hits

august 2016

Sosiale medier, den femte statsmakt, er livsfarlig

Den femte statsmakt: sosiale medier. De dømmer hardere enn domstolene og er mer kynisk og ondskapsfull enn politi, offentlige myndigheter og rettstaten. Her hersker intet legalt forsvar eller lovpålagt sensur. Dette er farlig fordi det er totalt ute av kontroll.

Samtidig ser jeg at rettsikkerheten og mulighetene for å få en rettferdig dom i det offentlige, er betydelig svekket. Dette er minst like farlig.

Konklusjon: jeg er redd.

Uavhengig av Hemsdals-saken og gruppevoldtekten: folket har blitt dommere i sin egen domsstol. Dommen de tre frikjente i Hemsedalssaken,  som utnyttet en ung, forvarsløs ungjente, har fått i sosiale medier, er ikke noe annet enn en offentlig livstidsdom. Og ikke bare de, men også familie går med i dragsuget. Hvorvidt de fortjener det eller ei, får hver enkelt vurdere.  Jeg synes saken i Hemsdal er grisete. Men samtidig er jeg redd. Redd for konsekvensene av at vi har fått den femte statsmakt. En makt som ofte styres av følelser, ikke fornuft. Følelser kan være ekstremt farlig.

Hver eneste dag, i større eller mindre grad, blir folk dømt i sosiale medier. Og det verste: mange er utsatt for falske, ondsinnede rykter som ikke har rot i fakta. Det gjelder folk i alle samfunnslag og i alle aldere. Ingen spares. Unge jenter blir hengt ut i venneflokken og på skolen, folk med en annen legning eller personlige problemer blir dømt og trakassert. Det blir verre og verre.  Mange skyr ingen midler i å sverte, ødelegge samt hevne.

Jeg lurer egentlig på hvor mange liv sosiale medier har tatt? Jeg lurer på hvor mange liv de har ødelagt?

I sinne og frustrasjon over at det offentlige rettsystemet ikke fungerer tilstrekkelig, må man kanskje se at også rettsstaten vår gir rom for overgrep mot de svake. I Hemsdal var den unge jenta på 18 den svake. Rettsikkerheten i Norge er betydelig svekket av flere årsaker. Når advokathonorarer overstiger 4000 kroner i timen, når rettsapparatet er myndighetstro til skattevesen, barnevern, NAV med omvendt bevisbyrde, når lekdommere uten juridisk innsikt skal synse i rettssaker - og når kun påstander uten bevis kan føre til domfellelse, er dette farlig for enkeltmennesket.

Det er lett å bli merket for livet, og ikke minst få et liv ødelagt enten man dømmes i rettsvesenet eller i sosiale medier. Det plager meg at folk blir dømt uskyldig hver eneste dag.

Tenk om det var lettere å få fri rettshjelp?  Tenk om våre dommere ikke var så myndighetstro, tenk om....

Tenk om at folk skjønte hvilken makt de sitter med når de karakterdreper folk på sosiale medier?

Jeg tenker at den femte statsmakt bygd på følelser er en del av demokratiet men samtidig ute av kontroll. Jeg tenker at det rike folk har større rettsikkerhet enn mannen i gata fordi de har penger. Og at folk i dommerkappe ofte blir blendet av det offentliges byråkrati og ufeilbarlighet.

Problemet er at jeg søren meg ikke har noe svar på hvordan dette kan løses....