hits

oktober 2013

Hva om Norge ikke hadde tapt mot Slovenia?

Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Mon tro om det var dette Kjetil Siem og Yngve Hallen tenkte da de på egenhånd tok grep i ansettelse av ny landslagssjef i fotball samtidig som de sparket Drillo. De tok en sjans - og tapte. Gambling er farlig idrett, farligere enn fotball. Men hva om Norge hadde vunnet mot Slovenia?

Hadde Siem og Hallen blitt gjort til ditto syndebukker i kampen om rennome´og makt hvis Norge fortsatt hadde vært i posisjon til en VM billett? Neppe. Selv ikke mot en fiende så sterk som Drillo, Nils Johan Semb samt Ola By Rise og de andre i det sparkede landslagsteamet, ville de tapt. Da hadde kona til Drillo blitt gjort til nasjonalt hoffnarr, Drillo til en gammel sutrende gubbe og Nils Johan Semb hadde muligens stilt seg helt bak avgjørelsen, ferien i USA til tross.

Problemet er man kødder ikke med fotball-legender. Til tross for en gretten oppførsel fra Drillo de siste månedene, er han elsket av det norske folk. Kjetil Siem er en intelligent kar. Han skjønte/skjønner selvfølgelig det, men ble tatt på senga av et nederlag så forsmedelig at selv ikke han og fotballpresident Hallen, idrettspolitikere av rang, kunne forutsi hva som kom til å skje. Ei heller er det den minste tvil om at Siem er en omdiskutert kar. Det skulle neppe forundre meg om det ligger noen folk i rennestenen etter hans internasjonale og nasjonale opptreden fra sjefsstolen. Visst er fyren flink. Men han liker makt også, og han bruker den. Man kommer ikke dit han er i dag uten kompetanse og spisse albuer. Ferdig snakka.

Spørsmålet nå er om Siem og Hallen blir tilgitt? Det ser i alle fall ikke at Drillo og kona kommer med lanken og sier: -Det er greit. Nils Johan Semb tror jeg heller ikke smeller hælene sammen og bukker dypt når han møter Siem i gangene på Ullevål Stadion. Det er på tide med en oppvask og både Siem og Hallen får ei stygg ripe i lakken etter dette. Hvor stygg og hva det vil bety for deres fotball-fremtid, skal jeg ikke si noe om, men pent er det ikke. Klok som han er, har Siem lagt seg helt flat. Gammel-journalisten Siem vet hvordan man skaper titler - og hvordan man legger dem døde. Men noe av staheten i han er der fortsatt når han til TV2 i dag etter "oppvaskmøtet" med Drillo sier følgende:

- Jeg sa til Egil at dersom han hadde fått samme resultatet mot Slovenia, eller tapt denne kampen, eller to kamper, eller hva som helst. Da er det en dårligere sorti enn det han nå får. Nå bygges det opp en mulighet for at han kunne klart det. Men det får vi aldri svar på. Det er to sider av den saken. Det er ikke grunnen til avviklingen, men i et historisk perspektiv får vi aldri svar på det. Så den exiten, som kan se veldig stygg ut nå, er det ikke sikkert den blir det på sikt.

Jeg stiller spørsmålet nok en gang: Hva om Norge ikke hadde tapt den kampen? Da hadde Hallen og Siem blitt rost opp i skyene som Norges redningsmenn, som tok affære når det så ut som verst, og som viste klokskap og god ledelse. Høgmo hadde blitt genierklært og statuen av ham utenfor Ullevål hadde blitt reist til nasjonalsangen dagen etter kampen. Isteden blottlegges en maktkamp og gambling med mennesker som idrettens ledere har omgitt seg med i flere tiår. Og som ALDRI har kunnet funnet sted i et normalt arbeidsforhold. På idrettens vegne er dette til syvende og sist både flaut og trist. Rett og slett fordi det avdekker så utrolig mye falskhet blant oss mennesker. Som om det er noe nytt. Det skal ikke være enkelt å være menneske - selv ikke for Drillo!

-Å høre fotballekspertene er komitime, sier Halldor Skard Sr.

Norsk landslagsfotball gikk på et særdeles forsmedelig nederlag og viser til fulle at et eller annet er galt med norsk fotball. U-21 landslagets suksess til tross, dette lover ikke bra. En de mest markante idrettsspesialister gjennom tidene, Halldor Skard Sr, kommer med en kraftbombe mot fotball-kulturen som han rett og slett mener ikke er seriøs nok. De bedriver etter hans mening "Lapskaustrening" og "Dill-dall trening". Jeg er langt på vei enig med han.

Halldor Skard senior skriver i en kommentar på min Facebook-profil:

"Sportspressen og NFF bruker masser av energi på å analysere i det uendelige hvorfor det går så dårlig om og om igjen. Å høre på fotballekspertene er regelrett komitime. Ingen tar tak i det fundamentale problemet. Norge har på tross av alle midler og ekspertisen i NFF ikke klart å utvikle en eneste fremragende og stabil internasjonal elitepiller på 40 år. Vi snakker om den desidert største idretten i Norge. Den er nå den aller dårligste! Hvem tør ta tak og rydde opp i alt dette rotet?! Det er flaut for meg å se på den gjennomførte udugeligheten NFF har vist i prestasjonsutvikling av talentfulle spillere. Vranglæren sprer seg til klubbene, der trenerne bryter nesten alle prinsipper for moderne trening. "Lapskaustrening" og "dill-dall-trening" er blitt kjennetegnet på Norsk fotball. Man aner ikke hva "blokksystem" i treningsarbeidet er! Halve spillerstaller i 15-16 årsalderen er hektet på sosiale media, snuser, drikker alkohol og er ikke i stand til å gjennomføre en eneste trening på egenhånd. Hallo folkens: Våkn opp!"

Dette er skjelden kost fra Skard, som gjennom en årrekke har vært en av de beste foreleserne på Norges Idrettshøyskole. Han har alltid vært en foregangsmann for nye ideer og er, etter min mening, verdt å lytte til. Jeg er litt usikker på om han har glemt Ole Gunnar Solskjær midt oppe I dette, men han er i så tilfelle et skjeldent unntak...

Fotball har etter manges mening vært en idrett hvor treningskulturen har vært, og fortsatt er, dårlig. Riktignok mener jeg at dette har bedret seg betydelig de siste årene. Tyskland har til fulle grepet fatt i problemet allerede på ungdomsnivå og har siden århundreskiftet satset knallhardt på ungdomsarbeidet. Det bærer frukter nå både når det gjelder klubbfotball samt landslagsfotball. Dortmund og Bayern München med Champions League finale i 2012/13 sesongen - og landslaget som har vunnet åtte av ni kamper i kvalifiseringen, taler for seg selv. I går(fredag) så jeg det tyske landslaget leke seg med Irland i en 3-0 seier hjemme. En ting har preget dette arbeidet. Trene hardt, mye, målrettet og riktig. Samtidig har de sett til hva andre idretter gjør. De har vært ydmyke til andre idrettsgreners kompetanse. Lurt!

Dette må norsk fotball nå også gjøre. Halldor Skard har et godt poeng når han skriver at man får feil holdninger allerede i 15-16 års alderen - og hvor spillerne ikke er I stand til å gjennomføre en eneste trening på egen hånd. Han sier videre: Våkne opp! Jeg kan ikke bli mer enig.

Skard kaller mye av treningen for "Lapskaustrening" og "Dill dall-trening". Jeg tør påstå at fotball er en av de idrettsgrenene det er lettest å hevde seg i - bare du gidder å trene. Med en begrenset talent kan man I dag spille på et brukbart nasjonalt nivå. Det er bare å se på enkeltspillere i norsk eliteserie. Og har man et godt talent, kan man komme særdeles langt hvis man lever, trener og tenker som en toppidrettsutøver. Akkurat det siste er noe man kan få nyttig informasjon om og inspirasjon av ved å lytte samt lære av andre idretter som gjør det bra på verdensbasis. Mange fotballspillere ler av norske skiløpere. De sier at det i verdensmålestokk er en pygmeidrett. Ja. Riktig det. Men konkurransen mellom de i toppen er knallhard. Samtidig har de et treningsarbeide som er imponerende. Jeg vet at fotballspillere hadde hatt masse å lære av Olaf Tufte, Marit Bjørgen, Henrik Ingebrigtsen, Aksel Lund Svindal, Thor hushovd - og Halldor Skard Sr. bare for å nevne noen. Og kanskje til og med i samme slengen plukket med seg noen av  treningsprinsippene som disse folka benytter seg av.

Selvstendighet er en nødvendighet i alle idrettsgrener for å bli god samtidig som det å bygge lag også er en del av suksessen, også i enkeltidretter. Dag Erik Pedersen kaller foredragene sine: "Aldri god alene." Et godt poeng som med letthet også kan snus på hodet: "Man blir IKKE unik hvis man følger hopen."

Nettopp her tror jeg suksessoppskriften ligger for norsk fotball enten man har Høgmo eller Drillo som trener. 

 

INFO OM HALLDOR SKARD SR.

HaHalldor Skard er født i 1944. Som førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole forsket og underviste han ved seksjon for coaching og psykologi i perioden 1969?2006, og han har en doktorgrad i pedagogikk. Han har undervist i "kunsten å være i bevegelse, formidlings-metodikk og ledelse, treningslære og skiidrett." Pensjonist fra 2006.

Halldor Skard debuterte som "oppmuntringsforfatter" med Den lille oppmuntringsboka i 1985. Den ble en umiddelbar suksess og skulle vise seg å bli begynnelsen på et langt og innholdsrikt forfatterskap som har kretset rundt oppmuntringsfilosofi, positiv selvutvikling, kreativitet og om å være i bevegelse som menneske. Totalt er det solgt over 150 000 eksemplarer av bøkene og kalendrene hans. De er alle illustrert med forfatterens egne akvareller. Halldor Skard er også en skattet kurs- og foredragsholder. Han står bak aksjeselskapet "Skapende livsstil".

 

 

 

Og nå ønsker man statue av Drillo....

Bør Drillo bli hedret med en statue? På linje med Ole Einar Bjørndalen, Grete Waitz, Ivar Ballangrud og andre? Er det nok at man har slått Brasil i en fotballkamp og har brakt Norge til et VM-sluttspill? Er spørsmålet stilt i fullt alvor?

Drillo er en dyktig mann. Han KAN fotball - og han elsker fotball. Han har gitt det norske folk mange gleder på fotballbanen og har skapt en interesse rundt landslaget som i perioder har overskygget annen idrett. Han er rett og slett en bra mann. Men...

Likevel er jeg særdeles usikker på om ledende spørsmål som fører til en konklusjon om at mannen skal på sokkel, er vel fundert. På meg virker dette merkelig. Nå må man få et idrettslig perspektiv på dette her. Skal Drillos resultater vurderes dit hen, er det jammen meg på tide at noen journalister ser utenfor 16-meteren.  Det er greit å være fotballjournalist, men så mye kan ikke stadionlysene blende.

Tom Høgli er glad i Drillo. Han gir han ros for måten han har ledet laget på. Men hva skal han svare på spørsmålet: "Bør Drillo få en statue eller en eller annen type evig symbol av seg selv?" Høgli svarer selvfølgelig ja av ren høflighet. Samtidig er jeg usikker på hva andre typer evige symboler det siktes til...

Se TV2s reportasje:

Det finnes, etter min subjektive mening, så mange idrettsprestasjoner som langt overgår prestasjonene til det norske herrelandslaget i fotball under Drillo sin ledelse, at dette, uten forkleinelse for Drillo og gutta, i mine øyne blir helt på grensen av latterlig. Det har vært , og er tydeligvis, lav terskel for å komme halvmeteren høyere opp i atmosfæren i fotballkretser. Jeg ser det utenfor stadioner i hele Europa: fotballspillere eller trenere på sokkel. Det forteller meg at idrettsprestasjonene betyr mindre i en sammenheng hvor man skaper legender.

Men hvis noen vil investere i bronse, hvis en billedhugger skal tjene til livets opphold, finnes det sikkert noen der ute som synes dette er en god ide. I så tilfelle skal jeg med glede komme opp med 50 andre navn som gjør at billedhuggerbransjen går lysere tider i møte.  Og da snakker jeg ikke om fotballspillere eller fotballtrenere.

Kan hende Brækhus aldri kommer til å bokse i Norge




Gårsdagens utspill fra den nye regjeringen om å tillate proffboksing ble brukt som ren åte til pressen for å få oppslag. Rent PR-messig funket det. Men fullt så enkelt er det ikke. Dette vil ta tid. Jeg tror ikke vi får se Cecilia Brækhus knyte på seg hanskene i Norge før tidligst i slutten av 2015. Det er for mange juridiske sperringer.

 

Før jeg går videre: jeg ville elske å se Cecilia i et fullsatt Spectrum med 10.000 gale nordmenn på tribunen.  Med de showene som hennes promotor, Sauerland Events, er i stand til å lage, ville det blitt en av årets idrettsbegivenheter i Norge på mange måter. Dessverre må vi vente ganske lenge, ja kanskje forgjeves på Cecilia. Mye kan nemlig skje på veien som er lengre enn mange forstår. 

 

OPPHEVE LOVER TAR TID

Det tar tid å oppheve en lov. I prinsippet er de to lover og forskrifter som skal oppheves: Den ene hvor proffboksing ikke er tillatt fra 1981, den andre er knockout-loven som kom i 2001. 

 

Det er IKKE regjeringen som har den lovgivende makt i Norge. Det er Stortinget. Og et flertall i Stortinget må stå bak både avskaffelsen av lover samt stå bak nye lovforslag. Jeg tviler forsåvidt ikke på stortings-flertallet til Frp, Høyre, Venstre samt KrF, men det tar uansett tid hvor mye de enn vil. Og dette kommer jo ikke akkurat under benevnelsen hastelov. Spesielt viktig for samfunnet vårt er det ikke. Jeg tror og håper at den nye regjeringen forstår at de har viktigere oppgaver å holde på med. Rent strategisk vil de bli utsatt for sterkt kritikk hvis dette skal bli fremtidens haste og fanesak. Det viser allerede de mange kritiske røster på sosiale medier.

 

NY LOVGIVNING TAR TID

Det skal og bør etter min mening komme en ny lov som regulerer kampsport i Norge. Alt annet vil være meningsløst. Selv er jeg sterkt tvilende til kampsporten MMA og om dette bør tillates her hjemme. Men det er en annen debatt. Jeg skal la den ligge.

 

Å gjennomføre en ny lov tar tid selv om prinsippet om odelsting og lagting ble avskaffet i 2009. Et lovforslag skal utformes i departementet og behandles to, kanskje tre ganger i Stortinget før den vedtas. Dette er ikke gjort over natten. Og det er mange elementer som må evalueres samt sendes ut til høring i fagkommiteer etc. Det er ikke bare boksing som blir en vurdert idrett men også andre kampsporter skal reguleres i et lovverk. Hvis en ny lov blir vedtatt, er det regjeringens oppgave å sette den ut i livet. Også dette tar tid.

 

LIKHET FOR LOVEN

Det gjort klart at man kan søke dispensasjon fra knockout-loven. Det i seg selv høres enkelt ut, men vil man risikere at alle andre kampsporter også skal søke om dispensasjon? I Norge gjelder prinsippet "likehet for loven".  Dette fungerer ikke slik at man kan gi proffbosking lov men ikke andre kampsporter fordi boksingen har frontfiguren og A-kjendis Cecilia Brækhus. Jeg er derfor sterkt tvilende til at det vil bli gitt dispensasjon før nye lover og forskrifter er på plass. En særbehandling vil kunne bli vanskelig å forsvare for de som måtte godkjenne en eventuell dispensasjon. Og ærlig talt. Haster det virkelig så mye?

 

STRIDER MOT EU-REGLER

Den norske knockout-loven er også i strid med gjeldende EU-regler. Norge har undertegnet en EØS-avtale som sier at vedtak fattet av EU skal i enkeltsaker kunne overprøve norske lover. Blant annet gjelder dette bruken av hjelm som EU har tillatt. Det store problemet er likevel ikke bruken av hjelm men hvor lenge en kamp kan utkjempes.  I EU-landet Sverige sier man at proffboksing er tillatt hvis kampen ikke overstiger 12 minutter. Cecilias kamper varer i 18 minutter effektiv boksing. Det betyr at hun heller ikke kan bokse i Sverige, ei heller de svenske proffene.

 

SNARVEIEN

Men uansett kan jo dette være snarveien å gå. At Regjeringen velger å si at eksisterende lovverk strider mot EU-regler og at den derfor kan settes til side. Det er den eneste muligheten jeg ser for at det kan bli gitt dispensasjon for en fullstendig frigivelse av proffboksing og andre fullkontakt kampsporter i Norge på et tidlig tidspunkt. 

 

Sittende regjering har også hatt denne muligheten men har hele tiden vært i mot av prinsipielle grunner.

 

Skjer ikke dette, tar det minst halvannet til to år for Cecilia Brækhus kan bokse her hjemme, kanskje enda lenger tid. Som jeg har sagt: tidligst høsten 2015 kan vi se Cecilia ta på seg hanskene i Norge. Og dette er lang tid for en proffbokser som før det må gå mange kamper mot mer eller mindre tøffe motstandere.

 

Solskjær sier nei til Molde

Ikke overraskende sa Ole Gunnar Solskjær nei til å bli landslagstrener. Og jeg tror heller ikke at han kommer til å fortsette som Molde-trener etter denne sesongen. Det er på tide å komme seg et hakk videre for Ole Gunnar - hvis han ikke vil gro fast i norsk tippeliga.

 

Mange av oss ser på Solskjær som en ung trener. Det er forsåvidt riktig,  men han har blitt 40 år etterhvert. Suksessen har vært formdidabel i Molde. To seriemesterskap står det enorm respekt av. I år kan han også vinne cupen. Likevel er ikke innsatsen i årets serie mye å rope hurra for. Starten var katastrofal. Skal han fortsatt være het som fotball-trener, bør han rett og slett ikke ta en sesong til i Molde. Hvorfor? Fordi årets sesong viser at heller ikke Ole Gunnar er en suksessgarantist og fordi at klubber i de øverste britiske ligaene vil være mer skeptiske til Ole Gunnar hvis han skulle få nok en middelmådig sesong i norsk serie. Statusen på norsk fotball er ikke  spesielt høy på øyriket.

 

Nå er tiden kommet for å tenke strategisk og egen karriere. Jeg tror at det eneste som kan få han til å ta nok en sesong i Molde vil være av familiære grunner. Kone og barn stortrives. Han vil nok derfor vurdere en kontrakt med en klausul om at den kan sies opp slik at han kan gå til en annen klubb hvis det kommer tilbud av interesse. Jeg vil dog stille meg undrende til det faktum at Molde FK vil gå med på en slik klausul. Neppe.

 

Alle regner som en selvfølge at Ole Gunnar forsvinner til England. Det er naturligvis mest logisk ettersom det er der han er mest kjent samt har sin erfaring både som spiller og som trener. Ferguson-skolen er ikke dum å ha på skrytelista. Men jeg tror at han også bør se til andre land. Hva med Tyskland? Vi får bare håpe på at ryktet til norske trenere ikke er så altfor ødelagt i Bundesliga-landet.

 

Hverken Rekdal eller Solbakken har hatt suksess i Tyskland. Rekdal har riktignok hatt suksess  som spiller, men ikke som trener. Ståle Solbakkens sesong i Køln går vel heller ikke inn i historiebøkene med positive fortegn. Den eneste som har trent lag med suksess i Tyskland er Jørn Andersen. Han var mannen som trente Mainz opp i 1. Bundesliga og til semifinale i den tyske cupen. Det er resultater det står respekt av. Men etter et kort opphold i Karlsruhe med ditto avskjedigelse, har også han slitt med å få seg en jobb. Det betyr at man fort blir glemt uten kontinuitet og resultater. 

 

Dette har selvfølgelig Solskjær skjønt. Hans manager, Jim Solbakken, har de siste dagene vært på rundreise til en hel del tyske toppklubber. Det ville forundre meg om han ikke hadde CV´n til Ole Gunnar i stresskofferten. Jeg tror nemlig at et treneropphold i en tysk storklubb hadde vært det ultimate for Ole Gunnar ved neste korsvei. Mye bedre enn eksempelvis en trenerjobb på andre divisjonsnivå i England.

 

Selv om han har en stor stjerne i moderklubben Manchester United, er det for tidlig å snakke om å ta over etter Moyes. Det er helt på det rene at hvis United forsetter slik de nå ha vist, blir det raskt et trenerskifte i Mancheser United. Men jeg er tvilende til at Ole Gunnar står øverst på ønskelista over aktuelle trenerkandidater.