hits

september 2014

Er du for OL, blir du mobbet

Å lese kommentarfeltene i diskusjonen rundt OL - eller enkelte motstanderes karakteriserende påstander, er det lett å se at dersom man er for OL(Ja-menneske), blir man betraktet som dum. Språkbruken likestiller jeg for ofte som ren mobbing. De har skapt en trend om at det er flaut å si ja til OL i Norge. Dette reagerer jeg sterkt på. Den konstruktive diskusjonen har låst seg i en sak der hvor JA og NEI-siden nå står steilt mot hverandre uten respekt for hverandres meninger. En slik situasjon kan det aldri komme noe godt ut av.

På en eller annen måte har Nei-siden(i god samklang med enkelte journalister) klart å skape et nedlatende bilde av lederne i OL-prosjektet og derav prosjektet i sin helhet. Dette er en strategi NEI-siden man har lykkes veldig godt med. Å personifinsere et prosjekt, er det enkleste form for å angripe prosjektet. Å danne et bilde av de norske OL-lederne som inkompetente, har man lykkes med. Jeg tror pinadø de ar klart å skape en trend om at det er flaut å si ja til OL. Da er du nemlig ikke samfunnsbevisst. Jeg tar sterk avstand fra dette.

HVOR ER YDMYKHETEN OG RESPEKTEN? Mye av Nei-sidens argumenter er veldig gode og bør lyttes til. Men hvor er respekten og forståelsen for "motstanderen", Ja-siden? Jeg ser den ikke. Motsatt føler jeg større ydmykhet og forståelse. Jeg er bare redd for at dette løpet er kjørt.

PENGESIRKUS: Problemet med OL-søknaden og argumentajsonen for, er at Ja-siden ikke har klart (eller klarer) å få frem de positive sidene rundt et OL sett i samfunnsnyttig og samfunnsøkonomisk lys. De har blitt med på sirkuset om å få hele diskusjonen inn på konkret pengebruk - og blitt med på disksjonen hvordan disse pengene kunne blitt brukt annerledes. Det er feil. De burde sporenstriks ha gått inn i diskusjonen på hvordan Nei-sidens argumenter kunne samstemmes med deres eget prosjekt og hvordan man kunne snevre inn gigantonomien - og dermed pengebruken. Altså: hvordan kan man bruke minst mulig penger på å få til et riktig OL-arrangement i Norge.

VINKLET ANNERLEDES:Jeg må derfor innrømme, som JA-mann til OL, at prosjektet burde vært vinklet annerledes helt fra starten av, gjort betydelig billigere samt at man i større grad må stille krav til IOC. IOC bør forstå at en moderasjon i pengebruk og krav(bla. skattefritak), i fremtidens leker i en verden hvor vi vil få flere finanskriser og en urolig verdensøkonomi, vil bli sett på med argusøyne fra demokratiske søkerland. Dog må jeg legge til at idretten i det store og hele ALLEREDE har stor skattefritak bla på moms. Dette er ikke noe nytt og også andre lands idrettsorganisasjoner er underlagt samme regler for å styrke idretten. Men likevel:

ENKEL LØSNING: En gjenbruksordning av tidligere anlegg, spredning av arrangementene samt fokus på nye samfynnsnyttig betydning av et OL-arrangement burde vært prioritert. Det er nok å nevne fokus på ny og høyere sysselsetting i et arbeidsstramt marked samt betydelig kompetanse og inntektsøkning i mange bransjer bransjer. I samfunnsøkonomisk perspektiv ville dette gjort et OL i Norge betydelig billigere. 

FUNGERER IKKE SLIK: Å tro at de pengene,  som i så tilfelle vil bli brukt fra statlige midler på et OL, isteden vil gå til eldreomsorg, opprutsnng av politiet, kortere sykehuskøer etc, er kun og i beste fall et filsofisk "godttenktargument". Det vil ikke skje. Vårt politiske styresett og byråkratiet  fungerer ikke på denne måten. Byråkratiet er avhengig av prosjekter for å få løst samfunnsproblemer. Et OL i riktige former vil kunne vært et slikt prosjekt som ville styrket landet vårt på sikt på mange områder. Et OL i Norge vil kunne bli, dersom det blir gjort og planlagt på en god måte, et løft for Norge som samfunn, gitt oss mer politi, bedre veier, studentboliger, nye tiltrenkte idrettsanlegg etc. 

NEI SOM PRINSNIPP: Nei-siden sier tydelig NEI! De går IKKE inn på en diskusjon med motparten om hvordan man eventuelt kunne fått til et OL som på veien godgjorde de kritiske røster - og som kunne blitt bra for vårt land og verden forøvrig ved at man rettet en sterk korrekse til IOC sitt pampevelde. Jeg føler ikke at NEI-siden ikke er konstruktive nok. De står der de står, samme rakkern.

Når startet forøvrig dette enorme oppgjøret mot å arrangere OL i Norge? Ikke så lenge siden faktisk:

GERHARD HEIBERG: Jeg må legge skylden på Gerhard Heiberg. Også jeg reagerte på Heibergs uttalelser og opptreden under OL i Sotsji. Det var da det hele startet og som trigget NEI-siden. Snakk om å servere "motstandsbevegelsen" en gavepakke. NEI-siden har i vårt demokrati all rett til å protesetere. Applaus. Men glem aldri at det også blant JA.-folk sitter mange kloke hoder som bør lyttes til.

Et TJA fra flere kan styre OL inn på en rett vei for fremtiden.Norges påvirkning internasjonalt og et eventuelt NEI tror jeg, som Marit Bjørgen riktig sier, kan få katastrofale følger for fremtidige leker.

Er det det vil vil, ja greit. Men jeg ønsker meg fremtidige Olympiske leker i god ånd i en moderasjon lekene trenger. Da tror jeg et styrt OL i Norge er en god start og en veiviser fremover. 

Drosje kjørte på katt, valgte å hente kunde


En katt ligger død i veikanten. Påkjørt av en drosje. Hvilke rutiner bør de som ferdes kommersielt i trafikken ha når de kjører på et fyr? (Foto: Jarle Aabø)

En katt dør langsomt i hendene på en fortvilet dyrevenn. Den hadde blitt påkjørt av drosje fra Oslo Taxi. Sjaføren står der. Tar opp telefonen, ringer sentralen og spør: -Hva skal jeg velge? Katten eller den ventende kunden? Han fikk beskjed om å velge kunden....

Jeg spør: Bør ikke transportselskap eller andre profesjonelle som ferdes i trafikken ha regler for hvordan de skal håndtere påkjørte dyr.? Hva betyr mest? Kommersiell  drift eller liv? Har ikke dyreliv noen verdi?

Mannen som sto der, heter Jarle Aabø. Han skrev fortvilet på sin Facebook-side i dag tidlig:

"På vei til Voksen skole i Ankerveien ser jeg Oslo Taxi A167 meie ned en katt. Å se den langsomt dø var en forferdelig opplevelse. Drosjesjåføren lovte å varsle politiet, men da jeg etter levering på skole kom tilbake til åstedet var drosjen forsvunnet. Så ringer jeg til politiet:

- Nei, dette er ikke en sak for oss.

Så ringer jeg Oslo Taxi.

-Huff, vi skal umiddelbart få tak i sjåføren."


 Men det skjedde ingenting  fra Oslo Taxi. Sjåføren dro rett videre og lot katten bli igjen. Gjorde ingen forsøk på å kjøre katten til veterinær, ingen forsøk på å finne ut identiteten til katten så man kunne finne eierne.

 

Dette var dagen da tøffingen, Jarle Aabø felte en tåre i det han forlot skadestedet. Å se kattens lidelser, se redselen i kattens øyne, å føle sin egen utilstrekkelighet, ble for mye.

 

 Aabø kom tilbake seks timer senere. Katten lå der fortsatt, mens han går bort til det døde dyret, kommer en kvinne. Aabø skriver:


"Status seks timer senere. Til min forbauselse ligger fortsatt katten i veikanten. Ja, jeg ringer Oslo Taxi igjen, og mens jeg gjør det skjer følgende: Kattens eier kommer gående og "knekker" sammen. Hun forteller at hennes tre barn fikk pusen i presang i februar. Så kommer hennes datter. Tårer renner. Katten løftes opp og sammen går mor og den lille jente hjem.

Har veldig lyst å legge ut bilde av drosjesjåføren som meiet katten ned, lovte å rydde opp og stakk av."



En mor stryker hånden lett over den døde katten som barna hennes hadde fått i gave i februar. En familie i sorg. (Foto: Jarle Aabø)

Etter det har det haglet med kommentarer på Aabøs profil. Noen mener at dette er en ubetydelig sak, andre gremmes over sjåførens opptreden og Oslo Taxi sin innstilling.


Hva er rett? Hva er galt? Hvor ofte blir ikke katter påkjørt og drept i trafikken. De har, i motsetning til de fleste kjæledyr, rett til å løpe fritt ute i tettbebygde hus. De fleste av oss som ferdes i trafikken har vært nær ved eller har kjørt på en katt. Eller andre dyr. Det er nesten ikke til å unngå. Men hva slags ansvar har vi? Hvordan bør Oslo Taxi og de andre som i kommersiell interesse ferdes på norske veier, opptre når det er dyr med i bildet i en påkjørsel?


Min innnstilling er klar: Har man respekt for liv og lidelser, har man evnen til å vise empati ovenfor dyr, har man evnen til å sørge over dyrs død, ja da har man  en fundamental menneskelig basis som gjenspeiler seg i sin omgang med mennesker. Alt annet blir unormalt.


Her skjedde påkjørselen. I Ankerveien i Oslo. (Foto: Jarle Aabø)