hits

november 2014

Jim Solbakken har solgt spillere for en halv milliard. Misunnelse eller lureri?

Fotball-agent Jim Solbakken angripes av agent-konkurrenter, en tidligere ansatt som ikke fikk forlenget kontrakten med Solbakkens selskap samt en person i et fotball-blad som står oppført som markedsansvarlig og ikke journalist. Ingen norske klubber eller noen av de mange spillere som har nytt godt av Solbakkens kompetanse kommer med et negativt ord. Snarere tvert i mot: et stort flertall roser Solbakken opp i skyene. Hvorfor har ikke disse fått komme til orde? Solbakken har eksportert norske spillere for opp mot en halvmilliard norske kroner. 

Jeg har ringt Solbakken om denne saken. Han er skeptisk, også til undertegnedes agenda. Han sier:

-Jeg har ikke lyst til å si så mye mer om dette. Jeg har fått store problemer med å stole på norske journalister etter denne saken. Men jeg kan innrømme at det føles belastende og i mange tilfeller sårende, sier Jim Solbakken da vi tidligere i dag traff han på telefonen fra Tyskland. En tidligere snakkesalig Solbakken var unaturlig ordknapp.

På bakgrunn av det, har artikkelforfatteren måttet gå til andre kilder for informasjon samt at jeg baserer mine påstander på tidligere og eldre samtaler med Solbakken.

AGENDA: Jeg har før stilt spørsmål ved agendaen til kritikerne. Så langt føles kritikken som tynn. Den har gått fra å være direkte regelbrudd til å være umoralsk. Verken Norges Fotballforbund eller FIFA har noe å si på de overgangene som Solbakken har stått bak som agent de siste årene foruten en overgang: Overgangen til Hangeland hvor Solbakken ble ilagt en bot i Sveisterfranc tilsvarende om lag NOK 65.000. I den saken var det også en konkurrent(agent) til Solbakken som rapporterte Solbakken til FIFA. Saken ble diskutert. Solbakken valgte å betale boten for å få saken ut av verden. Men han aksepterte den ikke.

NORSK SUKSESS: I dag finnes det to norske agenter med internasjonal suksess. Det er Jim Solbakken og Tore Pedersen. Ingen av disse er medlemmer av agentforeningen som styres av advokatene Per Flod og Gunnar Martin Kjenner i Norge. Solbakken mener agentforeningen ikke har noe å tilføre hans virksomhet. Verken Flod eller Kjenner jobber spesielt aktivt som agenter. De har ikke, i alle fall offisielt, hatt spillere i sin stall på en stund. Flods siste spiller var John Carew. Rune Hauge uttalte i sterke ordlag at disse to ikke innehar nødvendig kompetanse som agenter. Han om det. Faktum er at verken Flod eller Kjenner er på reisefot over Europa for å pleie et kontaktnett, snakke med klubber, spillere og ikke minst speidere som det finnes uhorvelig mange av. Da blir det hele for teoretisk. Skal man ha suksess i denne bransjen må man være tilstede der det skjer. Det handler om en ting: Kontaktnett.

UMORALSKT KONTAKTNETT: Nettopp dette har Solbakken forstått. Etter å ha opparbeidet seg en bred kontaktflate i engelske klubber, begynte Solbakken å se østover. Han har i de siste årene opparbeidet seg veldig gode kontakter i tysk, belgisk og hollandsk fotball. Nå jobber han også med flere andre Europeiske land. Solbakken er stadig på reisefot. I de neste to ukene er han Europa rundt.  La meg derfor stille et hypotetisk spørsmål. Hva skal Solbakken gjøre hvis han får et spørsmål om Martin Ødegaard, en norsk spiller som hele Europa jakter på? Solbakken er IKKE Ødegaards agent. Men hvis han får spørsmålet, har han ikke lov til å si at han kan formidle kontakt til Martins pappa? Han gir en klubb nummeret til Ødegaards team. Og stiller eventuelt opp som rådgiver i en eventuell overgang eller bistår som agent for enten spiller eller norsk klubb på sikt. Mange mener at en slik måte å jobbe på strider mot reglementet.

Dette er også kjernen i kritikken mot Solbakken. Men er en slik problemstilling umoralsk?  Har han ikke, som Norges fremste representant for formidlig av norske fotballspillere, lov til å bruke et opparbeidet nettverk i arbeidet for å skaffe sitt firma inntekter? Å jobbe med nettverk på denne måten er høyst normalt og ikke minst lovlig i de fleste former for forretning. Man tilrettelegger mellom partene og man får en provisjon av den parten man skriver en kontrakt med. FIFAs eget system, TMS,  er en meget sterk faktor til at de fleste overganger foregår med fullt innsyn i pengestrøm og kontrakter. Og nettopp dette systemet ser det ut til at svært få har fått med seg.

FIFAS SIKKERHETSNETT: TMS er et datasystem i FIFA hvor all informasjon vedrørende en spillerovergang legges inn, både når det gjelder pengestrøm til å fra klubber samt spillere og ikke minst agenter. Alle signerte kontrakter legges ved, også agentkontrakter samt agentens provisjon. Hvis, jeg gjentar HVIS, noe av informasjonen ikke stemmer eller mangler, varsler systemet automatisk og en overgang blir ikke godkjent. I tillegg til dette sjekkes overganger manuelt. Nettopp derfor har FIFA her, i motsetning til en del andre idretter, kommet langt i å kontrollere fotballmarkedet. Men man vet også at der hvor det er mye penger involvert, foregår det også kriminalitet.

Det har ikke fremkommet verken påstander eller bevis mot at Solbakken bedriver kriminell virksomhet. Når man ser på oppslag, spesielt i fotball-bladet Josimar, føler jeg at reportasjene i sterke ordlag antyder dette. Også de senere tids reportasjer i andre medier kaster seg på denne karusellen. Den eneste sportsredaktøren jeg føler har tatt sine forbehold i sitt kritiske syn på Solbakken, er Nettavisens Roy Kvatningen i sin sportskommentar for noen dager siden. Og dette selv om Kvatningen også var og er kritisk mot Solbakken.

Men jeg har tidligere stilt spørsmål med agenda. Jeg gjør det igjen:

MARKEDSLEDENDE JOURNALIST: La meg først se på  fotballbladet Josimar. Artikkelen er etter det vi erfarer også, i tillegg til Lars Johnsen,  skrevet av Håvard Melnæs som etter det vi erfarer har jobbet med research til saken. Han har også i sterke ordlag på Josimars hjemmeside kritsert medier som ikke kaster seg på ballen med å kritisere Solbakken samt at han har stadfestet artikkelens innhold. På Josimar sin hjemmeside står han oppført som redaksjons og markedsansvarlig for magasinet. Redaktør er Frode Da Costa Lia. Dette betyr i praksis at Melnæs har store kommersielle interesser i at bladet selger og at hans arbeidsoppgaver således i er rettet mot annonsører og sponsorer samt journalistiske saker. Han har helt tydelig en dobbelfunksjon som fra journalisthold er sterkt kritikkverdig. Det svekker hans troverdighet. Og det svekker også Josimars troverdighet.

BALANSERT? Artikkelforfatter Lars Johnsen samt Melnæs i sine innlegg på skriver veldig godt, men hvor balansert er reportasjen i Josimar? Hvor er reportasjene og innspillene fra de som mener at Solbakken har rent mel i posen og som gir han full kreditt for en god jobb? Det finnes mange, ja jeg vil sågar si, en stor hovedvekt av disse. Melnæs skrev avsløringsboken om Se&Hør etter selv å ha jobbet der i en årrekke. Da han sluttet av forskjellige årsaker, avslørte han sin egen arbeidsgiver på en måte som kanskje ikke vitnet om lojalitet. Mitt spørsmål er: skrev han boken om Se&Hør for den journalistiske avsløringen eller for å markedsføre seg selv og tjene penger? Var han medforfatter og kommentarforfatter rundt artikkelen om Solbakken for å avsløre eller tjene penger som markedsansvarlig i Josimar? Er Melnæs en dyktig journalist eller drives han av kommersielle interesser? Og hvor moralsk er dette sett i lys av hva han mener om Solbakkens forretningsdrift? Er han noe bedre innenfor sitt fagfelt enn det han kritiserer Solbakken for?

DETTE ER FEIL: Solbakken har vært kritisk til Josimars tilsvarsplikt i denne saken. De påstår å ha jobbet med reportasjen i over et år. En dag før magasinet gikk i trykken, ga de Solbakken muligheter for tilsvar. Det var en 17 siders artikkel som krever tid å lese gjennom. Etter sigende nektet josimar å rette opp det som Solbakken mente var feil i artikkelen.

I følge Solbakken var dette blant annet:

1. Vegard Forren ble tvunget av Molde til å skrive under en agentkontrakt med Solbakken. Dette er dementert av Forren selv samt Molde

2. Jim Solbakken har representert Ole Gunnar Solskjær i en fotballforhandling både som spiller og manager. Dette dementerer både Solskjær og Solbakken. Det finnes ingen dokumenter som beviser dette. De har et sterkt og nært vennskap er en annen ting.

3. Ole Gunnar Solskjær har hatt eierandeler i Solution Management AS. Selskapet ble startet 2012 og har aldri hatt Solskjær som eier verken direkte eller indirekte.

4.Malick Dieuf, som driver akademiet i Afrika, har blitt intervjuet av Josimar. Dette medfører ikke riktighet. Josimar har aldri intervjuet mannen, bare sitert uttalser fra han fortalt via tredjemann.

5. Taslentspeider John Thorstensen har eierinteresser i det afrikanske fotball-akademiet under ledelse av malick Dief. Dette er direkte feil og Thorstensen har aldri vært på eiersiden.

6. I forbindelse med Mame Dieufs overgang til Manchester United påstår Josimar at Solbakken har drevet dobbeltspill. De påstår således indirekte at også Manchester United har gjort det samme. Er det trolig at verdens største fotball-klubb vil tillate seg slikt med hva det ville medføre av fare for klubben?

TIDLIGERE ANSATT: Og nettopp For å understreke Solbakkens manglende troverdighet og moral, kommer hans tidligere samarbeidspartner, talentspeideren John Thorstensen, på banen i VG. Etter det undertegnede erfarer hadde Thorstensen en provisjonskontrakt med Solbakken over en tre års periode frem til 2008. Kontrakten innhold var tuftet på å finne fotball-talenter i Afrika som kunne eksporteres til Europeisk fotball. Denne kontrakten ble etter sigende ikke reforhandlet fordi det fremkom kritikk mot Thorstensens av privat karakter  og som, etter det jeg erfarer, kunne være skadelig for Solbakkens selskap Solution AS. Dette førte til et betydelig inntektsfrafall for Thorstensen som etter de vi erfarer mottok opp mot tre millioner kroner samt personlig hjelp fra Solbakken.  Dette føyer seg inn i rekken av mulig agenda for å kritisere Solbakkens arbeidsmetoder, men etter det jeg erfarer kunne det vært lett for Solbakken å slå knallhardt tilbake mot Thorstensen, noe han altså har holdt seg for god til.

NORSKE SELSKAPER: Jim Solbakken har sine firmaer registrert i Norge og de drives som ansvarlige aksje-selskaper. Han kunne meget vel ha registrert disse selskapene i skatteparadis og på den måten unngått skatteinnbetalinger i Norge. Han har tidligere fortalt meg at han har valgt norske selskaper nettopp for at det skal være fullt innsyn i regnskaper både for myndigheter samt for Norges Fotballforbund.

VIKTIG FOR NORGE: Hva er så status: Jeg har snakket med mange av spillerne som Solbakken har jobbet for bla Nordtveit, Nielsen,  Elabdellaoui og Eikrem. Alle er veldig godt fornøyd med hva slags oppfølgning de får av sin agent, jobben han gjør, hvordan han tar vare på dem som spillere. Mange av de norske klubbene og disse har heller ikke noe galt om Solbakkens arbeid og metoder. Flere i Norges fotballforbund mener også at Solbakkens jobb sågar er viktig for norsk fotball. Faktum er at Solbakken med sitt kontaktnett er en meget viktig brikke i å få eksportert norske spillere ut i verden. Han har eksportert norske spillere til utenlandske klubber for opp mot en halvmilliard. Og ser man på landslaget, er spillerne til agentene Tore Pedersen og Jim Solbakken de som dominerer et lag som nå  ligger godt an til å kvalifisere seg til et EM i fotball. De samme, unge spillerne, var også de som regjerte banen når Norge viste seg frem i U21 EM for halvannet år siden.

Når det er sagt. Der hvor det sirkulerer store penger må det føres kontroll. Å påstå at agentbransjen er ren og moralsk vil være et totalt naivt bomskudd fra min side. Det er bra at Solbakken og andre agenter blir gått etter i sømmene. Det må de finne seg i. Basta.

Men det er også viktig for journalister at de ser på en mulig agendaen til sine kilder. Det er alltid farlig når konkurrenter eller tidligere forsmådde ansatte, som faktisk har sterke kommersielle interesser i samme bransje, får komme til orde og blir sitert ukritisk.

Samtidig er det slik at dersom man har regler å følge, og disse blir fulgt, er det reglene man må angripe, ikke personen, hvis man mener handlingen er feil enten på et moralsk eller en lovmessig grunn.

 

Nå skal fotballagent Jim Solbakken tas

VG skriver i dag at fotballagent Jim Solbakkens omdømme er skadet. Jeg stiller spørsmålet: er det fordi VG og tidsskriftet Josimar ønsker at det skal være det? Eller fordi de virkelig mener at det er det? Faktum er at Solbakken ikke har gjort noe beviselig ulovlig i de nevnte saker, ei heller at han noen gang er dømt i noen offentlig domsstol på bakgrunn av økonomiske årsaker. Det ligger heller ingen saker til behandling MOT Solbakken på bakgrunn av de saker som det referes til. For meg synes det derimot som om det er noen som irriterer seg over Solbakkens suksess og som prøver å sette en flink mann i et dårlig lys. Kan vi således konkludere med dårlig omdømme?

Å bruke et argument som at "siden ingen tror på det Solbakken sier, har han mistet sitt omdømme", blir dette for meg særdeles tynn suppe fra VG sin side. For en merkelig og lettvin påstand. Når de samtidig sier at Josimar, som har skrevet en 25 siders artikkel om Solbakken "konkluderer altfor lett", stusser jeg på hele saken. Dette blir for meg selvmotsigende.

Samtidig slår VG fast i kommentaren: "om Solbakken har gjort noe ulovlig, for det er langt i fra bevist, så er omdømme hans kraftig skadet."

Javel?

Ovenfor hvem? Norske klubber? Norske spillere? Utenlandske klubber? Norges fotballforbund?  Norske journalister? VG? Taper han og hans selskap penger på beskyldningene? ikke utenkelig.

Joda. Solbakken omdømme er skadet, men ikke fordi han har gjort noe ulovlig. Det er skadet fordi et tidsskrift har skrevet en sak basert på synsing av lovligheter samt at bla VG følger dette opp på en så lettvinn måte.

Herregud hvordan det må føles urettferdig for Solbakken! Igjen tør jeg stille spørsmålet om agendaen?

VG påpeker "at det må ryddes opp i bransjen og at det må være fullt innsyn." Dette er selvfølgelig veldig flott for oss journalister, men la meg komme med et kontraspørsmål. Hvilke bransjer i forretningslivet har fullt innsyn der hvor det handler om penger og kontrakter, ofte store penger. I henhold til norsk og internasjonal lov, hersker det i Europa full kontraktsfrihet som prinsipp dog begrenset av gjeldende lover og regler.

Solbakken har IKKE brutt noen regler verken nasjonalt eller internasjonalt. Det er fakta pr. i dag. I tillegg påstår Solbakken selv at saken om han er full av feil. Det ønsker han å ta til rettssalen. Greit nok. Men et prinsipp er ufravikelig:

Det er en journalist sin jobb å finne ut fakta, få tak i de hemmelige kontraktene. Ikke spekulere i dem på en slik måte at tredjemann lider.

"Men folk reagerer. Ikke spillere og klubbledere, der Solbakkken sjelden hører et kritisk ord, men blant kollegaer, tidligere ansatte og ledere i andre klubber. Og selvsagt pressen", skriver VG. Denne setningen står jo for seg selv. Bør det ikke ringe noen alarmklokker her? At de som ikke blir begunstiget, klager. Det vil i alle fall for meg som journalist vært grobunn for å sjekke agendaen nøye.

Samtidig kritiseres Ole Gunnar Solskjær for at han kjøper Solbakkens spillere, som blir karakterisert som "ikke gode nok". Betyr det at VG stiller seg bak enkelte røster som mener at Mats Møller Dæhli ikke er god nok for Cardiff? Og skal ikke Solskjær få lov til å benytte seg av en person han stoler 100 prosent på? Bare fordi de er venner?

Både Solskjær og Solbakken ser at det kan stilles spørsmål ved tett vennskapelig omgang og forretninger. Og ja: Spørsmålene må og skal stilles. Men dette er for meg en sak mellom de to som de sjøl må regulere.  Igjen: at venner opererer tett i forretningslivet er helt normalt i de fleste bransjer og IKKE ulovlig. 

Helt til slutt slås det fast det i at "en dom på Solbakken for urent trav også vil hefte ved Ole Gunnar Solskjær." Makan til påstand er det lenge siden jeg har lest. Her slår VGs kommentator fast et nytt prinsipp: Hvis kompisen din blir tatt for en kriminell handling, er du også kriminell.

Jeg har skrevet en blogg om Solbakken tidligere. Han er særdeles upopulær blant journalister. Det straffer seg. Jeg har hørt ledende sjefer i sportsredaksjoner si at Solbakken ikke vil få noe gratis av dem, at han er en usympatisk person de ikke kan stoie på. Jeg har hørt kritiske røster fra journalisthold mot hans person som jeg er forundret over men likevel ikke overrasket. Journalister har også følelser ovenfor menneskers adferd.  Jeg er derfor ikke overrasket over at han nå er fritt vilt og at det pågår en prosess som vil være tøff for Solbakken. Selv det minste overtramp vil bli påpekt.

For Solbakkens del håper og tror jeg at han har rent mel i posen. Hvorfor? Fordi jeg hater at folk blir behandlet urettferdig.

Når tankene, følelsene og gjerningene blir livsfarlige

Det går ikke å kjøre en motor uten drivstoff. Når grensen er nådd, kommer du ikke lenger. Når kreftene er slutt så er de slutt. Du sitter der, apatisk, redd, kraftløs og ønsker bare fred. Det er da noen må se deg, at du får hjelp. Hvis ikke, er tankene, følelsene og kanskje gjerningene livsfarlige.

"Hvorfor kan du ikke åpne brevene dine? Det er da så enkelt. Nå må du ta deg sammen. Ikke syns så synd på deg sjøl. Dette går ikke, du kan ikke holde på sånn. Det er jo bare å gjøre det."

Hvor mange av oss har ikke hørt disse frasene når det butter? Jeg har hørt de. Mange ganger. Butter gjør det for de fleste enten man vil innrømme det eller ikke. Hvorfor får så få hjelp? Hvorfor må de plages hele livet? Hvorfor velger altfor mange å ta sitt eget liv?

Er samfunnet blitt slik at vi ikke får gjort noe for folk som sliter? Offentlig psykisk helsevern er for de fleste synonymt med en til to timer hos psykolog i måneden hvor timene består av 40 minutters oppvarming og 5 minutters åpenhet - før man få beskjed om at nå er timen slutt. -Det kommer en ny pasient om 15 minutter, sier psykologen, stryker hånda over skjegget og er allerede i tankebanen på neste pasient. Han føyer glatt til at du kan få en ny time om tre uker: -Hva med torsdag den 26.nde klokka 11.00. Hvis ikke, må du vente ytterligere to uker. Går det?` På vei ut får du en giro på 400 kr - hvis du da ikke kan dra VISA-kortet i automaten?

-Det hjelper ikke å si fra. De gjør ikke noe uansett, sa 13-årige Odin. Og så tok han livet sitt. Tygg på de ordene. Det hjelper ikke å si fra.. Styrken i de ordene får meg til å gråte. Han var 13 år og ingen kunne gjøre noe. Sier man fra, skal man bli hørt.

Odin er ikke alene. Norge vasser i penger, men aksepten for at folk sliter, pakkes inn i fine ord og fiktive budsjetter. Kan ikke noen snart forstå at dette ikke handler kun om penger og bevilgninger men at det handler om omsorg, empati og det å skjønne at mange faktisk trenger hjelp? Dette er ikke bare en oppgave for staten men like mye en oppgave for de nærmeste, for venner, for arbeidsplass. Er det så vanskelig å forstå at vi trenger hverandre, at vi trenger noen som har tid.

Ja, tid. Det er det alt handler om: tid.

I motsetning til mange andre land med betydelig dårligere ressurser enn Norge, er familien og nestekjærlighet fra våre nærmeste i Norge snart fraværende. Familien har for mange blitt et stressmoment. Karriere, overtid, penger, bil, hus, prestisje, resultater. I mange ressursvake land blir de gamle tatt vare på av familien. I Norge blir de stuet vekk på gamlehjem. Men det er ikke bare de gamle som skal bli tatt vare på. Du, jeg, barna, ja alle fortjener å bli tatt vare på. Familie og venner må stå sterkere.

Hva er best? Å bli tatt vare på av de som er oppriktig glade i deg eller bli tatt hånd om av en iskald institusjon fordi de nærmeste har mer enn nok å stri med på egenhånd? Vårt norske velferdssamfunn er kaldt og upersonlig, hvor det å vise følelser eller være svak ofte blir sett ned på. Det skal da ikke være sånn?

Går det virkelig ikke an å gjøre noe med nestekjærligheten i dette landet hvor vi faktisk har alle muligheter?

Jeg har følt det på kroppen. Følelsen av bare å ønske ro. Ikke mer mas, ikke flere forpliktelser. Lysten på å avslutte alt. Jeg har følt det på kroppen både som voksen og som ung, ufjampete gutt på barneskolen. På barneskolen ble jeg mobbet fordi jeg kom fra en arbeiderfamilie som bodde fattigslig til, hadde utedo og ikke dusj. Jeg ble mobbet fordi jeg på barneskolen hadde dårlig koordinajson, var feit og ikke bra til å spille fotball. Tankene kom opp igjen med 13-årige Odins sjebne.

Jeg har også følt hvordan det er å ha medgang som voksen men hvor mobbingen, det å bli hånet, gjort narr av, alltid har ligget der fra barndommen av og hvordan det har preget min higen etter suksess og anerkjennelse. Jeg klarer fortsatt ikke å glemme personer fra barneskolen som gjorde meg redd og engstelig. Den dag i dag føler jeg et slags hat til noen av disse. Det liker jeg dårlig. Hva prøver jeg egentlig å si?

Mobbing setter sine spor.  Jeg har opplevd som voksen tøffe tider hvordan fallet fra øverste trinn pallen og ned i gjørma gjør deg til fritt vilt for noksagters onde tunger. Det gjorde vondt. Engstelsen, redselen dukket frem igjen. Følelsen av ikke å strekke til gjør noe med deg. Jeg har opplevd det å være fighter, det å prøve å reise seg, vise ansikt, det å jobbe med å få tilbake selvtillit, det å gi noe til andre. Jeg innrømmer at det har vært tøft.

Jeg er en mann i den siste perioden av middelalderen. Jeg er pappa til verdens beste jente på ni år som er alt i livet mitt. Hun gir meg grunn til å fighte. Styrken til dette kommer av at jeg har vært heldig. Jeg har opplevd stor kjærlighet og støtte fra min egen mor og far. Jeg har hatt fantastiske foreldre i ryggen som har øst av den største rikdom noen kan gi: Kjærlighet og omsorg. I en alder av 55 savner jeg dem hver eneste dag. De er borte nå. To vegger i livet er borte. Gråter.

Samtidig er jeg bare et menneske. For meg er livet som å gå i en stige: to trinn opp, et ned, fire opp, to ned, et opp, tre ned - men aldri komme seg til toppen og opp på taket. Jeg tror veldig mange har det slik.

Hvis jeg ser bort fra min egen selvmedlidenhet, er det noe som virkelig plager meg: Jeg har sviktet gode kompiser som kun har forsøkt å hjelpe meg. Det gjør vondt. Sånn skal det ikke være. Jeg har sviktet en nestekjærlighet som har gjort disse menneskene enda mer skeptisk til nye, gode gjerninger. Jeg hater å ha gjort det. Det var ikke meningen. Det er min plikt å forsøke alt jeg kan for å gjøre dette godt igjen.

For når alt kommer til alt, er vi bare mennesker med følelser. Vi gjør feil, vi sier ting vi ikke mener, vi gjør ting vi ikke burde gjort. Det er tankene våre som teller. Ikke nødvendigvis gjerningene. Men en ting er jeg sikker på: det er du og jeg som sammen med våre nærmeste og deres nærmeste igjen som kan gjøre samfunnet vårt bedre ved å bruke tid på hverandre for å prøve hverdagen bedre. Det er lov å gråte, le, snakke, klemme, kysse og holde rundt hverandre. Og det er lov å be om unnskyldning og innrømme at man er svak. Først da kan man bli sterkere.

Enten vi vil eller ikke: det er bare du og jeg som kan gjøre noe med oss.

Hvor bør Martin Ødegaard gå?

Hvilke klubb og hvilke land bør Martin Ødegaard gå til? Storklubber fra England, Nederland, Tyskland og Spania har meldt sin interesse for 15-åringen for SIF juvelen. Det er bare en hake ved dette her: han er 15 år og ikke myndig. Han er fortsatt en ung gutt i teknisk, fysisk og mental utvikling. Spørsmålet er: dreier dette seg om penger eller dreier det seg om sportslig utvikling og bør han i det hele tatt forlate Norge?

UTEN SUKSESS: I England har flere av storklubbene vist sin interesse. Mange unge nordmenn har reist over dit for å prøve lykken, de fleste den senere tid uten stor suksess. Håvard Nordtveit spilte som ung mann i Arsenal - og fikk ikke spille på toppnivå. Han ble blant annet utlånt til Spanske Union Deportivo Salamanca, men det ble heller ingen suksess. Joshua King kom som ung mann til Manchester United i 2008 men har vært i seks, derav fem britiske klubber,  siden den gang. Mats Møller Dæhli var også i Manchester Uniteds tropp men gikk via Molde til Cardiff og sitter nå på tribunen. Omar Elebdellaoi slet livet av seg i Manchester City, slet seg videre til Feyenoord i Holland og måtte til Tyskland og Braunschweig før han fikk fart på karrieren. Nå storspiller han i en av Hellas beste klubber og storpsilte senest i går i CL.Det er faktisk få nordmann som har hatt suksess i internasjonal fotball ved å gå som 18-åring ut i Europa. En av dem er Jørn Andersen i Bundesliga. Han ble tross alt første utenlandske toppscorer i den tyske ligaen noensinne. Og vi må vel også si at John  Carew har hatt en fin karriere. Men ingen av disse har hatt Ødegårds supertalent.

STØRRE TALENT? Spørsmålet jeg stiller er om Ødeaard er så enormt mye større talent enn de andre nevnte nordmennene? Ja, han er nok et hakk over. Er det dermed slik at han lekende lett kan spasere inn sammen med Ronaldo og ta en plass blant Real Madrids 11 toppstjerner i en alder av 16 år. Beklager, jeg har mine tvil. Men det er heller ikke tema. Spørsmålet er mer hvor gode Spanjolene, både Barcelona og Real Madrid, er til å utvikle spillere. Vi snakker tross om en unggutt som skal UTVIKLES til å bli en spiller i verdensklasse, noen han er allerede men KUN på sitt eget alderstrinn.

SETT MED IDRETTSØYNE: La meg sette Ødegaard inn i en normal idrettslig sammenheng. Rent fysisk er han betydelig mer utviklet enn 15 åringer flest. Han er mer som en 18-åring i kroppen. Rent mentalt er han også en relativt voksen kar. Men han skal fortsatt utvikles. Se på andre idrettsgrener. Hvor mange 15-åringer finner man i toppen i voksen-klasser i friidrett(løp, hopp, kast), hvor mange langrennsløpere, hvor mange styrkeløftere, hvor mange håndballspillere, hvor mange kamsportutøvere. Vi finner mange i andre idrettsgrener som både fysisk og mentalt er på Ødegaards nivå, men dette holder ikke til å hevde seg blant de beste rett og slett fordi de fortsatt skal utvikles.

STØRRE OG STERKERE:Det jeg prøver å si er at Martin Ødegaard fortsatt har en ung kropp som skal bli større og sterkere samt at han i en alder av 15 år ikke har nødvendig erfaring. Han har fortsatt en kropp og et hode i utvikling og på denne veien kan det skje mye, ikke minst skader.  Det er uhyre viktig at han på alle måter kommer i kyndige hender slik at treningsdoser og treningsmetoder står i stil til hvor han er NÅ med et klart mål om hvor han skal. Han er IKKE en voksen mann. Punktum finale.

UTVIKLINGSMULIGHETER: Hva bør så Ødegaard se etter? Jeg synes han skal se på hvilke klubber som kan gi de beste utviklingsmulighetene, som har det beste støtteapparatet, som har størst kontinuitet i treneransettelser, som viser forståelse for ungguttens unike talent og som kan la han spille fotball. Jeg tror nemlig at Martins ego vil bli betydelig svekket hvis han ikke får spille. Å sitte på benken eller kun bli en av mengden vil bli en vanskelig bit rent mentalt. Han er vant med å få oppmerksomhet, vant med å få spille, vant med å være en av gutta. Får han ikke det, kan det ødelegge mer enn det gavner.

IKKE SPANIA, IKKE ENGLAND: På bakgrunn av dette er jeg usikker på både spansk og engelsk fotball. Unge nordmenn har beviselige slitt i England. I Spania er nivået på de to beste klubbene skyhøyt og selv om alle lovpriser den ulisensierte treneren Zidane, har jeg en dårlig magefølelse. Når det er sagt. En slik sjanse til å gå til en storklubb bør han neppe la gå fra seg. Nederland og Ajax er også nevnt, men hvorfor det når man kan se til Tyskland. La meg forklare:

VIKTIG VALG: For 14 år siden tok man på forbundshold et viktig valg i Tyskland. Klubbene ble pålagt å utvikle egne talenter. Det har resultert i et landslag som er verdens beste med en haug av gode UNGE spillere. To storklubber i Tyskland har vist sin interesse for Ødegård. Det er Bayern München og det er Dortmund, begge lag med særdeles gode trenere som har sittet i jobben lenge. De viser kontinuitet. Begge lag har hevdet seg internasjonalt, og begge har gjort det bra i egen liga selv om Dortmund sliter litt om dagen. Begge klubber har gode utviklingsmuligheter med skyhøy tysk kompetanse i støtteapparatet. I tillegg er det fulle stadioner hver eneste helg med fantastiske 81.000 på Dortmunds hjemmebane som hyller de gule og svarte. I Bayern er det knallhard konkurranse om plassene, men det er beviselig lettere i Dortmund som virkelig trenger en kreativ spiller i Marco Reus klasse og som erstatter etter både Lewandowski og Götzte.

DORTMUND: Et eller annet sier meg at Dortmund måtte være det perfekte valg for Ødegaard. Tysk fotball, tyske treningsmetoder, tysk mentalitet, har vist seg å passe som hånd i hanske for norske spillere. Se blant annet på Håvard Nordtveit, Moa(når han var i Hannover), Håvard Nielsen i Braunschweig, Per Ciljan Skjelbred i Hertha Berlin(ikke HSV) for å nevne noen. Jo, Ødegaard vil kanskje ikke tjene så mye penger, men dette vil være det perfekte springbrett ut i den store verden.

KLOK: Martin Ødegaard er heldig. Han har en klok familie i ryggen. Og en far med kompetanse. De bruker tid til å sondere terrenget. De flotter seg ikke, er ikke breiale, har et godt forhold til journalistene, og de skjønner at de sitter på en unik juvel. Samtidig har Martin hatt en flott klubb å boltre seg i og som har gitt han muligheter. Strømsgodset fortjener å få litt tilbake de også når en ny spillerkontrakt skal signeres for Ødegaard. Det er vel derfor det er viktig at han signerer senest i overgangsvinduet neste sommer.

At det også dreier seg om penger, er jeg overbevist om, men jeg tror ikke fokuset ligger her. De store pengene kommer først når han etablerer seg i Europas toppsjikt. Der er han ikke enda selv om noen ivrige journalister påstår så.

Til syvende og sist er dette Martins egen fortjeneste. Han har trent med ball siden han kunne gå og har ofret alt for det han liker aller best her i verden: Å spille fotball. Det håper vi han vil glede oss med i mange år men det er, tro det eller ei, avhengig av de valg han gjør nå. Både sportslig og økonomisk.

Har fyllekjøringen reddet Northugs karriere?

Var fyllekjøringen det som tente Petter Northug? Redder fylla karrieren hans? Er det nå han skal vise verden at han er den beste av de beste? Har skyhøy promille gitt Petter nødvendig inspirasjon? I den siste tiden har det for øvrig haglet med kommentarer rundt Petters avtale med NSF. Jeg sier det rett ut: mange kommentatorer mangler generell kunnskap og forståelse. Coop, NSF og folka rundt Petter gjør bare jobben sin.

Først fyllekjøringen: Petter har de siste to årene vist at han mangler energi og lyst. Han var rett og slett ikke motivert lenger. Etter den fatale fyllekjøringen skjedde det noe. Han fikk gnisten tilbake. Han innordnet seg et knallhardt treningsregime. Han har ikke trent bedre, og sett bedre ut, noensinne.

Det er akkurat som om han vil hevne seg selv. Petter hevner Petter....

Men se bakteppet: Petter Northug har blitt hengt ut for hele Europa, blitt trakassert og spottet, gjort narr av og hånet av alle forståsegpåere. Hva er Petter Northug bygd av? Hva om han blir VM-kongen? Hva om han vasser i gull etter Falun? Jeg sier: se vekk fra det han har gjort, se heller på hva han gjør. Mannen må jo være uhyre sterk.

Konklusjon: han må jo være en meget interessant person for psykologer.  Petter Northug fremstår som mer og mer merkelig og mer og mer unik.

Samtidig er jeg forundret over noen av de siste dagers kommentarer. I det ene øyeblikket blir Norges Skiforbund beskrevet som griske og slue, i neste øyeblikk Coop. Jeg leste i dag en kommentar om Coop, Petter Northugs hovedsponsor.  De ble hudflettet. De blir beskrevet som en organisasjon som går på tvers av sine egne prinsipper og som ikke har tanke for idretten i Norge. Men kan noen fortelle meg hva en toppsjef i et stort selskap skulle gjøre hvis han ikke tenkte på det beste for det selskapet han er satt til å lede? Coop har en to-sifret millionavtale med Northug som ikke er ulovlig på noen som helst måte. Klart de ønsker å få mest mulig tilbake. Klart at toppsjefens plikt, både i ord og gjerning, er å jobbe for best mulig resultat av en inngått, lovlig avtale. Er det så vanskelig å forstå at de ønsker å få solgt en allerede ferdig Northug-kolleksjon FØR sesongen er slutt og at de vil få mest mulig ut av investerte penger. Coop driver vel ikke veldedighet?

Det samme gjelder for Norges Skiforbund. Hvis de ikke la føringer på Petters opptreden i sesongen, hadde de brutt både nasjonale og internasjonale regler og ikke tatt vare på egne interesser.  I NSF som i Coop,  sitter det flinke ledere som er satt til å gjøre en jobb på best mulig måte for egen arbeidsgiver. Skal de få kritikk for dette?

Hva med å se ting i perspektiv, folkens?

Nei, dette handler like mye om å koke suppe på en spiker som å komme med sakelige kommentarer;  La meg ta et eksempel: Her om dagen leste jeg at landslagstrener Vidar Løfshus sa at han planla sesongen uten Petter Northug på laget. Hva annet skulle mannen si da? Ingen avtale var skrevet, Petter er ikke en del av landslaget, og det er ikke engang sikkert at han klarer å kvalifisere seg.  Har ikke en mann som Løfshus rett til å fortelle fakta?

Hva så med Petter i dette her? Han er ikke 20 år lengre. Er det så vanskelig for oss å forstå at han ønsker å tjene penger på slutten av karrieren sin? Selv ikke Petter vet med sikkerhet at resten av karrieren vil bli like suksessfull som den har vært. Det eneste jeg føler meg sikker på er at han ikke blir noen ny Oddvar Brå som holder på til langt over 40.

Det som har skjedd her i saken rundt Petter Northug er helt normal praksis i forretnings og organisasjonsliv.  Slik tautrekking skjer daglig, bare med mindre fokus fra media. For ofte mister kritikerne perspektiver uten å ha nødvendig viten samt forståelse for forretningsverdenens prinsipper. Det er nettopp det dette dreier seg om for alle involverte parter: Forretning og penger. Store penger.