hits

mai 2014

Jeg blir kvalm av Coops hersing med Petter Northug Jr

Petter Northug Jr. er fange i sitt eget kaos og han har skapt det sjøl. På den ene siden har han Coop som totalt bestemmer og herjer med idrettskarrieren. De bygger fremtidens samarbeid på rene trusler med påfølgende krav om hvem som skal være manager(forhandlingspart), trener og generelt støtteapparat. Jeg blir kvalm av hvordan Coop takler denne saken. På den andre siden har vi Norges Skiforbund som, via sine rigide regler, vingeklipper Petters private sponsormuligheter. Petter Northug Jr er ikke lenger idrettsutøver. Han er en kommersielt fanget fyllekjører i sitt eget kaos. Dette kan da umulig gå bra?

En ting er at Petter har kjørt i fylla, smadret en bil, satt eget og andres liv og helse i fare. Gjerningen er forkastelig men IKKE utilgivelig. Men det som skjer rundt han nå må da vitterligen gå på helsa løs for Petter Northug Jr?

Jeg har aldri, jeg gjentar ALDRI, etter å ha jobbet som journalist med toppidrett i 25 år, sett makan til oppførsel og styring fra en sponsor som det Coop oppviser nå.  De opptrer i ren diktator-stil, fronter stilen tydelig i media, forteller åpent hva de snakker med Petter om i personlige møter, og har en stil som irriterer mer enn den reparerer. De opptrer som moralens voktere med en klar pr-strategi hvor de gir inntrykk av at de sitter med kompetanse både kommersielt og sportslig. Mulig de har kommersiell forståelse, men som livsstils-coacher, idrettspsykologer, trenerkompetanse og som moralister kommer de til kort. Kan de ikke rett og slett bare trekke seg og bli ferdig med denne saken? Sorry Coop, men jeg blir faktisk  kvalm av dere.

Det er greit at Petter har gjort det han har gjort, men hvordan i hule heiteste finner han seg i å bli herset med på denne måten? Det er måte på å legge seg flat. Betyr disse skarve millionene mer enn idrettskarrieren? Petter: kutt avtalen med Coop. Ikke finn deg i det. I den grad du kan miste mer troverdighet, gjør du det i alle fall her.

På den andre siden har vi Skiforbundet som legger opp til regler som i prinsippet nekter Petter Northug å utføre sitt arbeid internasjonalt hvis han ikke går med på deres regler. Jeg forstår alt det der med interessekonflikter, sponsoroppmerksomhet og andre argumenter. Men å nekte folk å jobbe hvis en utøver ikke følger skiforbundets regler, stiller jeg meg tvilende til. Her ligger det en juridisk nøtt som KAN bli prøvet for en domstol. I så henseende er jeg særdeles usikker på om en dommer vil dele skiforbundets regelsetting.

Når det er sagt: Skiforbundet stilte virkelig opp for Petter når det smalt. De gjorde det til tross for at de ikke hadde noen forpliktelser til det. De var faktisk av de første han kontaktet - og de stilte opp for han. Skulle bare mangle. Han er jo i skiforbundets familie samme rakkeren hva som blir sagt. Og nettopp her ligger kanskje svaret:

Selv om jeg er en tilhenger av private lag og at jeg tror at dette er et flott supplement til skiforbundets eget opplegg, mener jeg faktisk at Petter nå bør returnere til sin egen familie, til skilandslaget. Han bør ikke og må ikke la seg true og dikteres av Coop til å gå for opplegg som vil ødelegge idrettsgleden. En sponsor må aldri få en slik makt over utøverne. Akkurat nå ser det ut til at hodet fylles av utenomsportslige ting, og selv om det blir mange treningstimer i uka på Petter, er og blir dette en dårlig kombinasjon for en eliteidrettsutøver.

La en ting være klart: Uten gleden i arbeidsoppgavene, kommer Petter ALDRI tilbake på toppnivå. Han må innse at han ikke lenger er Norges mest attraktive  sponsorobjekt men at han kun er Norges mest attraktive medaljekandidat til internasjonale triumfer. Og slik ståa er akkurat nå, har jeg blitt overbevist om at landslaget er det rette for Petter. Systemet, opplegget, støtteapparatet ligger der og venter. Han slipper å finne nye folk og bruke tid på uvesentlige ting. Han trenger og får ro. Så for pengene komme i annen rekke.

Får lyst til å gi Petter en skikkelig gutteklem

Hørte på TV2 intervjuet med Northug. Glimrende journalistisk arbeid med direkte spørsmål verbalt gjort med omtanke og medfølelse. Jeg både ser og hører et menneske. Det var egentlig på tide...

Jeg får vondt av Petter. Får lyst til å gi han en klem. En skikkelig medfølende gutteklem. Han er vel den eneste fyllekjøreren i landet som har måttet stille opp på denne måten. Det er prisen man betaler ved å være superstjerne i lille Norge. 

 Jeg håper bare han forstår hva han har gjort, at han lærer, at den tøffeste vinnerskallen i Norge kan bevilge seg det privilegium å bli mer ydmyk og meneskelig - og at dette faktisk handler om mye mer enn å "komme tilbake". Til syvende og sist er ikke det det viktigste nå, Petter.

 Jeg er ikke i en posisjon hvor jeg kan dømme, men jeg kan forstå. Forstå hans reaksjon, panikk, flukten. Plutselig ble Petter Northug et menneske. Dumskapen som alkohol og andre rusmidler fører med seg gir ingen relavante unnskyldninger for noe som helst. Men jeg kan forstå og jeg kan føle. Jeg kan føle sympati eller håpløshet uttrykt i fordømmende ordlag. Joda, jeg er avholdsmann og har nulltoleranse for dumskap utført i fylla. Men samtidg er du, jeg og alle vi andre mennesker - bare enkle mennesker. 

 Derfor: Det viktige for meg blir derfor ikke om Petter "kommer tilbake" som verdens beste skiløper. Det er irrelevant og har ingen annen verdi enn selvdyrking og kommersiell tilfredstillelse. 

 Det viktige for meg er jo om han går ut av dette som et bedre og klokere menneske med intern visshet om at det er det som virkelig teller mer enn gull og heder. Medaljer og titler får i så tilfelle både han og vi ta som en ren bonus. 

 Dessverre  vil alle hånlige gni seg i hendene og smile selvsikkert i grådigheten over en annen persons sportslige tragedie HVIS han ikke lykkes med ski på beina i årene som kommer. Sånn fungerer ondskapen hos oss mennesker. Da er det bare Petters indre og godartede styrke som vil gjøre han til en mester uansett hvordan skiene glir. 

 Jeg sender derfor Petter Northug positive tanker i kveld med ønsker om alt godt. Det hadde jeg IKKE trodd jeg noengang skulle gjøre da jeg sto med snø til livet utenfor ei brakke i et febrilsk forsøk på å få noen ord ut av han under Tour de Ski for noen år siden. Dengang han behandlet pressen som rådyr i dyp snø. Men nå gjør jeg det - sender han positive tanker -  i ren medfølelse. Jeg er usikker på om noen av de andre kolleganene mine i dypsnøen gjør det samme...

 Du trenger ikke komme tilbake, Petter. Du trenger bare å bli litt sånn som oss andre. Og hvis du kommer til å gå fort på ski, er det bare fint.