode nok. Får han tak i disse personene, tror jeg han kan utvikle ytterligere som langrennsløper. Skal han kun ansette tjenere, kan dette fort bli komikveld.

ØKONOMIEN AVGJØRENDE? Blir økonomien avgjørende? Jeg tror ikke Petter er så dum at han kun har fokus på økonomien selv om det er et menneskelig trekk å bli lokket av mye penger. Hvis han ser at det sportslige kan utvikles samtidig som han vil tjene mer penger på det, tror jeg han vil forlate landslaget.

LIDER SKIFORBUNDET? Vil skiforbundet bli skadelidende? Utvilsomt ja. Grunnfilosofien vil slå sprekker og dette vil åpne muligheten for andre som har tenkt tanken men som ikke har hatt mot til å gjøre det. Dog er det bare Petter pr. dags dato som kan ta slike steg siden han er i en unik posisjon. Med en Petter Northug utenfor landslaget vil dette på sikt skape uro hos skiforbundets sponsorer og det kan føre til tap av sponsormidler. I tillegg kan det slå begge veier rent sportslig for de gjenværende utøverne på laget. Enten ved at de skjerper seg ytterligere og hever nivået for å slå Petter i en ren hevnaksjon – eller at de i underbevisstheten mister litt av den inspirasjon som Petter med sin innstilling kan tilføre sine omgivelser. Samtidig har jo skiforbundet et breddeansvar og signaleffekten av at den store stjerna forlater skuta vil utvilsomt bety at egoismen i større grad vil synes på langrennsarenaen. Espen Graff, skiforbundets kommunikasjonssjef, vil utvilsomt få en stor og vanskelig jobb de neste årene skal han dempe ringvirkningene av det som nå kan være i ferd med å skje.

Summa sumarum tror jeg at dette kan bli bra for Petter Northug jr. men at det kan ha store konsekvenser for Norges skiforbund og langrenn generelt. 

Heynckes overtar etter Sir Alex

Kun en mann kan ta over etter Sir Alex ferguson. Det er Jupp Heynches. Det vil bli et løft for fotballen på øyriket.

Mens Engelsk fotball har slitt med fremgangen, har tysk fotball utviklet seg enormt på de siste ti årene, ikke minst på treningsfronten. Tyskerne har utviklet egne spillere og samtidig kommet enormt langt på treningsfronten i forhold til nasjonaer som Spania og England som tidligere hadde høyere nivå på sine ligaer. Men ikke nå lenger…

Jupp Heynckes har hatt enorm suksess med Bayern München. Men ikke bare han. Dortmund beviser også at det foregår positive ting i tysk fotball - ikke minst på trenersiden. Jürgen Klopp beviser at selv det nest beste laget i Tyskland også er det beste - eller det neste beste - i Europa.

Med Jupp Heynckes på laget vil Manchester United får en trener med alle kvaliteter: Taktisk og treningsmessig. Bare en ting har han mindre av  i forhold til Sir Alex: Karisma. Men trenger man det for å være trener?

Jeg ser ingen andre akkurat nå som kan overta for Sir Alex. Og hvis det skulle være noen andre, måtte det være Jürgen Klopp, men nei: Det blir Jupp heynckes.

Og i så tilfelle har dette vært planlagt en stund. Heynckes har sagt at han vet hva han skal gjøre når han er ferdig i Bayern. Da er timingen rundt Sir Alex sin avgang rimelig god.

Josef "Jupp" Heynckes er født i Mönchengladbach 9 mai 1945.  Han spilte også mesteparten av sin karriere i Mönchengladbach som aktiv spiller. Jupp har vunnet Bundesliga fire ganger og han vant EM i 1972 og VM 1974 med det tyske landslaget.  Han spilte hele 385 kamper i Bundesliga, scoret 220 mål og han har spilt 39 landskamper for Tyskland. Som trener har han i åtte sesonger trent moderklubben Mönchengladbach på 80-tallet, han trente Bayern München i to år fra 1989-1991, han har vært trener i Eintracht Frankfurt . Deretter har han trent spanske og portugisiske toppklubber som Real Madrid, CD tenerife, Athletic Bilbao samt  Benefica. Etter karraieren i syden var han trener i Mónchengladbach og Schalke 04 før han var innom Bayern München for annen gang i 2009. Deretter var han to år i Bayer Leverkusen før han igjen skapte dagens Bayern München fra 2011-sesongen.

Sponser Heineken forbudt hundekamp?

Hundekamp med Heineken-reklame? Eller bare en tilfeldighet? Bildet sirkulerer i disse dager på Facebook og fordømmes over en hel verden.

I Asia kaller de det hundesport. Vi kaller det dyremishandling. For meg som dyreelsker er dette bildet noe av det verste jeg har sett. Ikke bare fordi jeg ser mennesker som fryder seg over hunder som lemlester og dreper hverandre. Men mest av alt fordi hele er arenaen dekket med Heineken reklame! Kan det virkelig være slik at Heineken har sponset hundekamp i Asia? Tilsynelatende ikke...

I Norge er alkoholreklame forbudt. Heineken har derimot full mulighet til å reklamere for sine produkter i andre land i hele verden hvor alkoholreklame er lovfestet. De har i de siste årene blitt store på sponsing av internasjonal idrett.

Etter sigende er bildet tatt i en nattklubb i Mongolia. I følge linker på nettet skal dette ha funnet sted en eller annen gang i 2011, altså for to år siden.

Hvis dette er et arrangement som er sponset av Heineken bør det sporenstriks bli en total internasjonal boikott av varemerket og alle samarbeidspartnere innenfor sport/idrett samt kultur som får økonomiske midler av Heineken bør, uavhengig av avtalens størrelse, trekke seg fra alt samarbeid. En eventuell sponsing av hundekamp er på alle måter totalt uakseptabelt uavhengig av hvor det er i verden.

Men heldigvis ser det ut til at det ikke henger slik sammen. Heineken skal ha gått ut med en beklagelse i etterkant av dette bildet. En forvirret nattklubbeier skal visstnok av eget initiativ ha hengt opp reklamen i lokalet uten godkjenneelse fra Heineken. Likevel sendes dette bildet rundt på Facebook over hele verden og fordømmes av titusner av mennesker hver eneste dag.

Selvfølgelig er dette ødeleggenede for varemerket Heineken - og viser samtidig den makten som sosiale medier har fått. Siden bildet fortsatt sirkulerer hyppig på Facebook, mener jeg at Heineken ALDRI, med tanke på sit egget rennome, må slutte å benekte dette bildet.  Ja, jeg mener sågar at der hvor varemerket Heineken uskyldig har blitt koblet til kommersiell hundekamp, har de en moralsk plikt til internasjonalt å gå ut med både en beklagelse, en fordømming av det som skjer samt å bruke deler av sin inntjening til å jobbe mot denne formen for hundesport, les: dyremishandling. De bør legge krefter i å synes i fordømmelsen av sådanne aktiviteter.

Bildet er hentet fra Facebook og det har vært i sirkulasjon helt siden desember i fjor. Her er svaret fra Heineken.

http://www.snopes.com/photos/advertisements/dogfight.asp

Jeg slutter ALDRI å forundre meg over menneskers grufullhet mot dyr. I enkelte samfunn er det akseptert som underholdning og fornøyelse. Jeg kan bare ikke forstå det.