hits

juli 2013

Dette er latterlig, HBK

Hva er det Hønefoss Ballklubb tenker på? Styreleder Terje Raastad påstår hardnakket i lokalavisen Ringerikes Blad at klubben ønsker å forlenge avtalen med trenerduoen Leif Gunnar Smerud og Pål Arne Johansen. Nå går investor, sponsor og mannen som får HBKs hjerte til å banke, Aage Thoresen, ut og sier at trenerne skal få fortsette ut sesongen men at de må levere resultater. Til orientering Raastad og Thoresen: Smerud og Johansen har ikke levert resultater på to år!!!!!

HBK ligger på nest siste plass på tabellen. I fjor ble de reddet av fotballforbundets snillisme ved at de fikk tilbake et poeng de hadde mistet.  Hvilke underverker skal Smerud og Johansen tilføre klubben nå som de ikke har gjort tidligere? Etter det jeg erfarer, er det sterk misnøye i spillergruppa mot de to trenerne. Ikke bare på treningsmetoder, taktikk og spilleforståelse men også på væremåten, arrogansen og hersketeknikkene som brukes. I den forbindelse er det særskilt Smerud spillerne reagerer på.

Konklusjon: Dette kan ALDRI fungere?

Ringerikes blad skriver: "Framtiden til trenerduoen er klar, i alle fall ut sesongen. Både investorer og styrer er enige om at Smerud og Johansen har tillit ut sesongen, uavhengig av resultater på banen. -Det er ikke aktuelt å avslutte kontrakter og bytte trenere. Det er trenerne 100 prosent klar over, sier Aage Thoresen."

Trenerne på sin egen side venter kun på kontraktsforslaget slik at de kan fortsette 100 år til I klubben. Jeg stiller spørsmålet. Hva er det i trenernes nåværende kontrakter som gjør at ledelsen ikke tør sparke dem - og som gjør at man vurderer å forlenge? Hvis det er økonomiske årsaker som ligger bak, må disse gutta ha sikret seg en gigantisk fallskjerm ved avskjedigelse.

Hva kan man lese ut av de siste dagers utspill fra ledelse og sponsorer I HBK? At de ikke har ambisjoner på klubbens vegne, at det ikke er så farlig om klubben rykker ned, at det sportslige ikke teller bare man kan ri prinsipper som for lengst er en sagablott i idretten fotball. Fungerer ikke laget, noe som er trenernes oppgave, må treneren vekk for å få inn ny energi, treningsmetoder, lagfølelse og ikke minst spilleglede. Alt dette mangler I HBK nå.

Når jeg atpåtil sitter med informasjon om at en internasjonalt anerkjent trener faktisk kunne tenke seg å trene laget, noe ledelse og sponsorer I HBK vet om, blir det som nå skjer helt latterlig.

Hvor dum går det an å bli, Rekdal?

Hvor dum går det an å bli, Rekdal?  Alle skjønner at du er skuffa over resultatene til Vålerenga så langt. Selv Martin Andresen presterte bedre enn deg i VIF. Det går an å oppføre seg som folk. Kanskje det har noe med din personlighet og sjølopptatthet å gjøre at laget ditt ikke presterer?

Hvor mye respekt skal profesjonelle fotballspillere har for treneren sin? Rekdal bruker pressen som han vil og kritiserer sine spillere åpenlyst. Har han stilt seg følgende spørsmål: Hvordan hadde dette blitt tatt i mot hadde det skjedd på en normal arbeidsplass?  Da tenker jeg pampene i LO hadde raslet med sablene. Hvis Rekdal tror at frykt er det som skal til for å skape fotball-resultater, tar han skammelig feil. Selv jeg har forstått at fotball er samhandling og trygghet i laget. Trygghet skaper man ikke vet å opptre som ei brautete bølle - i alle fall ikke mot egne spillere. Og opptrer man sånn, må man tåle å få kritiske spørsmål fra pressen slik som han ble stilt av TV2s reporter i dag. Hva forventer han seg egentlig? Å styre landet selv om han jobber som fotballtrener? En fotballtrener lever av resultater med laget sitt. Så langt har VIF skuffet stort i mine øyne. Styret og ledelsen bør vel vurdere om Rekdal bør få fortsette etter denne sesongen - i alle fall hvis de ikke kjemper i toppen.

http://www.tv2.no/sport/fotball/tippeligaen/her-avbryter-rekdal-tv-2intervju-4086432.html

Jeg har hørt direkte fra spillere under Martin Andresen at "dårlig humør" var et betydelig problem i VIF også tidligere. Det eneste som skjedde på treningen var at spillerne fikk kjeft, aldri ros. For meg høres jo dette ut som prototypen på å skape dårlig miljø. Og dårlig miljø skaper aldri resultater. At Rekdal opptrer bøllete og kommer på kant med spillerne sine burde jo ikke vært noe nytt for de som ansatte han. Har VIF gått fra det ene problemet til det andre?

En annen klubb som tydelig sliter om dagen er Hønefoss Ballklubb -HBK. Nå møter de vel Rekdals VIF en av de nærmeste dagene. Men også trener Smerud mangler resultater, ikke bare i år men også i fjor. Et tap for HBK nå- som har spesialisert seg på en-poengere -  og de ligger på en klar nedrykksplass. Jeg skjønner ikke at styret og den administrative ledelsen fortsatt holder på gråtassen Smerud. Etter det jeg erfarer er heller ikke han på godfot med spillerne, noe også laginnsatsen bærer preg av. Selv om HBKs spillerstall på papiret ikke holder samme kvalitet som VIF, kan man vel neppe ha ambisjoner om å ligge i bunn av tabellen? HBK trenger frisk luft, ny energi og spillerglede. Da er det kun en ting å gjøre. Kvitte seg med treneren før det er for sent.

For øvrig er det på grensen til morsomt å se fotballtreneres ego når de opptrer i media. Mange forsøker å opptre med en arroganse og en eim av selvtillit som overgår de fleste andre. Sa jeg morsomt? Komisk og litt patetisk er kanskje mer dekkende. Det handler jo tross alt bare om fotball?.

VÅR ALEX ER FORSVUNNET




Min hund Aspehaugens Alex, en 13 mnd hannhund, er forsvunnet. Ingen vet hvor han befinner seg. Han ble solgt av en tysk hundetrener som hadde hatt han i trening i to og en halv måned. Han ble solgt uten min tillatelse og viten og uten at jeg fikk en sjanse verken til å snakke med eller møte eventuelle kjøpere. Hunden kan befinne seg i Tyskland, Nederland, Kurdistan, Beirut eller Bagdad. Hundetreneren mener jeg ga han tillatelse til å selge hunden. I denne bloggen vil jeg legge frem de informasjoner jeg har i denne saken med kopi av både SMS-kommunikasjon og meldinger på Facebook. Dette er en ensidig fremstilling av saken fra min side.

UTGANGSPUNKT: I vårt hjem i Tyskland har vi tre hunder, en av dem Alex. Alex er en aktiv hund med masse drifter. Han er veldig snill mot barn, andre hunder og er en meget godt sosialisert hund som har fartet Europa rundt med oss. Alex skulle være seks måneder hos denne hundetreneren. Det ble med 2,5 mnd så var han forsvunnet. Han skulle han trenes for både utstilling samt for IPO1. Alex er et meget godt brukshundtalent.

FOR HØY: For noen uker siden fikk jeg en beskjed fra denne treneren om at Alex hadde blitt veldig høy og betydelig høyere enn rasestandard. Søndag 23 juni besøkte jeg hundetreneren på en utstilling i Ruhr-området i Tyskland hvor han hadde tatt med seg Alex. Det kan legges til at jeg har besøkt Alex flere ganger i perioden. Hundetreneren bor 70 mil unna min bopel. Det var en riktig observasjon at Alex var blitt større enn rasestandard. Den er 65 cm, Alex var 67-68 cm. Jeg fikk beskjed om at han ikke ville trene Alex mer og at han hadde andre hunder som ventet på å få plass hos han. Hundetreneren utdanner andres hunder i IPO og har 6-8 hunder kontinuerlig for utdannelse og trening.

TIL NORGE 18.JULI: Jeg følte en uvilje fra hundetreneren mot at Alex skulle være hos han noe som gjorde at vi ble enige om følgende: Jeg henter Alex 18 juli siden jeg da skal til Norge. Jeg fortalte samtidig at jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre med Alex. Enten skulle han stå hos min ekskone på Ringerike, for øvrig oppdretter av Alex, eller jeg ville sette han bort til en familie som kunne gi han et godt hjem. Siden han var større enn rasestandard og siden jeg er aktiv på utstilling og brukshund, ville jeg muligens finne et annet hjem. Jeg er ekstremt nøye med at en hund som jeg eier eventuelt blir plassert ut til gode folk hvor hundens velferd blir satt i høysetet. Det vet ALLE som kjenner meg.




PRIS? Og da kommer spørsmålet fra hundetreneren: "Hvis du skal selge han, hva vil du eventuelt forlange?" Jeg svarte at hvis jeg skulle selge han i Norge ville det bli en symbolsk pris på kanskje 3-400 Euro. Jeg presiserte at det viktigste for meg var at han fikk et godt hjem og at pengene ikke var det viktige. Han tilbød seg å legge hunden ut for salg på en Nederlandsk hjemmeside. Jeg sa jeg skulle tenke på det, men jeg presiserte at jeg eventuelt ville vite alt om de folka som skulle se på Alex. Hunden skulle primært til Norge. Det var vi enige om. På samme utstilling som vi møttes, tok jeg også bilder av Alex samt andre hunder denne personen hadde i trening. Disse bildene sendte jeg til handagen etter den 24.juni via meldingstjenesten på Facebook.

ANNONSE: Den 28.juni på Facebook-melding spør jeg hundetreneren via Facebook-melding om han kan lage en annonse på en Hollandsk side. Iflg telefonsamtale samme dag sa han at han hadde gjort dette for lenge siden.... Nok en gang presiserte jeg at det viktige for meg var at hunden kom til et godt hjem. Og at jeg måtte godkjenne samt snakke med eventuelle folk. 

TILLATELSE: I følge denne samtalen mener altså hundetreneren i etterkant at jeg har gitt han tillatelse til å selge hunden for 400 Euro uten noen som helst forutsetning for salget. Etter det jeg forstår hadde han allerede rett etter mottakelsen av bildene, laget denne annonsen den 24. juni. Der har han satt opp seg selv eller en annen som kontaktperson. Jeg kjenner ikke ordlyden i denne annonsen og vet heller ikke hvor den er publisert. Jeg har aldri fått noen link til annonsen hvor Alex var annonsert.

29. juni kl. 14.01 får jeg en SMS fra vedkommende:

"Kann ich den Alex für 400 Euro abgeben. Brauche ein antwort von dir."

Oversatt: "Kan jeg selge Alex for 400 Euro? Må ha et svar av deg."

På det tidspunktet er jeg i Kitzbühl på jobb. Gunn Rita Dahle-Flesjå har akkurat blitt verdensmester i terrengsykling og jeg skriver tilbake, oversatt fra tysk:

"Jeg ringer deg om en time. Hvilke folk? Jeg er på verdensmesterskapet i mountainbike i i Kitzbühl i Østerrike og det har blitt en norsk verdensmester. Jeg er veldig stresset."

Han svarer tilbake: "Det er privatfolk som må kjøre tre timer for å komme hit til oss. Jeg trenger et raskt svar."

Og mer kommunikasjon ble det ikke den dagen. Han fikk ikke noe svar fra meg. Jeg ville ikke selge noen hund uten kontroll. Jeg ble for opptatt med å sende reportasjer hjem til min oppdragsgiver. Dette kan meget vel dokumenteres. Jeg sendte hjem fire forskjellige reportasjer fra Østerrike til Norge på ettermiddag og kveld. Om noen lurer: det er både altoppslukende og stressende. Men det viktige:

STOLTE PÅ HAN: Jeg kunne aldri i min villeste fantasi tenke meg at han ville selge til noen uten min godkjennelse. Jeg stolte jo på han. I mellomtiden hadde jeg hatt kontakt med Norge. Jeg hadde fått en plass hos min ex-kone på Ringerike. Jeg informerte hundetreneren 30 juni kl. 07.35 på FB-melding at jeg hadde fortalt disse folkene at Alex var solgt(til dem) men at jeg skulle snakke med de mer om betingelsene. Jeg fortalte også at vi hadde tatt kontakt mot det norske politiet. Dette fortalte jeg for at han ikke skulle gjøre mer med noe salg på mine vegne. Da regnet jeg soleklart med at han forsto at hunden ikke lenger var for salg.

BEKREFTELSE PÅ SALG? Men det viktige her: Er dette en bekreftelse fra meg til denne mannen om at han kan selge min hund uten min godkjennelse og uten betingelser til de folkene som eventuelt skulle kjøpe Alex? NEI! Er dette en godkjennelse om at hunden kan selges uten en kontrakt med min underskrift? NEI!  Ikke sett med mine øyne. Å selge en hund betyr for meg å snakke personlig samt treffe de folkene som skal ha han i tillegg til å skrive en godkjent kontrakt som sikrer hundens ve og vel, det siste mye mer viktig enn all verdens penger man eventuelt kan selge en hund for. Jeg har aldri hatt i tankene og kommer heller aldri til å godkjenne at noen selger min hund til folk jeg ikke treffer og ikke kan kontrollere bakgrunnen til. Det foreligger ikke på noen måte noe skriftlig dokumentasjon på at jeg har sagt ja til salg av Alex uten godkjennelse. Ingen andre kan selge min hund uten min godkjente underskrift på en kontrakt.  Jeg skjønner ikke engang at man kan tenke slik ved salg av en hund. Eller er det bare jeg som er vant med at slikt skal være ryddig?

 SJOKKET: 1.juli kl. 12.16 på Facebook får jeg følgende melding:

"Alex ist verkauft für 400 Euro." Oversatt: "Alex er solgt for 400 Euro."

Jeg skjønte ingenting. Jeg prøvde å ringe men vedkommende tok ikke telefonen. Isteden sendt han meg en melding på FB kl 12.30:

"ich kann nicht reden habe gerade 2 zähne gezogen bekommen"

Han sier at han har trukket to tenner og kan ikke snakke. Jeg spør igjen kl. 12.31:

"OK, Hvilke folk er dette?"

Han svarer kl.12.31: "Nederland. De hentet han I går. Folka var OK. Hus med hage."

Kl. 12.33 svarer jeg: "Ja, aber ich wünsche sehr gern mit dies leute selber sprechen, ??! Name, adresse und telefonnumer ist wichtig."

Oversatt: "Ja, men jeg ønsker veldig gjerne snakke med disse folka selv. Navn, adresse og telefonnummer er viktig."

FIKK IKKE SVAR: Men det fikk jeg rett og slett ikke. Det tok nesten to døgn med massevis av SMS meldinger, FB-meldinger i tillegg til telefonoppringninger uten svar fra hundetreneren. Han ville ikke snakke med meg! Jeg fikk ikke tak i han. Jeg prøvde først å være hyggelig, ta den myke tonen på mine meldinger. Jeg vet at det å gå knallhardt ut med en gang KAN være helt feil. 

Mitt spørsmål er: Kan dette tolkes som at jeg har godkjent at han ble solgt? Kan dette tolkes som at jeg ikke protesterte på salget? Jeg ville rett og slett finne ut av hva som hadde skjedd uten at disse folka gikk i skyttergravene. Etter nesten to dager med stillhet til tross for mine stadige skarpere henvendelser, fikk jeg svar på SMS. Jeg fikk et navn og en adresse på kjøperen.

Jeg stiller meg selv spørsmålet: Hvorfor skjulte selgeren kjøperen for meg så lenge?

Navnet var M.R Ahmed i en by i Nederland. Iflg SMS fra hundtreneren fortalte han at hans kone tilfeldigvis hadde slettet kjøperens telefonnummer....jeg fikk altså ikke ringt vedkommende opp. På SMS sa selgeren at de hadde skrevet en kontrakt. Jeg gjorde dem oppmerksom på at ingen kunne skrive en kontrakt i mitt navn. Og jeg spurte om kopi av denne kontrakten. Den kom to dager senere. Min første reaksjon var: Dette var jo ingen kontrakt. Det var en kvittering. Mao: Alex var solgt UTEN kontrakt, uten noen form for betingelser eller krav. Hvorfor tok det så lang tid å sende over en "kontrakt"?


Dette kalles en kontrakt..... Uleslig underskrift fra kjøper, ingen underskrift fra selger. hemmelig telefonnumer som ingen tar... Her er vitale data retusjert for ikke å identifisere..

Jeg stiller meg selv spørsmålet: Hvem selger til en person som påberoper seg navnet M.R Ahmed? Noe sier meg at dette kan være hvem som helst. Hvorfor ringte det ikke noen bjeller her?

OPPSUMMERING: La meg oppsummere fakta: Kontrakten de viser til er ikke en kontrakt men en kvittering med navn og adresse på en kjøper I Nederland. Underskriften er uleslig. Ved google-søk kommer det ikke opp noe informasjoner på personen nevnt i kontrakten. Alex ble ikke kjøpt av noen med hus og hage. Adressen det vises til i "kontrakten" er et boligkompleks med flere hundre leiligheter midt i en storby i Nederland iflg google maps. Politiet I den nevnte byen har vært på adressen. Der bor hverken noen med det navnet eller noen hund. Selgeren gjorde alstå ingen sjekk på de som kom til dem for å kjøpe hund.

Selgeren kommer hele tiden med forskjellige forklaringer. Først skulle hunden være en familihund I Nederland og selgerens kone hadde god kontakt med kjøperen. Dernest kommer det frem at de ikke fikk snakket med kjøperen fordi denne snakket nederlandsk. De måtte derfor bruke en mellommann som var, iflge han selv, langt borte. Med andre ord: De har ingen og har heller ikke hatt kontakt med selgeren.

I "kontrakten" sto det et telefonnumer. Jeg ringte dette nummeret flere ganger. Uten svar. Så sendte jeg en tekstmelding og ble ringt opp av et skjult nummer. Mannen I den andre enden påsto han var kjøperen og at hunden dagen etter skulle sendes til IRAK til en venn og brukes som vakthund. Han sa at selgeren var gjort oppmerksom på dette når han hentet hunden. Han nektet å gi fra seg hunden til meg. I ettertid har selgeren, dvs hundetreneren,  kommet med historier om at hunden skulle til Beirut og nå til sist til Kurdistan. Jeg har fått forskjellige historier hele tiden om hvor min hund er. Alle disse forklaringene, som kan dokumenteres enten via lydbåndopptak, SMS-meldinger eller meldinger på FB, kan vel ikke karakteriseres som noe annet enn bortforklaringer eventuelt ren løgn, eller? Faktum er at de ikke vet hvor hunden skulle eller hvor den befinner seg. 

Hvorfor alle disse forskjellige forklaringene? Og hvorfor hastet det så innmari for denne hundetreneren å bli kvitt Alex. Vi hadde uansett en avtale om at jeg skulle hente Alex den 18.juli. Den avtalen sto fast. Alex skulle IKKE forlate hans kennel før den datoen.

TOTALT UAKSEPTABELT: Uavhengig av om jeg har gitt tilatelse til å selge hunden eller ikke: Hvem velger å selge en hund til eiere som formelt sett ikke eksisterer og til en ukjent plass uten å vite hva som vil skje med hunden? IKKE JEG! Dette er totalt uten hjerte for en hunds sjebne og for meg komplett uakseptabelt.

Hva har slike folk å gjøre i hundesporten?

NEKTER: Hundetreneren har av flere blitt oppfordret til å hjelpe til for å få Alex tilbake. Min ex-kone, Ann-Cathrin Sved på Ringerike som skulle ha Alex til seg, har hatt en telefonsamtale med hundetreneren. Samtalen gikk I hovedsak fra hans side på hvor stor løgner jeg var. Det foreligger et skrevent referat fra denne samtalen. Hun har hver eneste dag siste perioden kommet med hyggelige oppfordringer til hundetreneren om at han skulle samarbeide for å få tak I Alex. Han har ikke svart før  tirsdag 9.juni kl. 10.24. Han skriver: "Lasse send the police to the other house and i want no kontakt more with People how nows lasse evensen"

Så da vet vi det. Jeg har en rimelig stor kontaktflate. Jeg regner således med at han har tenkt å mure seg inne de nærmeste årene??

TRUET OG TRAKASERT: Jeg har blitt truet med fysisk vold i etterkant. Jeg blir kalt løgner og at det jeg sier er usant på Facebook. Dette fordi selgeren manipulerer de som er rundt seg og setter seg I en offerrolle slik at folk skal synes synd på han. Truslene om juling på Norsk Vinner utstilling 2013 for schæfere, hvor denne hundetreneren har til hensikt å reise, har kommet muntlig til vitne samt skriftlig i melding til meg på Facebook.

VIKTIG: Jeg har ikke gått ut offisielt med navn på vedkommende eller omtalt denne saken på Facebook eller i andre sosiale medier. Jeg har IKKE referert saken på noen som helst måte. Jeg har kun lagt ut en savnet-melding på Alex på Facebook som nå har spredt seg over hele verden med en dusør på 2000 Euro for de som finner han og bringer han tilbake til oss. Om noen tviler: Det skal INGEN få nekte meg. Og det gjør ekstremt vondt å ikke vite noe om Alex. Det har blitt lite søvn de siste dagene.

Detaljene er mange og jeg skal ikke ta alle de. Dere kan selv lese den vedlagte dokumentasjonen og danne dere et inntrykk av om jeg er en løgnhals eller ikke. Det eneste jeg er sikker på er at jeg er både naiv og dum som stoler på folk. Det får jeg svi for nå? Til dere andre i Skandinavia. begynn å utdanne deres hunder selv. Sjansene for at dere på en eller annen måte blir lurt av hundetrenere i Tyskland som lover gull og rønne skoger, er stor. Veldig stor!

RETTSAK? Jeg mener jeg har en såpass god sak at jeg kan gå til privat søksmål mot denne karen. Hva mener dere?

Her er alle mine mailer på Facebook med vedkommende. Jeg har sladdet hans navn for å unngå identifisering. Så er også gjort på foto av SMS meldingene.















 



 







 

 

 




28. juni